Louis Moe – norske funny animals fra 1800-tallet
26. mai 2011 § 3 kommentarer
Visste du at det fantes en norsk tegner, endatil av samme årsmodell og fra samme landsdel som Theodor Kittelsen, som alt mot slutten av 1800-tallet gjorde seg bemerket med funny animals-tegninger og -tegneserier? Ikke jeg heller (Evt: Jaså, din smartass?). Ikke før jeg leste om ham i et forord av Olav Norheim, tidligere redaktør for Norsk Barneblad. Tegneren het Louis Moe (1857–1945), og under ser du noen av tegningene hans:
Først en liten omvei: Noe av det jeg elsker aller mest med jobben min, er muligheten til å stadig komme borti nye interessante temaer og stoffområder. Et av de faste oppdragene mine som bidrar til det, er jobben for bokserien Donald Duck: De komplette årganger. Bokserien samler hvert eneste Donald-blad som er utkommet i Norge, i kronologisk rekkefølge, helt fra starten i 1948 og fremover. I hver av bøkene er det et snaut ti sider langt forord, som det er min jobb å skaffe og redigere. Derfor kommer jeg altså stadig borti nye personer som skriver interessant og lesverdig om sitt forhold til Donald eller ulike temaer som berører universene fra Donald-bladene.
Nå vel, Norheim skrev altså om Louis Moe, eller Louis Maria Niels Peder Halling Moe som hans fulle navn var. Sammenhengen med Donald er først og fremst funny animals-stilen, Louis Moes opphold og popularitet i USA, og det hypotetiske spørsmålet: Kan Walt Disney i sin barndom ha sett Louis Moes funny animals-tegninger og latt seg inspirere av de morsomme tegningene av antropomorfe dyr? Det er selvsagt helt hypotetisk, og Louis Moe var for øvrig slett ikke den eneste som tegnet slike tegninger (selv nevnte Theodor Kittelsen ga ut sin Har dyrene sjel?). Likevel er det en besnærende tanke, spesielt med tanke på hvor utbredt funny animals-stilen (det er riktigere å kalle det en stil enn en sjanger) har blitt i Vestlige tegneserier og -filmer.
Louis Moe tegnet for øvrig slett ikke bare i funny animals-stil. Mange av illustrasjonene hans, som noen i utvalget over, er i et langt mer mytisk og nasjonalromantisk landskap à la Kittelsen, med alver, feer, drager og andre elementer som i dag ofte får merkelappen «fantasy» (en betegnelse som selvsagt er av mye nyere dato). Noen av illustrasjonene har også et mildt erotisk tilsnitt. Han viser i mine øyne en sterk evne til å vekke mange av stemningene og skikkelsene fra folkediktningen til live på en frisk og personlig måte. Moe har imidlertid havnet ganske i skyggen av Kittelsen i ettertid, uvisst av hvilken grunn. De to delte for øvrig en utstilling i Arendal, Moes fødeby, for noen år siden. Ellers har det faktisk vist seg ganske vanskelig å finne noe særlig av Moes illustrasjoner eller egne bøker i nyere utgivelser, med unntak av et par av hans barnebøker som Samlaget ga ut på nittitallet. For å se et bredt utvalg av illustrasjonene hans i ulike stilarter vil jeg anbefale boken det er bilde av over, Louis Moe og hans kunst (1949), en paperback som ennå finnes på Deichmanske bibliotek.
Hans Ivar Stordals blogg 
Jeg liker bloggen din!
Tusen takk, man gjør så godt man kan:)
Fantastisk samling.
Kærlig Hilsen
Heidi Nielsen
Danmark.