Scott McCloud – en hyllest til en tegneseriepioner
1. juni 2011 § 2 kommentarer
Denne uken er den amerikanske tegnserieviteren Scott McCloud (blog) på norgesbesøk for å holde keynote-foredrag på konferansen EuroVis 2011, en konferanse om visualisering av data. Jeg er dessverre ikke i Bergen for å høre ham, men jeg tenkte å benytte anledningen til å hedre ham. I et senere innlegg vil jeg prøve å nevne noen nyskapende digitale tegneserier jeg har kommet over i det siste, siden det forekommer meg at det er en fin måte å gjøre stas på McCloud på.
Selv om det nok har skjedd store forandringer det siste tiåret, er tegneserier fortsatt ganske stusslig representert i akademia. Jo visst finnes det enkelte studier av tegneserier her og der, men som oftest er dette i form av eksotiske innslag der en tegneserie tar den naturlige plassen til en litterær bok eller en film, og studeres på litteraturens eller filmens premisser. Dette er delvis fordi det ikke har eksistert noe særlig eget «akademisk språk» eller underbyggende teori å diskutere tegneserier med. Med dette i bakhodet er Scott McClouds bok fra 1993, Understanding Comics, et svært banebrytende verk. Her analyserer nemlig McCloud tegneseriemediets enkelte bestanddeler, trekker opp prinsipielle skillelinjer og slektskap til andre medier, etablerer en definisjon for hva tegneserier er, samt et teoretisk rammeverk for hvordan tegneserien fungerer. Det mest banebrytende med verket er selvsagt at det, som passende er, er utformet som en tegneserie. Dette gjør at han ikke bare forteller om mediets uendelige muligheter, men også viser dem i praksis. Noen av temaene han er inne på er visuell ikonografi, tid/bevegelse og leserens eget bidrag til å fylle inn handlingen mellom rutene.
Utdrag fra Understanding Comics, om ulike ord-bilde-relasjoner
Noe av det jeg selv hadde mest glede av i boka, er McClouds inndelinger av ulike typer ord-bilde-relasjoner og ruteoverganger. Dette er et av de beste eksemplene på at McCloud bygger opp en type teori som er ganske unik for tegneserier (mulig den første også relaterer til film), og som gjør det mulig å analysere og diskutere tegneserier på en ny måte. De ulike formene for ord-bilde-relasjoner er:
1) Word specific, where «pictures illustrate, but don’t significantly add to a largely complete text.»
2) Picture specific, where «words do little more than add a soundtrack to a visually told sequence.»
3) Duo-specific, where «both words and pictures send essentially the same message.»
4) Additive, where «words amplify and elaborate on an image or vice versa.»
5) Parallel, where «words and pictures seem to follow very different courses– without intersecting.»
6) Montage, where «words are treated as integral parts of the picture.»
7) Interdependent, where «words and pictures go hand in hand to convey an idea that neither could convey alone.»
Som dere sikkert skjønner, er bildet over et eksempel på nummer 3, en type som vanligvis ses ned på av rutinerte tegneserielesere. De ulike typene av ruteoverganger McCloud definerer, er som følger.
1) Moment-to-moment (one subject over a short period of time)
2) Action-to-action (one subject, longer period of time)
3) Subject-to-subject (different subjects, same scene)
4) Scene-to-scene (change of scene)
5) Aspect-to-aspect (“aspects of a place, idea, or mood”)
6) Non sequitur (theoretically, no connection at all)
På basis av disse siste oppdelingene klarer f.eks. McCloud å vise matematisk hva som skiller mange typiske japanske tegneserier (manga) fra de vestlige tegneseriene, nemlig en langt hyppigere bruk av type 5, aspekt-til-aspekt-overganger, der tegneren lar «kameraet» (ser du hvordan filmspråket henger igjen?) falle på ulike objekter, personer og detaljer i en scene, mer for å sette en stemning enn for å formidle en handling eller et tidsforløp.
Hvis et norsk forlag skulle få ut fingeren og bestemme seg for å gi ut dette verket på norsk, så ville det være en ren glede å få bidra på en eller annen måte.
EDIT: Se McCLouds foredrag om tegneseriemediets muligheter på TED-talks.
Hans Ivar Stordals blogg 
[…] Her er tre interessante (om enn ikke nødvendigvis vellykkede) eksperimenter, til ære for Scott McClouds […]
[…] bildeoverganger og ord-bilde-relasjoner, og hvordan disse påvirker historiefortellingen (takk til Scott McCloud for å ha etablert denne […]