Richard Rohr: Veien til helhet
8. september 2016 § Legg igjen en kommentar
All åndelig vekst går gjennom nederlag og lidelse, mener Richard Rohr. Men det perfekte vil han ikke streve etter.
Dette intervjuet ble gjort i februar 2016 og først publisert i bladet Tørst 1/2016, en utgave med temaet «Sammenheng: Hverdagen, troen og idealene». Tørst blir utgitt av Areopagos. Foto var ved Steve Pavey.
Richard Rohr. Foto: Steve Pavey/Hope In Focus
– Hvis ikke religionen din gjør deg i stand til å omfavne mer og mer – ha mer nåde, medfølelse og tilgivelse – så har du ikke rett religion. I beste fall har du det bare i navnet, sier fader Richard Rohr. Presten, forfatteren og foreleseren fra USA leder det økumeniske senteret «Center for Action and Contemplation» i Albuquerque i New Mexico.
Selv om både han og senteret har røttene dypt plantet i den katolske fransiskanerordenen, har han alltid strukket hendene ut til andre religiøse og filosofiske tradisjoner.
– Da katolikker og protestanter skilte lag, handlet det mye om stammehevdelse og språk. I vår tid har globaliseringen gjort underverker for de troende. Nå er det ikke lenger mulig å tro alle løgnene om hverandre – med mindre man virkelig vil!
HELHETLIG LIV. Gjennom nesten 50 år har Rohrs virke sirklet rundt det å hjelpe mennesker å leve helhetlige liv, der handling og bønn går hånd i hånd. Han la merke til at mange religiøse miljøer har en slagside: Enten innover i bønn, meditasjon og kontemplasjon, eller utover mot misjon, nestekjærlighet og aktivisme.
– Dette kunstige skillet var grunnen til at jeg startet Center for Action and Contemplation, forteller Rohr. – Det viktigste ordet i navnet vårt er verken action (handling) eller contemplation (kontemplasjon). Det er det lille ordet and (og)! For vi trenger begge deler like mye, sier Rohr, og legger til:
– Prinsippet vårt er: Du tenker deg ikke til et nytt levesett – du lever deg til et nytt tenkesett.
– Går det egentlig an å leve et helhetlig liv?
– Livet vil definitivt alltid være underveis. Men det er ikke tilfeldig at ordene for «hel» og «hellig» har samme rot. Vandringen mot Gud er altså en vandring mot å bli hel.
ÅNDELIG BEKREFTELSE. I Norge har Rohr hittil vært mest kjent som medforfatteren av boken Enneagrammet, om de ni personlighetstypene. Han tror slagsiden mot enten handling eller kontemplasjon ofte har mer å gjøre med temperament enn teologi.
– Vi søker gjerne åndelig bekreftelse for det vi selv trekkes mot. Introverte mennesker foretrekker gjerne religion i form av «indre åndelighet», som bønn og meditasjon, mens «gjørerne» tilvarende vil gå i motsatt retning. Kunsten er å forene de to.
Rohr presiserer at kirken som helhet skal ivareta balansen mellom ulike individer:
– Det er mye lettere for den enkelte hvis det kristne felleskapet en tilhører, har en viss troverdighet på begge områder. Å finne sin egen balanse i et ubalansert miljø kan være veldig vanskelig.
NÅR LIVET SPRIKER. Rohr har lang erfaring med retreater og åndelig veiledning. Han sier at mange oppsøker senteret fordi de opplever et sprik mellom idealene sine og det faktiske livet, men at det gir ulike utslag fra person til person.
– Nesten all ny overbevisning begynner med å anerkjenne et problem i sitt eget liv. En introvert innser kanskje behovet for faktisk å elske konkrete mennesker, ikke bare bøker og ideer, mens en ekstrovert kan føle seg tom og overfladisk. Mange lengter etter en fordypning.
Rohr tror at denne lidelsen, der vi ser at vi ikke strekker til, er helt nødvendig å gå gjennom.
– Prosessen blir som å en trekke en gummistrikk bakover; det kan gi oss et nødvendig dytt i motsatt retning.
Rohr sier at de fleste kristne er opplært til å føle skam og se ned på oss selv:
– Skam er bare bortkastet energi som verken tilfredsstiller Gud eller hjelper oss det minste! I stedet kan vi bruke manglene våre til det jeg kaller å falle oppover: Vi vokser mye mer åndelig av å falle, av å begå feil, enn av å gjøre alt rett hele tiden.
GLEM DET PERFEKTE. Ifølge Rohr er vår søken etter det perfekte ofte det godes største fiende.
– Dualistisk religion prøver å eliminere det onde, og historien har vist hvor ille dette har gått. Men det gode opererer helt annerledes: Det tar opp i seg det onde og overvinner det ved å omdanne det til noe godt.
Selv Bibelen er til stor del fylt med dette mønsteret, påpeker Rohr:
– Vi finner krig, synd, hor, folkemord og forræderi, side om side med vidunderlige og livsforvandlende passasjer. Det negative – problemer, nederlag og fall – alt det finnes allerede i teksten. Jesus kom ikke for å fjerne dette fra livet, men for å vise oss hva vi skal gjøre med det.
RESTEN AV UKEN. Rohr gjør sitt beste for å understreke hvor viktig han mener dette er:
– Vi bruker så mye energi på å prøve å gjøre kirkene våre tvers gjennom pene og pyntelige, men så vet vi ikke hvordan vi skal ta med dette ut til verden. Målet er jo resten av uken: Hvordan du klarer å elske og knyte bånd til de rundt deg, handle godt og vise omsorg for verden.
Gudstjenestene søndag formiddag synes han ofte ser ut til å holde folk nøyaktig der de er:
– Noe av problemet er at vi har lært folk å leve i verden, men gå til kirken, i betydningen møte opp til gudstjeneste. Jeg sier heller: Vi må leve ut kirken og gå til verden – da forlater man egentlig aldri kirken. Som Frans av Assisi sa: «Hele verden er mitt kloster.».
RICHARD ROHR (f. 1943)
• Fransiskanerprest, forfatter og foredragsholder
• Grunnlegger av Center for Action and Contemplation
• Forfatter av en rekke bøker, deriblant «Å falle oppover» (St. Olav, 2015), «The Naked Now» og «Dancing Standing Still»
• Medforfatter av boken «Enneagrammet – sjelens ni ansikter» (Verbum)
• Sluttet i 2013 å reise utenfor New Mexico
CENTER FOR ACTION AND CONTEMPLATION
• Senter for åndelige studier og veiledning i Albuquerque i New Mexico, stiftet i 1986
• Rotfestet i katolsk identitet, men uttalt engasjert i dialog med andre åndelige tradisjoner
• Opprett nylig Living School, et toårig program som kombinerer nettundervisning med komprimerte forelesningsperioder
Oversatt ny bok av Tomas Sjödin: «Det er mye man ikke må»
24. april 2015 § Legg igjen en kommentar
Den svenske forfatteren Tomas Sjödin kan i dag legge en ny bok til sin liste over norske utgivelser: hans nyeste Det er mye man ikke må. Denne er også oversatt av undertegnede, i likhet med hans forrige Mens du hviler. Den nye boken har ikke ett enkelt tema, men består av 77 kortere tekster Sjödin opprinnelig har skrevet som fast spaltist for sin lokale avis Göteborgs-Posten. Det betyr at boka egner seg godt for å lese korte stykker nå og da, kanskje som en slags andaktsbok eller nattbordbok.
Forlaget skriver på omslaget:
Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom, eller som en leser skrev: «En god spaltist beskriver noe man allerede visste, men ikke har tenkt på.» Kanskje er det nettopp derfor Tomas Sjödin er blitt en høyt verdsatt skribent. Det er mye man ikke må inneholder 77 refleksjoner hvor det særlig er tre temaer som går igjen: tiden, kjærligheten og troen. Sjödin protesterer mot prestasjonssamfunnet og alt- vi-må-rekke-før-vi-dør-jaget. Han beskriver kjærlighetens gode krav og viser hvordan troen leter seg inn i alle livets kriker og kroker og alltid er en del av det hele.
Jiro Taniguchi – manga med vestlig touch
4. november 2014 § Legg igjen en kommentar
Denne artikkelen ble først publisert i nett-tidsskriftet Empirix sent i oktober 2014.
Min fars dagbok er nå tilgjengelig på norsk fra Minuskel forlag, oversatt av Magne Tørring og med etterord av Morten Harper.
Blant norske tegneseriefeinschmeckere forbindes gjerne japanske tegneserier, manga, mest med masseprodusert underholdning. Kanskje må den stereotypien bære noe av skylden for at norske lesere har måttet vente helt til nå på en norsk utgivelse av Jiro Taniguchi (f. 1947). Tegneseriekritiker Morten Harper karakteriserte iallfall de norske forlagenes forsømmelse som «en god kandidat til 2000-tallets pinligste forlagsskandale» i Le Monde Diplomatique i fjor.
Nå er imidlertid ventetiden over, for denne uken kommer den svært personlige oppvekstskildringen Min fars dagbok ut på Minuskel forlag. Den forteller historien om en middelaldrende mann som vender tilbake til barndomsbyen sin for første gang på 15 år for å delta i farens likvake, og gradvis utvikler han et nytt blikk på oppveksten sin og faren. « Read the rest of this entry »
«Avstandsforhold» slippes i dag
5. november 2013 § Legg igjen en kommentar
Forsiden på Avstandsforhold, design av Frode Bo Helland
Som tidligere omtalt her har jeg jobbet som frilans redaktør for boken Avstandsforhold, en samling essayer, reportasjer og portretter om temaet verdighet. Boka kommer ut i dag, i forbindelse med 30-årsjubileet til Digni, bistandsorganisasjonen som står bak boka. Den gis ut på Luther Forlag. Jeg er veldig spent på mottakelsen, for samtidig som jeg innser at verdighet kanskje ikke er et veldig spenstig eller «sexy» ord, så har jeg personlig hatt utrolig stort utbytte av å dykke inn i tematikken sammen med den andre redaktøren og igangsetteren Kåre Eriksen.
Det har også vært en luksus å få med så mange dyktige bidragsytere som har strukket seg for å levere tekster med stor spennvidde og høy kvalitet. Personlig fikk jeg mye ut av Ellen Merete Wilkens Finnseths undrende tekst om Frans av Assisi, Patrik Hagmans tekst om hvordan kirken kan handle politisk med integritet, Geir Gulliksens personlige utforskning av egen og andres sårbarhet, Thomas Hylland Eriksens analytiske blikk på giverens makt og Erik Solheims flammende Jesus-fremstilling, bare for å nevne noen.
Kanskje får jeg anledning til å skrive mer om bokas mottakelse senere, men foreløpig nøyer jeg meg med å gjengi begynnelsen på bokas innledning:
Blikket møter deg hver dag. Et par øyne. Det er ikke nødvendigvis bedende, men det er et blikk som insisterer. Det sier: «Jeg finnes. Hva har du tenkt å gjøre med det?» Et lite barn med store øyne. Hudfargen, klærne og omgivelsene forteller deg at bildet er fra et annet sted. Et fattig sted. Du liker dette blikket, selv om det også er litt ubehagelig. Det minner deg om at verden er urettferdig. Det hjelper deg til å sette pris på det du har. Du gir litt penger til organisasjonen som har sendt deg bildet. Da har jeg i hvert fall gjort litt, tenker du, og plukker ut brie og aprikossyltetøy fra kjøleskapet.
Kanskje er det slik de fleste av oss møter bistandsarbeid. Barnet på kjøleskapet, kalenderen fra bistandsorganisasjonen, tv-aksjonen. Bilder og hendelser som skal få oss til å stoppe opp et øyeblikk, spandere en tanke og gjerne litt penger. Såpass må vi kunne avse. Ikke at det mangler kritikere. «Avlat!» roper de. Ja, for gjør vi ikke dette først og fremst som en symbolhandling, for å bøte på den dårlige samvittigheten vår? Det kan være uutholdelig å se på fjernsynsbilder av kjendiser med afrikanske spedbarn i armene. Det føles bare ikke troverdig. Det er falskheten kritikerne reagerer på. Den dårlige samvittigheten er umettelig. Så hvor mye skal vi bidra med? Alt eller ingenting? Det månedlige beløpet bistandsorganisasjonen foreslår? Eller handler det kanskje om noe helt annet?
Vi har kalt denne boken Avstandsforhold. Tittelen spiller på et av bokens viktigste mål, nemlig å gjøre kampen mot fattigdom og urettferdighet personlig. I en tid da naiviteten ved å ønske «å redde verden» er lett å latterliggjøre, synes vi det er på tide å spørre: Hva er egentlig vår plass i denne kampen? Oss vanlige middelklassenordmenn som føler på «den rikes ubehag»: Finnes det en annen måte å tenke om dette på, noe som går utover det å gi en hundrings til tv-aksjonen og kjøpe rettferdig kaffe?
Forsatsen på boka
Boka kan kjøpes direkte fra forlaget (se lenke over), bestilles hos alle bokhandlere og ellers kjøpes på nett fra f.eks. Adlibris, Norli, Haugenbok, Ark og sikkert flere andre.
Bokredaktør for «Avstandsforhold», en essaysamling om verdighet
3. september 2013 § 2 kommentarer
Det siste halvåret har jeg jobbet som redaktør for et spennende bokprosjekt for Digni, en paraplyorganisasjon for de fleste kristne bistandsorganisasjonene. I forbindelse med Dignis 30-årsjubileum har deres kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen dratt i gang en svært lite jubilerende og selvforherligende jubileumsbok. Boka har i stedet tatt form av en relativt dyptpløyende essaysamling om temaet verdighet – et svært sentralt begrep innen bistand (og som også har gitt organisasjonen sitt navn).
Tittelen på boka blir «Avstandsforhold». Tittelen spiller på et av bokas viktigste mål, nemlig å gjøre kampen mot fattigdom og urettferdighet personlig. I en tid da bistandsfeltet (heldigvis) blir stadig mer preget av profesjonalisering og systemkritikk, og da naiviteten ved «å redde verden» er lett å latterliggjøre, synes vi det er på tide å stille spørsmålet: Hva er egentlig vår plass i denne kampen? Oss vanlige middelklassenordmenn som føler på «den rikes ubehag»: Finnes det en annen måte å tenke om dette på, noe som går utover det å gi en hundrings til tv-aksjonen og kjøpe rettferdig kaffe?
« Read the rest of this entry »
Gjør det selv: Lag et etui til Kindle lesebrett av en gammel bok
2. september 2013 § 1 kommentar
Hva passer vel bedre som Kindle-cover enn en ekte bok?
Så har det altså skjedd – jeg har gått hen og skaffet meg en elektronisk lesedings, en Kindle Paperwhite. Jeg har lenge lurt på hvor lang tid det skulle ta, men rett og slett ikke hatt nok lyst på det – det vil si, vært mer lysten på papirbøker. For meg er bøker flest noe mer enn bare teksten i dem – jeg liker rett og slett bøker som fysisk objekt. Så fikk jeg høre om et lesebrett med e-ink (et absolutt krav for meg, siden jeg leser for mye på skjerm fra før) som også har et svakt lys for lesing i mørket. På sikt en potensiell ekteskapsredder, med andre ord, for oss som liker å sovne lesende. Men hva gjør man så for å beskytte dingsen mot skitt og lort og knall og fall, og samtidig bevare en viss kulturell kapital? Jo, man lager selvsagt et etui av en gammel bok. Alle fordelene til et lesebrett kombinert med følelsen, lukten og utseendet til en papirbok. Den perfekte kombinasjon. « Read the rest of this entry »
Stadig flere kvalitetstegneserier på norsk: NTFs kanon seks år senere
16. november 2012 § 1 kommentar
I 2006 tok styret i Norsk Tegneserieforum (som jeg var med i) initiativet til en kåring av verdens 25 beste tegneserier som ikke var oversatt til norsk (se bildet til venstre eller i tekstform nederst)l. Jeg hadde ikke ventet den gangen at drøyt seks år senere ville hele ti av titlene være utgitt på norsk.
Per i dag er altså disse ti utgitt: 1. Palestine (Palestina) og 3. Buddha på Gyldendal, 2. Jimmy Corrigan og 4. Epileptic (Epileptisk) på No Comprendo Press, 5. Blankets (Tepper), 8. Blacksad og 18. The Tale of One Bad Rat (Eventyret om den slemme rotta) på Egmont Serieforlaget, 22. Pyongyang på Aschehoug og nå altså både 24. Skyttergravskrigen og 25. The Push Man and Other Stories (Kikkeren) på Minuskel Forlag. I tillegg til en lang, lang rekke andre gode tegneserier, så klart. « Read the rest of this entry »
Tomas Sjödin om å skrive personlig
10. mai 2012 § 6 kommentarer
Tomas Sjödin (t.v.) i samtale med forlagsredaktør Arne Christian Konradsen. Foto av Luther Forlag.
I går var jeg så heldig å bli invitert med på et «forfattermøte» arrangert av Luther Forlag, som jeg innimellom har gjort oppdrag for. Møtet var med den svenske forfatteren, foredragsholderen og pinsepastoren Tomas Sjödin, som for meg var et nytt bekjentskap. Han beskrives av enkelte som en slags «Sveriges Per Arne Dahl», trolig fordi han i stor grad tar for seg livets «store teamer» på en måte mange kan kjenne seg igjen i. Mange av bøkene hans, hvorav fem finnes på norsk, har tatt utgangspunkt i hans eget liv med to multihandikappede barn, og om hva dette har gjort med ham og lært ham. Etter møtet i går gleder jeg meg til å begynne å gjøre meg kjent med forfatterskapet hans. « Read the rest of this entry »
The Book Depository og frakt
16. november 2011 § 8 kommentarer
Tre konvolutter fra TheBookDepository
Jeg har tidligere skrevet litt spørrende om hvor man bør kjøpe bøker hvis man ønsker å få dem til en noenlunde rimelig pris, men samtidig ønsker å motvirke monopolisering, støtte rimelige salgsvilkår for forlagene, hindre bokhandeldød etc. (Vel – hvis man virkelig ønsker å gå inn for det siste, bør man jo kjøpe alle bøker gjennom fysiske bokhandler i Norge, men det virker dessverre slett ikke alltid som en farbar vei, iallfall ikke med utenlandske bøker.)
I forgårs fikk jeg den første av fire bøker jeg hadde bestilt fra britiske The Book Depository. Selskapet har lave priser, satser på svært bredt utvalg og opererer med fri frakt, i likhet med f.eks. Play.com.
– Jaså, de tre andre bøkene var sikkert ikke tilgjengelig på lager akkurat da, så de blir vel ettersendt om en stund, tenkte jeg.
Men den gang ei. De resterende tre bøkene dumpet ned i postkassa mi i går, i hver sin konvolutt. Selskapets fri frakt-policy innebærer med andre ord at de sender hver ordre for seg, uansett om kunden har bestilt flere bøker i slengen. Dette kan da umulig være bra miljømessig? Altså, så lenge de tre konvoluttene kommer i samme postsekk, trenger det vel i teorien ikke å gå flere fly enn hvis de ble sendt sammen, og postmannen (eller –personen) kommer jo uansett bare kjørende i bilen sin én gang om dagen. Men likevel … jeg kjenner jeg er skeptisk. Hva bør jeg gjøre nå? Bruke Haugenbok, Capris eller Bokkilden eller noe sånt? Bestille mangabøker på min lokale Outland-sjappe? Kjør debatt …
Carl Barks og Don Rosa på kontoret
6. mai 2011 § Legg igjen en kommentar
For å feire et kult jobboppdrag har jeg hengt opp denne fine kortstokken med Donald Duck-motiver av tegneren Carl Barks (designet av en tidligere kollega, Egmont Serieforlagets AD Stein Hjelmerud) på kontorveggen min. Endene henger nå i ramme og plast og kikker meg over skulderen, for å passe på at jeg jobber samvittighetsfullt. Onkel Skrue ville nok helst jeg skulle jobbet til femti øre timen.
Slik blir bok 1 av 9 i Don Rosa Samlede Verk seende ut.
Anledningen for denne etterlengtede «extreme office makeover»-en er at jeg rett før påske fikk et kult oppdrag, å være korrekturleser for et kommende Donald-praktverk i ni bind (ca 2 500 sider!) ved navn Don Rosa Samlede Verk. For den uinnvidde er Keno Don Rosa de siste tredve årenes soleklart mest populære Donald Duck-tegner. Den eksentriske mannen fra Kentucky har bygget hele karrieren sin (eller skal vi kalle det forfatterskapet sitt) på Carl Barks’ Donald- og Skrue-fortellinger, og har på et vis gjort hver eneste Carl Barks-fjær om til fem ender. Noen av Don Rosas fremste kjennetegn som forfatter er stor fantasi og humor, sans for eventyr og spenning, respekt for leserens intelligens, interesse for historie og geografi, en nesten autistisk oppmerksomhet for detaljer og en flammende lidenskap for at alt som skjer i (og utenfor) Andeby skal være konsekvent og sammenhengende. For ikke å snakke om en nesegrus beundring for, helt på grensen til tilbedelse av, Carl Barks.
Don Rosa er den Donald-tegneren jeg likte klart best i barndommen (det var jo i hans glansdager, sikkert noe av grunnen til at jeg kjente til ham tidligere enn f.eks. Carl Barks), men det er fortsatt en rekke av historiene hans jeg ikke har lest, og iallfall ikke i sammenheng. Dessuten inneholder jo bøkene til sammen ca 500 sider med artikler, bakgrunnsinformasjon og referanselister, og den slags elsker jeg å pirke med. Så det kommende året har jeg mange timer i lenestolen å se fram mot.
Hans Ivar Stordals blogg 