Hans Ivar Stordals blogg

«Tar vi barnas tro på alvor?» Det var temaet for en utgave av tidsskriftet STREK som jeg var vikarredaktør for høsten 2018. Til å belyse spørsmålet hadde vi en rekke ulike stemmer –  Bård Bøe overvar det alternative trosopplæringsopplegget Den gode hyrde-katekese i Bergen, journalist Live Lundh snakked med forfatter Kari Vinje om å skrive til barn, Tore Thomassen slo et slag for sannere kristne barnesanger, og Ylva Eggehorn spør hvordan det ville se ut hvis vi tok Jesu ord om barna på alvor. I tillegg trykket vi et utdrag fra finske Patrik Hagmans bok Alt det vakre, der han forteller om sønnen Joels (3) første og siste nattverd. For å nevne noe.

Under kan du lese lederartikkelen min fra begynnelsen av tidsskriftet.

Strek 4/2018 omslag. Tegning: Bon Tomme

Barneparkering til venstre

Spørsmålet fra niåringen kom ikke på søndagsskolen eller i KRLE-timen, ikke engang på sengekanten. I stedet kom det midt i kaoset rundt pølsebålet i skogen, akkurat da alle ba om ketsjupen på én gang. «Hvorfor er vi egentlig her … på jorda mener jeg?» Barn deler ikke opp verden i åndelig og verdslig. De er fremdeles bevisst at «alt hører sammen med alt», som den svenske forfatteren Ylva Eggehorn uttrykker det i sin tekst lenger bak i denne utgaven.

Derfor er den så lunefull, den refleksen jeg kjente i ryggmargen i redaksjonsmøtet: «En hel utgave om barn – blir det litt for smalt?» Nei, barna er ikke bare for de spesielt interesserte, for pedagogene eller søndagsskolelærerne. Barn er ikke en fase å få unnagjort – verken å være dem, å ha dem eller å omgås dem. Alle er vi barn – noen har bare levd litt lenger. Barnet i oss bærer vi med oss resten av livet, det vet vi bedre i dag enn noen gang.

« Read the rest of this entry »