Hellig Jul – et nytt julehefte
25. november 2016 § Legg igjen en kommentar
I disse dager avdukes en nyhet jeg har gledet meg lenge til å vise verden: Det nye juleheftet Hellig Jul, som jeg sammen med Olav Egil Aune (Vårt Land) og Elin Krogedal (Vårt Land forlag) har vært redaktør for.
Hellig Jul er en videreføring av tidligere tiders tradisjonelle «litterære» eller «kultur»-julehefter. De kom ut i en rekke titler – flere hundre på det meste – mange i store opplag, gjennom hele mellomkrigstiden og langt ut i etterkrigstiden. De siste minst tretti år har det imidlertid vært tilnærmet helt stille i dette segmentet, fram til fjorårets Juleroser, redigert av Herborg Kråkevik.
Hellig Jul er et spennende samarbeid mellom de ganske ulike forlagene Egmont og Vårt Land forlag. Det er et julehefte som kretser rundt julens kristne budskap, noe som paradoksalt nok har manglet i mange år. Dette er veldig gøy for meg personlig, fordi jeg de siste årene har hatt glede av å jobbe tett med dem begge. For meg har de imidlertid vært representater for de «to føttene» karrieren min har fått: tegneserier på den ene siden og bøker/blader om kristne temaer på den andre. Selv om Hellig Jul ikke er et tegneseriehefte, føles det allikevel som om det har bragt de to «føttene» mine noe nærmere hverandre.
Selve redaksjonsarbeidet har vært en stor glede i hverdagen. Det er slett ikke hver dag jeg får jobbe fram redaksjonelle produkter som jeg har så stor glede av underveis. Innad i redaksjonen har vi dessuten hatt et veldig spennende og berikende samarbeid, der også ulikhetene oss imellom i bakgrunn og smak konsekvent har blitt sett på som en styrke. For hans lenge og godt gjennomtenkte ideer til innhold skal nok Olav Egil Aune ha aller mest ære for sammensetningen av innholdet i det ferdige heftet, for ikke å glemme Terese Moe Leiner fra Blæst design som har stått for den varme, høytidelige og smakfulle formgivningen.
EDIT: I dag (lørdag 26. november) fikk vi en god mottakelse i Dagbladet (bare på Pluss), der Krøger anmeldte fire av årets litterære julehefter og ga Helig jul terningkast 5 og bl.a. skrev: «For dem som tenker at julehefter skal gi god gammeldags julestemning, så er dette bladet.»
EDIT 2: 28. november ble heftet anmeldt på Nrk.no, som blant annet skriver: «Artikkelen om de fem feil i våre forestillinger om Jesus-barnet i stallen, er dristig i denne sammenheng, men etterrettelig og interessant; jeg var ikke klar over at stallen mest sannsynlig var en grotte. Det er ellers et godt nivå på de litterære bidragene, fra årgangsforfattere som Selma Lagerlöf og Sigrid Undset, til Arne Berggren, Bjørn Sortland og Levi Henriksen» og «’Hellig jul’ er i det store og hele sobert og sympatisk, og helt klart ikke noe man trenger å gjemme bort når slekten kommer på besøk.»
Litt info fra pressemeldingen:
Hellig jul er inspirert av de klassiske litterære juleheftene, hvor glemte perler og nye bidrag kretser rundt julens kristne budskap. Legender, salmer, noveller, faktatekster, intervjuer og kunst innbyr til høytlesning, refleksjon og julestemning.
I denne første utgaven av Hellig Jul beskriver Eyvind Skeie julaften som mulighetenes kveld. Wilfrid og Guido Stinissen, Egil Svartdahl og Tomas Sjödin deler tanker om tro. Noveller og dikt er skrevet av Laura Djupvik, Bjørn Sortland, Arne Berggren, Levi Henriksen og Lina Undrum Mariussen. Udødelige juletekster av Selma Lagerlöf og Sigrid Undset er hentet frem. Erling Rimehaug går i fotsporene til Maria og Josef, mens Kjell A. Nyhus feirer jul i fengselet. Viktor Paul Mohns vidunderlige tegninger tar oss med på Reisen til Jesusbarnet. Reidar Hvalvik viser kunsten som skapte juleevangeliet. Arne Guttormsen forteller om de norske juleskikkenes betydning. Alt dette følges av kunstverk, bilder og tegninger av Borgny Svalastog, Liv Andrea Mosdøl, Katarina Caspersen og mange flere.Hellig jul er et samarbeid mellom Vårt Land forlag og Egmont publishing og vil være tilgjengelig over hele landet fra 28. november. Du får kjøpt det både i bokhandel, i kiosker og der hvor julehefter selges.
Jeg håper Hellig Jul vil bli å finne på mange kakebord og under mange juletrær i måneden som kommer, og at det blir begynnelsen på en lang og god adventstradisjon. God adventstid!
Fagseminar om tegneseriens fortellervirkemidler med Sigbjørn Lilleeng
11. november 2015 § Legg igjen en kommentar
Tegneserieside fra Apefjes 3
23. november arrangerer foreningen Leser søker bok et fagseminar om dramaturgien i tegneserier og bildebøker. Der er jeg er invitert til å lede en samtale med serietegner Sigbjørn Lilleeng. Samtalen skal dreie seg om Apefjes, den populære ungdomsbokserien med tegneserie-prosa-hybrider skrevet av Tor Erling «Ærlig» Naas og tegnet av Lilleeng. Samtalen skal særlig dreie seg om den visuelle fortellerteknikken i tegneseriene, og virkemidlene Lilleeng bruker. Noen stikkord er synsvinkler, sidekomposisjon, bildeoverganger og fargebruk. Jeg vil nok også prøve å trekke en og annen parallell til typiske mangavirkemidler, bare fordi jeg har vanskelig for å la være. I tillegg blir det selvsagt også interessant å diskutere samspillet mellom prosatekst og tegneserie.
Andre deltagere på seminaret er den aktuelle belgiske serieskaperen Dominique Goblet, Jens K. Styve, Mari Kanstad Johnsen, Anneli Furmark, Anna Fiske, Eivor Vindenes m.fl.
Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode leseopplevelser. Det gjør de blant annet ved å støtte produksjon og utgivelse av bøker med enklere tekst, større skrift, enkelt innhold, blindeskrift mm. Selv jobber jeg fra tid til annen som tegneseriekonsulent for Leser søker bok i dette arbeidet.
PS. Allerede samme kveld, på samme sted (og samme kanal?) holdes det et annet svært beslektet arrangement, Mangakveld, rettet mer mot serieskapere, siden arrangementet er en del av de faste tegnekveldene på Serieteket. Der vil serieskaper og mangaentusiast Øyvind Sørøy først fortelle litt om fortellertekniske særtrekk i manga, før deltagerne får i oppgave å tegne en egen mangaside.
Oversatt ny bok av Magnus Malm: «Som om Gud ikke finnes» – et nytt blikk på sekularisering
21. august 2015 § Legg igjen en kommentar
Som om Gud ikke finnes av Magnus Malm
Den siste boka fra den svenske forfatteren Magnus Malm heter Som om Gud ikke finnes (utgitt på Vårt Land forlag) og er oversatt av undertegnede. Mange lesere i Norge er allerede kjent med Magnus Malms stemme, både fra hans tidligere bøker, taler i ulike kristne sammenhenger, retreater han har ledet eller tekster i f.eks. magasinet Strek. For disse vil det være mye kjent i denne boken, for eksempel hans klare innsikt om at den kristne troen ikke er noe rent «åndelig», men skal leves ut i virkelighetens verden, i spennet mellom sjelelige, relasjonelle, økonomiske, politiske og ideologiske vilkår. Malm har over 25 års erfaring fra ulike former for åndelig veiledning, ikke minst med å lede retreater, og denne erfaringen skinner alltid gjennom i Malms bøker som en dyp innsikt i sammenhengen mellom mennesker kropps-, sjels- og åndsliv. Enkelte har beskrevet Malm som teologisk konservativ, men politisk radikal, en kombinasjon som, utrolig nok, oppleves noe uvant i dagens Skandinavia (skjønt, i denne boken anstrenger Malm seg for å vise at «konservativ» og «liberal» er merkelapper som tilslører mer enn de åpenbarer). « Read the rest of this entry »
Oversatt ny bok av Tomas Sjödin: «Det er mye man ikke må»
24. april 2015 § Legg igjen en kommentar
Den svenske forfatteren Tomas Sjödin kan i dag legge en ny bok til sin liste over norske utgivelser: hans nyeste Det er mye man ikke må. Denne er også oversatt av undertegnede, i likhet med hans forrige Mens du hviler. Den nye boken har ikke ett enkelt tema, men består av 77 kortere tekster Sjödin opprinnelig har skrevet som fast spaltist for sin lokale avis Göteborgs-Posten. Det betyr at boka egner seg godt for å lese korte stykker nå og da, kanskje som en slags andaktsbok eller nattbordbok.
Forlaget skriver på omslaget:
Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom, eller som en leser skrev: «En god spaltist beskriver noe man allerede visste, men ikke har tenkt på.» Kanskje er det nettopp derfor Tomas Sjödin er blitt en høyt verdsatt skribent. Det er mye man ikke må inneholder 77 refleksjoner hvor det særlig er tre temaer som går igjen: tiden, kjærligheten og troen. Sjödin protesterer mot prestasjonssamfunnet og alt- vi-må-rekke-før-vi-dør-jaget. Han beskriver kjærlighetens gode krav og viser hvordan troen leter seg inn i alle livets kriker og kroker og alltid er en del av det hele.
«Mens du hviler» av Tomas Sjödin – Oversatt bok
9. juli 2014 § 3 kommentarer
I disse dager slippes en bok jeg har oversatt i vår. Den er skrevet av den svenske forfatteren Tomas Sjödin, og har fått den norske tittelen Mens du hviler.
Sjödin og bøkene hans har betydd mye for meg i de par årene som har gått siden jeg «oppdaget» ham (mer om det her). Han er en personlig og presis stemme som makter å snakke om store og svevende temaer på en befriende lite pompøs måte, men en måte som skaper både gjenkjennelse og lengsel. Han har på en måte et språk som et isfjell –både solid og med sore dyp under overflaten. Det var derfor vanskelig, for vanskelig, å takke nei til oppdraget, til tross for deltidspappapermen jeg har hatt dette året.
Som tittelen røper, handler denne boken om å hvile. Og mer presist, om å hvile regelmessig. Om å hvile selv før vi har fortjent det, selv før vi er ferdige med alt som skal gjøres. Om hva sabbaten, eller en regelmessig hviledag, har å tilføre oss i det sekulariserte, individualistiske, post-kristne Skandinavia. Men Sjödin løfter tematikken elegant over enkle selvhjelpsformler og «syv skritt til et bedre liv», noe som lett kunne gjort hvile til enda en aktivitet å skvise inn i en allerede overfylt kalender. Han formidler til hode og hjerte i likt monn, og makter å skrive en slags tilfredsstillende hybrid av selvbiografisk prosa, essayistikk, forkynnelse og religions- og kulturhistorie. Resultatet er trolig til større hjelp for selvet enn de fleste selvhjelpsbøker. « Read the rest of this entry »
«Avstandsforhold» slippes i dag
5. november 2013 § Legg igjen en kommentar
Forsiden på Avstandsforhold, design av Frode Bo Helland
Som tidligere omtalt her har jeg jobbet som frilans redaktør for boken Avstandsforhold, en samling essayer, reportasjer og portretter om temaet verdighet. Boka kommer ut i dag, i forbindelse med 30-årsjubileet til Digni, bistandsorganisasjonen som står bak boka. Den gis ut på Luther Forlag. Jeg er veldig spent på mottakelsen, for samtidig som jeg innser at verdighet kanskje ikke er et veldig spenstig eller «sexy» ord, så har jeg personlig hatt utrolig stort utbytte av å dykke inn i tematikken sammen med den andre redaktøren og igangsetteren Kåre Eriksen.
Det har også vært en luksus å få med så mange dyktige bidragsytere som har strukket seg for å levere tekster med stor spennvidde og høy kvalitet. Personlig fikk jeg mye ut av Ellen Merete Wilkens Finnseths undrende tekst om Frans av Assisi, Patrik Hagmans tekst om hvordan kirken kan handle politisk med integritet, Geir Gulliksens personlige utforskning av egen og andres sårbarhet, Thomas Hylland Eriksens analytiske blikk på giverens makt og Erik Solheims flammende Jesus-fremstilling, bare for å nevne noen.
Kanskje får jeg anledning til å skrive mer om bokas mottakelse senere, men foreløpig nøyer jeg meg med å gjengi begynnelsen på bokas innledning:
Blikket møter deg hver dag. Et par øyne. Det er ikke nødvendigvis bedende, men det er et blikk som insisterer. Det sier: «Jeg finnes. Hva har du tenkt å gjøre med det?» Et lite barn med store øyne. Hudfargen, klærne og omgivelsene forteller deg at bildet er fra et annet sted. Et fattig sted. Du liker dette blikket, selv om det også er litt ubehagelig. Det minner deg om at verden er urettferdig. Det hjelper deg til å sette pris på det du har. Du gir litt penger til organisasjonen som har sendt deg bildet. Da har jeg i hvert fall gjort litt, tenker du, og plukker ut brie og aprikossyltetøy fra kjøleskapet.
Kanskje er det slik de fleste av oss møter bistandsarbeid. Barnet på kjøleskapet, kalenderen fra bistandsorganisasjonen, tv-aksjonen. Bilder og hendelser som skal få oss til å stoppe opp et øyeblikk, spandere en tanke og gjerne litt penger. Såpass må vi kunne avse. Ikke at det mangler kritikere. «Avlat!» roper de. Ja, for gjør vi ikke dette først og fremst som en symbolhandling, for å bøte på den dårlige samvittigheten vår? Det kan være uutholdelig å se på fjernsynsbilder av kjendiser med afrikanske spedbarn i armene. Det føles bare ikke troverdig. Det er falskheten kritikerne reagerer på. Den dårlige samvittigheten er umettelig. Så hvor mye skal vi bidra med? Alt eller ingenting? Det månedlige beløpet bistandsorganisasjonen foreslår? Eller handler det kanskje om noe helt annet?
Vi har kalt denne boken Avstandsforhold. Tittelen spiller på et av bokens viktigste mål, nemlig å gjøre kampen mot fattigdom og urettferdighet personlig. I en tid da naiviteten ved å ønske «å redde verden» er lett å latterliggjøre, synes vi det er på tide å spørre: Hva er egentlig vår plass i denne kampen? Oss vanlige middelklassenordmenn som føler på «den rikes ubehag»: Finnes det en annen måte å tenke om dette på, noe som går utover det å gi en hundrings til tv-aksjonen og kjøpe rettferdig kaffe?
Forsatsen på boka
Boka kan kjøpes direkte fra forlaget (se lenke over), bestilles hos alle bokhandlere og ellers kjøpes på nett fra f.eks. Adlibris, Norli, Haugenbok, Ark og sikkert flere andre.
Bokredaktør for «Avstandsforhold», en essaysamling om verdighet
3. september 2013 § 2 kommentarer
Det siste halvåret har jeg jobbet som redaktør for et spennende bokprosjekt for Digni, en paraplyorganisasjon for de fleste kristne bistandsorganisasjonene. I forbindelse med Dignis 30-årsjubileum har deres kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen dratt i gang en svært lite jubilerende og selvforherligende jubileumsbok. Boka har i stedet tatt form av en relativt dyptpløyende essaysamling om temaet verdighet – et svært sentralt begrep innen bistand (og som også har gitt organisasjonen sitt navn).
Tittelen på boka blir «Avstandsforhold». Tittelen spiller på et av bokas viktigste mål, nemlig å gjøre kampen mot fattigdom og urettferdighet personlig. I en tid da bistandsfeltet (heldigvis) blir stadig mer preget av profesjonalisering og systemkritikk, og da naiviteten ved «å redde verden» er lett å latterliggjøre, synes vi det er på tide å stille spørsmålet: Hva er egentlig vår plass i denne kampen? Oss vanlige middelklassenordmenn som føler på «den rikes ubehag»: Finnes det en annen måte å tenke om dette på, noe som går utover det å gi en hundrings til tv-aksjonen og kjøpe rettferdig kaffe?
« Read the rest of this entry »
Gjør det selv: Lag et etui til Kindle lesebrett av en gammel bok
2. september 2013 § 1 kommentar
Hva passer vel bedre som Kindle-cover enn en ekte bok?
Så har det altså skjedd – jeg har gått hen og skaffet meg en elektronisk lesedings, en Kindle Paperwhite. Jeg har lenge lurt på hvor lang tid det skulle ta, men rett og slett ikke hatt nok lyst på det – det vil si, vært mer lysten på papirbøker. For meg er bøker flest noe mer enn bare teksten i dem – jeg liker rett og slett bøker som fysisk objekt. Så fikk jeg høre om et lesebrett med e-ink (et absolutt krav for meg, siden jeg leser for mye på skjerm fra før) som også har et svakt lys for lesing i mørket. På sikt en potensiell ekteskapsredder, med andre ord, for oss som liker å sovne lesende. Men hva gjør man så for å beskytte dingsen mot skitt og lort og knall og fall, og samtidig bevare en viss kulturell kapital? Jo, man lager selvsagt et etui av en gammel bok. Alle fordelene til et lesebrett kombinert med følelsen, lukten og utseendet til en papirbok. Den perfekte kombinasjon. « Read the rest of this entry »
Vel gjennomført skriveverksted
20. august 2013 § Legg igjen en kommentar
I sommer holdt jeg for første gang et såkalt «Skriveverksted». Det var en spennende utfordring som fristet til gjentakelse – om ikke annet for å videreutvikle opplegget.
Utdrag fra presentasjonen
Det begynte med at jeg ble spurt i god tid på forhånd av arrangørene for den kristne festivalen Lys og salt 2013, og etter litt betenkningstid takket ja, med en tanke om at ja, ja, det er jo så lenge til, så jeg kan vel bare forberede det litt innimellom. Yeah, right.
Min største tvil på forhånd var definitivt spørsmålet «hvem i huleste er jeg til å skulle lære noen å skrive godt?» Jeg falt imidlertid mer til ro da jeg innså at jeg ikke lovte noen noe som helst. Jeg holdt et verksted. Ikke et kurs. Et verksted på gølvet. Og riktignok har jeg ikke skrevet all verdens selv, men jeg har til gjengjeld redigert mye tekst, og etter hvert opparbeidet meg en del synspunkter om hva som fungerer og ikke fungerer, og en del tanker om tekst. Så jeg fokuserte på dette. « Read the rest of this entry »
Femti Femti: Høytlesning av personlig tekst
4. februar 2013 § 1 kommentar
Femti Femti er et nytt eksperimentelt event for høytlesning av kristen skrivekunst.
Vil noen høre onkel Hansi lese høyt?
På førstkommende fredag er jeg invitert til å lese en egen tekst på arrangementet Femti Femti i Oslo, en slags eksperimentell scene, eller et ikke-kringkastet radioprogram, for kristen skrivekunst. Arrangørene Substans og Luther forlag beskriver premissene slik:
Fire skribenter har blitt utfordret til å fremføre en livsnær tekst de selv har skrevet, en tekst som er mer utforskende enn argumenterende, nærmere erfaringene enn meningene.
De andre skribentene som jeg skal lese sammen med, er Turid Sylte, Maria Solheim og Thomas Espevik. Temaet for denne andre episoden er «gymnastikk», og jeg har valgt å fokusere på det jeg mener best eksemplifiserer mitt forhold til trening, nemlig tøying.
Arrangementet er semi-eksklusivt, slik man bare må forvente av sammenkomster på Frogner som inneholder servering av pølse i lompe, og krever derfor forhåndspåmelding. Mer info her.
Hans Ivar Stordals blogg 