Foredrag på Astrup Fearnley-museet

26. april 2017 § 2 kommentarer

17626499_10155059224638815_205642667299168428_n

Torsdag 27. april har jeg fått i oppdrag å holde et foredrag om manga og anime på Astrup Fearnley-museet på Vippetangen i Oslo. Anledningen er deres ambisiøse utstiling av den japanske samtidskunstneren Takashi Murakami. Foredraget inngår i en serie kalt Torsdagsprogram, ulike foredrag knyttet til de til enhver tid stående utstillingene i museet.

Tittelen jeg har fått tildelt, er det generelle «Hva er manga og anime?» Det blir derfor ingen inngående analyser av Murakamis kunst, men snarere en introduksjon som kan tjene som bakgrunn for å forstå Murakamis visuelle og narrative univers. Jeg vil fortelle om framveksten av moderne tegnet underholdning i Japan og blinke ut noen særtrekk som gjør at manga og anime fremdeles ses på som relativt særegne fenomener, sammenliknet med tegneserier og tegnefilmer fra andre deler av verden.

Siden anledningen er en kunstutstilling, er det  naturlig å skjele spesielt til Murakamis uttalte inspirasjonskilder, og de linjene han har trukket fra klassisk japansk bildekunst (f.eks. ukiyo-e-, toba-e- og ryakugashiki-bilder) og frem til dagens moderne masseunderholdning. En annen uttalt inspirasjonskilde jeg vil se litt nærmere på, er animatøren Yoshinori Kanada, som er relativt oversett i forhold til den innflytelsen hans særegne stil har hatt på utviklingen av anime som medium.

Foredraget begynner kl 18, og det er gratis inngang.

Mitt år som Tommy og Tigern-redaktør

19. november 2015 § Legg igjen en kommentar

omslag.indd

30 år har det altså gått siden den første stripen med Calvin & Hobbes, eller Tommy og Tigern, ble trykket i en amerikansk avis. Og jeg tør påstå at verden aldri ble den samme. Iallfall ikke min verden. Jeg visste det ikke i 1985, men senere skulle denne serien, og de norske bladene og bøkene den fikk, skape mye av den begeistringen i meg som gjorde at jeg aldri helt vokste fra tegneseriene. For Bill Watterson evnet mer enn noen andre det å treffe barn og voksne samtidig – og få begge til å le av seg selv.

Det var derfor litt uvirkelig da jeg i 2008 fikk spørsmålet om jeg ville være redaktør for et nytt blad med seksåringen og tigeren hans. Jeg var selvsagt klar over at serien på dette tidspunktet hadde vært avsluttet fra skaperens side i lang tid allerede, så utfordringen var å lage en samlet pakke av serier, innhold og innpakning som utstrålte noe av den «ånden» jeg synes hovedserien formidler. Heldigvis fikk jeg også med meg en dyktig gjeng kolleger og frilansere som bidro sterkt til dette, ikke minst Karl Bryhn som fargelegger på forsidene og Pogo-serien, og designerne Sindre Goksøyr og Kristoffer Kjølberg, samt mannen som har oversatt Tommy og Tigern-serien til norsk, og dermed har en hel del av æren for at serien ble så godt mottatt som den gjorde: Sigbjørn Stabursvik.

Nå vel. Til syvende og sist levde ikke bladet mer enn et drøyt år, så konseptet kan neppe kalles en suksess etter kommersielle vilkår – men jeg synes fremdeles det var noen veldig fine blader vi lagde. Så i dag mimrer jeg litt med lederen fra den første utgaven, og et lite knippe av omslagene våre: « Read the rest of this entry »

Fagseminar om tegneseriens fortellervirkemidler med Sigbjørn Lilleeng

11. november 2015 § Legg igjen en kommentar

Tegneserieside fra Apefjes 3

Tegneserieside fra Apefjes 3

23. november arrangerer foreningen Leser søker bok et fagseminar om dramaturgien i tegneserier og bildebøker. Der er jeg er invitert til å lede en samtale med serietegner Sigbjørn Lilleeng. Samtalen skal dreie seg om Apefjes, den populære ungdomsbokserien med tegneserie-prosa-hybrider skrevet av Tor Erling «Ærlig» Naas og tegnet av Lilleeng. Samtalen skal særlig dreie seg om den visuelle fortellerteknikken i tegneseriene, og virkemidlene Lilleeng bruker. Noen stikkord er synsvinkler, sidekomposisjon, bildeoverganger og fargebruk. Jeg vil nok også prøve å trekke en og annen parallell til typiske mangavirkemidler, bare fordi jeg har vanskelig for å la være. I tillegg blir det selvsagt også interessant å diskutere samspillet mellom prosatekst og tegneserie.

Andre deltagere på seminaret er den aktuelle belgiske serieskaperen Dominique Goblet, Jens K. Styve, Mari Kanstad Johnsen, Anneli Furmark, Anna Fiske, Eivor Vindenes m.fl.

Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode leseopplevelser. Det gjør de blant annet ved å støtte produksjon og utgivelse av bøker med enklere tekst, større skrift, enkelt innhold, blindeskrift mm. Selv jobber jeg fra tid til annen som tegneseriekonsulent for Leser søker bok i dette arbeidet.

PS. Allerede samme kveld, på samme sted (og samme kanal?) holdes det et annet svært beslektet arrangement, Mangakveld, rettet mer mot serieskapere, siden arrangementet er en del av de faste tegnekveldene på Serieteket. Der vil serieskaper og mangaentusiast Øyvind Sørøy først fortelle litt om fortellertekniske særtrekk i manga, før deltagerne får i oppgave å tegne en egen mangaside.

Kreativ tekstbruk i tegneserier

3. februar 2015 § Legg igjen en kommentar

Denne listen ble først publisert sammen med denne artikkelen i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.

De etablerte konvensjonene for tekst i tegneserier er i stadig utvikling. Snakkeboblen er ikke mer enn omtrent 120 år gammel, og oppfattes i dag som en selvfølgelighet. Bare serieskaperens fantasi setter grenser for hvordan teksten kan presenteres visuelt for å fylle nye behov eller formidle nye konsepter. Her er et lite knippe eksempler på kreativ og gjennomtenkt tekstbruk:

Eisner_Spirit

Spirit © Will Eisner

Uttrykke stemning, tema eller stil – Spirit av Will Eisner

Eisner var en mester til å inkorporere titler og annen tekst i bildene sine på en visuell og effektfull måte. Å la tekst fremstå som fysiske objekter inni rutene knuser på et vis den tynne hinnen mellom illusjon og virkelighet, men samtidig forsterkes enheten mellom tekst og tegning. I tillegg kan historiens stemning, tema eller tone alluderes til på en effektfull måte, allerede fra første øyeblikk. « Read the rest of this entry »

Den usynlige kunsten: Hvordan tegneserier virker

2. februar 2015 § 1 kommentar

Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.
bokvennen4_2014

Hvordan virker en tegneserie, og hva skiller den fra andre kunstuttrykk? Scott McClouds banebrytende tegneserie om tegneserier er den ultimate innføring for alle som vil ha svar på disse og liknende spørsmål.

Det var bare et spørsmål om tid før massemedienes enfant terrible vokste opp. Selv med fortidens rykte som masseproduserte, primitivt fargede bladlefser med plumpe historier for barn, eller obskøne historier for ungdom og voksne, er tegneserier i dag langt på vei tatt inn i varmen. Parallelt med at skillet mellom høy- og lavkultur er blitt mer diffust, har tegneseriene også fått et statusløft, godt hjulpet av oppmerksomheten rundt fenomenet tegneserieromaner, eller «grafiske romaner» (sic.).
I løpet av de siste tiårene er det også skrevet mange hyllemetere med fagbøker om tegneserier, selvsagt med vilt varierende ambisjonsnivå. Langt de fleste av dem handler om selve innholdet i tegneseriene; bestemte serier og serieskapere eller bestemte sjangere eller serietyper. I tillegg kommer selvsagt alle bøkene om å tegne tegneserier, mange av dem lite mer enn generiske «læring ved herming»-stilguider.

Tegneseriens magi
I dette selskapet er det særlig én fagbok som skiller seg kraftig ut: Understandig Comics av amerikanske Scott McCloud – en tegneserie om selve tegneseriemediet (som for øvrig er planlagt utgitt på norsk i 2015). Kall den gjerne mediekunnskap eller medieteori, en analytisk disseksjon av selve kunstarten, en utforskende forklaring på hvordan tegneseriene egentlig virker.
Hvilken magi lar noen enkle, velplasserte streker på et papir komme til liv og formidle en historie slik de gjør? Hvorfor kan vi se levende for oss hvordan Jokke i Pondus blir lemlestet av den voluminøse kvinnelige pubgjesten Brühnhilde, all den tid stripen hopper rett til sykesengen etter overfallet? Og hvilken alkymi forvandler tekst til noe vi hører – ikke bare hva de sier, men i mange tilfeller også med hvilken stemme og toneleie?
Med andre ord: Hva foregår egentlig under panseret – bak rutene – på tegneseriene? Hvilke tannhjul får dette fortellende maskineriet til å tikke? « Read the rest of this entry »

Foredrag om tegneserier til undervisning

12. desember 2014 § Legg igjen en kommentar

Noen anbefalinger av gode tegneserier fra presentasjonen min, sortert i kategorier.

Noen anbefalinger av gode tegneserier fra presentasjonen min, sortert i kategorier.

Nylig var jeg på Alta videregående skole for å holde foredrag for norsk- og språklærere og skolebibliotekarer på ungdomsskoler og videregående skoler. Temaet var tegneserier til bruk i undervisning, og målet mitt var både å gi lærerne konkrete og nyttige tips til bøker og oppgaveformer, men også å gi en bredere og tydeligere forståelse av hvilke muligheter tegneseriemediet gir, en slags mediakunnskap.

Læreplanene i norsk for både ungdomsskolen og den videregående skolen inneholder mange mål der tegneserier hører naturlig med, som en del av samlebegrepet «sammensatte tekster». Noen av de mest aktuelle målene som nevner dette, er:

Eleven skal kunne beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. (10. kl.)
Eleven skal kunne tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster. (Vg1)
Eleven skal kunne tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster. (Vg3)

« Read the rest of this entry »

Jiro Taniguchi – manga med vestlig touch

4. november 2014 § Legg igjen en kommentar

Denne artikkelen ble først publisert i nett-tidsskriftet Empirix sent i oktober 2014.

Min fars dagbok er nå tilgjengelig på norsk fra Minuskel forlag, oversatt av Magne Tørring og med etterord av Morten Harper.

Min fars dagbok er nå tilgjengelig på norsk fra Minuskel forlag, oversatt av Magne Tørring og med etterord av Morten Harper.

Blant norske tegneseriefeinschmeckere forbindes gjerne japanske tegneserier, manga, mest med masseprodusert underholdning. Kanskje må den stereotypien bære noe av skylden for at norske lesere har måttet vente helt til nå på en norsk utgivelse av Jiro Taniguchi (f. 1947). Tegneseriekritiker Morten Harper karakteriserte iallfall de norske forlagenes forsømmelse som «en god kandidat til 2000-tallets pinligste forlagsskandale» i Le Monde Diplomatique i fjor.
Nå er imidlertid ventetiden over, for denne uken kommer den svært personlige oppvekstskildringen Min fars dagbok ut på Minuskel forlag. Den forteller historien om en middelaldrende mann som vender tilbake til barndomsbyen sin for første gang på 15 år for å delta i farens likvake, og gradvis utvikler han et nytt blikk på oppveksten sin og faren. « Read the rest of this entry »

Where Am I?

You are currently browsing the Tegneserier category at Hans Ivar Stordals blogg.