Foredrag på Astrup Fearnley-museet
26. april 2017 § 2 kommentarer
Torsdag 27. april har jeg fått i oppdrag å holde et foredrag om manga og anime på Astrup Fearnley-museet på Vippetangen i Oslo. Anledningen er deres ambisiøse utstiling av den japanske samtidskunstneren Takashi Murakami. Foredraget inngår i en serie kalt Torsdagsprogram, ulike foredrag knyttet til de til enhver tid stående utstillingene i museet.
Tittelen jeg har fått tildelt, er det generelle «Hva er manga og anime?» Det blir derfor ingen inngående analyser av Murakamis kunst, men snarere en introduksjon som kan tjene som bakgrunn for å forstå Murakamis visuelle og narrative univers. Jeg vil fortelle om framveksten av moderne tegnet underholdning i Japan og blinke ut noen særtrekk som gjør at manga og anime fremdeles ses på som relativt særegne fenomener, sammenliknet med tegneserier og tegnefilmer fra andre deler av verden.
Siden anledningen er en kunstutstilling, er det naturlig å skjele spesielt til Murakamis uttalte inspirasjonskilder, og de linjene han har trukket fra klassisk japansk bildekunst (f.eks. ukiyo-e-, toba-e- og ryakugashiki-bilder) og frem til dagens moderne masseunderholdning. En annen uttalt inspirasjonskilde jeg vil se litt nærmere på, er animatøren Yoshinori Kanada, som er relativt oversett i forhold til den innflytelsen hans særegne stil har hatt på utviklingen av anime som medium.
Foredraget begynner kl 18, og det er gratis inngang.
Mitt år som Tommy og Tigern-redaktør
19. november 2015 § Legg igjen en kommentar
30 år har det altså gått siden den første stripen med Calvin & Hobbes, eller Tommy og Tigern, ble trykket i en amerikansk avis. Og jeg tør påstå at verden aldri ble den samme. Iallfall ikke min verden. Jeg visste det ikke i 1985, men senere skulle denne serien, og de norske bladene og bøkene den fikk, skape mye av den begeistringen i meg som gjorde at jeg aldri helt vokste fra tegneseriene. For Bill Watterson evnet mer enn noen andre det å treffe barn og voksne samtidig – og få begge til å le av seg selv.
Det var derfor litt uvirkelig da jeg i 2008 fikk spørsmålet om jeg ville være redaktør for et nytt blad med seksåringen og tigeren hans. Jeg var selvsagt klar over at serien på dette tidspunktet hadde vært avsluttet fra skaperens side i lang tid allerede, så utfordringen var å lage en samlet pakke av serier, innhold og innpakning som utstrålte noe av den «ånden» jeg synes hovedserien formidler. Heldigvis fikk jeg også med meg en dyktig gjeng kolleger og frilansere som bidro sterkt til dette, ikke minst Karl Bryhn som fargelegger på forsidene og Pogo-serien, og designerne Sindre Goksøyr og Kristoffer Kjølberg, samt mannen som har oversatt Tommy og Tigern-serien til norsk, og dermed har en hel del av æren for at serien ble så godt mottatt som den gjorde: Sigbjørn Stabursvik.
Nå vel. Til syvende og sist levde ikke bladet mer enn et drøyt år, så konseptet kan neppe kalles en suksess etter kommersielle vilkår – men jeg synes fremdeles det var noen veldig fine blader vi lagde. Så i dag mimrer jeg litt med lederen fra den første utgaven, og et lite knippe av omslagene våre: « Read the rest of this entry »
Fagseminar om tegneseriens fortellervirkemidler med Sigbjørn Lilleeng
11. november 2015 § Legg igjen en kommentar
Tegneserieside fra Apefjes 3
23. november arrangerer foreningen Leser søker bok et fagseminar om dramaturgien i tegneserier og bildebøker. Der er jeg er invitert til å lede en samtale med serietegner Sigbjørn Lilleeng. Samtalen skal dreie seg om Apefjes, den populære ungdomsbokserien med tegneserie-prosa-hybrider skrevet av Tor Erling «Ærlig» Naas og tegnet av Lilleeng. Samtalen skal særlig dreie seg om den visuelle fortellerteknikken i tegneseriene, og virkemidlene Lilleeng bruker. Noen stikkord er synsvinkler, sidekomposisjon, bildeoverganger og fargebruk. Jeg vil nok også prøve å trekke en og annen parallell til typiske mangavirkemidler, bare fordi jeg har vanskelig for å la være. I tillegg blir det selvsagt også interessant å diskutere samspillet mellom prosatekst og tegneserie.
Andre deltagere på seminaret er den aktuelle belgiske serieskaperen Dominique Goblet, Jens K. Styve, Mari Kanstad Johnsen, Anneli Furmark, Anna Fiske, Eivor Vindenes m.fl.
Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode leseopplevelser. Det gjør de blant annet ved å støtte produksjon og utgivelse av bøker med enklere tekst, større skrift, enkelt innhold, blindeskrift mm. Selv jobber jeg fra tid til annen som tegneseriekonsulent for Leser søker bok i dette arbeidet.
PS. Allerede samme kveld, på samme sted (og samme kanal?) holdes det et annet svært beslektet arrangement, Mangakveld, rettet mer mot serieskapere, siden arrangementet er en del av de faste tegnekveldene på Serieteket. Der vil serieskaper og mangaentusiast Øyvind Sørøy først fortelle litt om fortellertekniske særtrekk i manga, før deltagerne får i oppgave å tegne en egen mangaside.
Kreativ tekstbruk i tegneserier
3. februar 2015 § Legg igjen en kommentar
Denne listen ble først publisert sammen med denne artikkelen i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.
De etablerte konvensjonene for tekst i tegneserier er i stadig utvikling. Snakkeboblen er ikke mer enn omtrent 120 år gammel, og oppfattes i dag som en selvfølgelighet. Bare serieskaperens fantasi setter grenser for hvordan teksten kan presenteres visuelt for å fylle nye behov eller formidle nye konsepter. Her er et lite knippe eksempler på kreativ og gjennomtenkt tekstbruk:
Spirit © Will Eisner
Uttrykke stemning, tema eller stil – Spirit av Will Eisner
Eisner var en mester til å inkorporere titler og annen tekst i bildene sine på en visuell og effektfull måte. Å la tekst fremstå som fysiske objekter inni rutene knuser på et vis den tynne hinnen mellom illusjon og virkelighet, men samtidig forsterkes enheten mellom tekst og tegning. I tillegg kan historiens stemning, tema eller tone alluderes til på en effektfull måte, allerede fra første øyeblikk. « Read the rest of this entry »
Den usynlige kunsten: Hvordan tegneserier virker
2. februar 2015 § 1 kommentar
Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.
Hvordan virker en tegneserie, og hva skiller den fra andre kunstuttrykk? Scott McClouds banebrytende tegneserie om tegneserier er den ultimate innføring for alle som vil ha svar på disse og liknende spørsmål.
Det var bare et spørsmål om tid før massemedienes enfant terrible vokste opp. Selv med fortidens rykte som masseproduserte, primitivt fargede bladlefser med plumpe historier for barn, eller obskøne historier for ungdom og voksne, er tegneserier i dag langt på vei tatt inn i varmen. Parallelt med at skillet mellom høy- og lavkultur er blitt mer diffust, har tegneseriene også fått et statusløft, godt hjulpet av oppmerksomheten rundt fenomenet tegneserieromaner, eller «grafiske romaner» (sic.).
I løpet av de siste tiårene er det også skrevet mange hyllemetere med fagbøker om tegneserier, selvsagt med vilt varierende ambisjonsnivå. Langt de fleste av dem handler om selve innholdet i tegneseriene; bestemte serier og serieskapere eller bestemte sjangere eller serietyper. I tillegg kommer selvsagt alle bøkene om å tegne tegneserier, mange av dem lite mer enn generiske «læring ved herming»-stilguider.
Tegneseriens magi
I dette selskapet er det særlig én fagbok som skiller seg kraftig ut: Understandig Comics av amerikanske Scott McCloud – en tegneserie om selve tegneseriemediet (som for øvrig er planlagt utgitt på norsk i 2015). Kall den gjerne mediekunnskap eller medieteori, en analytisk disseksjon av selve kunstarten, en utforskende forklaring på hvordan tegneseriene egentlig virker.
Hvilken magi lar noen enkle, velplasserte streker på et papir komme til liv og formidle en historie slik de gjør? Hvorfor kan vi se levende for oss hvordan Jokke i Pondus blir lemlestet av den voluminøse kvinnelige pubgjesten Brühnhilde, all den tid stripen hopper rett til sykesengen etter overfallet? Og hvilken alkymi forvandler tekst til noe vi hører – ikke bare hva de sier, men i mange tilfeller også med hvilken stemme og toneleie?
Med andre ord: Hva foregår egentlig under panseret – bak rutene – på tegneseriene? Hvilke tannhjul får dette fortellende maskineriet til å tikke? « Read the rest of this entry »
Foredrag om tegneserier til undervisning
12. desember 2014 § Legg igjen en kommentar
Noen anbefalinger av gode tegneserier fra presentasjonen min, sortert i kategorier.
Nylig var jeg på Alta videregående skole for å holde foredrag for norsk- og språklærere og skolebibliotekarer på ungdomsskoler og videregående skoler. Temaet var tegneserier til bruk i undervisning, og målet mitt var både å gi lærerne konkrete og nyttige tips til bøker og oppgaveformer, men også å gi en bredere og tydeligere forståelse av hvilke muligheter tegneseriemediet gir, en slags mediakunnskap.
Læreplanene i norsk for både ungdomsskolen og den videregående skolen inneholder mange mål der tegneserier hører naturlig med, som en del av samlebegrepet «sammensatte tekster». Noen av de mest aktuelle målene som nevner dette, er:
Eleven skal kunne beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. (10. kl.)
Eleven skal kunne tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster. (Vg1)
Eleven skal kunne tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster. (Vg3)
Jiro Taniguchi – manga med vestlig touch
4. november 2014 § Legg igjen en kommentar
Denne artikkelen ble først publisert i nett-tidsskriftet Empirix sent i oktober 2014.
Min fars dagbok er nå tilgjengelig på norsk fra Minuskel forlag, oversatt av Magne Tørring og med etterord av Morten Harper.
Blant norske tegneseriefeinschmeckere forbindes gjerne japanske tegneserier, manga, mest med masseprodusert underholdning. Kanskje må den stereotypien bære noe av skylden for at norske lesere har måttet vente helt til nå på en norsk utgivelse av Jiro Taniguchi (f. 1947). Tegneseriekritiker Morten Harper karakteriserte iallfall de norske forlagenes forsømmelse som «en god kandidat til 2000-tallets pinligste forlagsskandale» i Le Monde Diplomatique i fjor.
Nå er imidlertid ventetiden over, for denne uken kommer den svært personlige oppvekstskildringen Min fars dagbok ut på Minuskel forlag. Den forteller historien om en middelaldrende mann som vender tilbake til barndomsbyen sin for første gang på 15 år for å delta i farens likvake, og gradvis utvikler han et nytt blikk på oppveksten sin og faren. « Read the rest of this entry »
The Urband Legend – Norsk superhelt mellom stive permer
23. oktober 2014 § Legg igjen en kommentar
I høst har jeg hatt i oppdrag å være redaktør for en tegneseriebok på Gyldendal, nemlig samleutgaven av den første sesongen (utg. 1–8) av tegneserien The Urban Legend, skrevet av norske Josef Yohannes. Boka ble offisielt lansert i går, samtidig som det første bladet i seriens sesong 2 er kommet i butikkhyllene.
The Urban Legend er noe såpass sjeldent i den norske seriefloraen som en sjangertro superhelttegneserie, utført helt uten ironisk distanse eller sjangerlek, men i stedet med overbevisning, hjerte og selvsagt rikelige mengder knyttnever og nesestyvere.
Min oppgave har først og fremst vært å bringe tegneserien fra sin tilværelse i enkeltblader til en tilværelse mellom stive permer. Kort sagt: Å lage en skikkelig bok av serien – en bok som også bladkjøperne vil ha utbytte av å eie. « Read the rest of this entry »
Mer The Walking Dead på norsk
9. september 2014 § 1 kommentar
Det har gått lang tid siden den første utgaven av The Walking Dead kom ut på norsk (se her), oversatt av undertegnede. I mellomtiden har Egmont prøvd seg med en bladutgivelse, og deretter så det lenge litt mørkt ut. Nå starter imidlertid bokutgivelsene opp igjen, etter at svenske Apart Förlag har inngått et samarbeid om distribusjon og utgivelse med Minuskel forlag. Det betyr at de som kjøpte bok 1 på norsk, inkludert mange biblioteker, endelig kan få fortsettelsen på samme språk og i samme ytre drakt.
The Walking Dead 2 er nå ute i norsk utgave.
Bind 2 er nylig kommet ut i Narvesen-kiosker (se hvilke kiosker den kan kjøpes i her), og er på vei ut i bokhandler i skrivende stund. Bind 3 skal slippes omtrent 1. november. « Read the rest of this entry »
Manga- og animeforedrag utover høsten 2014
9. september 2014 § Legg igjen en kommentar
Også denne høsten er jeg blitt invitert som foredragsholder til et lite knippe manga- og animerelaterte foredrag og opptredener rundt om i landet. Reisevirksomheten blir ikke like hektisk som i fjor, da jeg reiste mye med den kulturelle skolesekken for Film Fra Sør, men foreløpig gleder jeg meg til følgende arrangementer:
Tor. 11. september kl. 18.30 – Rjukan bibliotek I forbindelse med 100-årsjubileet sitt, har Rjukan bibliotek satt opp en rekke arrangementer, deriblant en manga- og animekveld beregnet på ungdommer. Jeg holder et foredrag om manga og anime, og spesifikt Hayao Miyazaki, før en filmvisning av The Wind Rises. Rjukan Arbeiderblad dekket arrangementet her.
Fre. og lør. 12.–13. september – Stribefeber i Kristiansand Stribefeber er Kristiansands egen tegneseriefestival som holdes for andre gang på Aladdin kino, et samarbeid mellom flere aktører. Mitt lille bidrag til festivalen er innledninger til filmene Time of Eve, Patema Inverted (Yasuhiro Yoshiura) og The Wind Rises (Hayao Miyazaki). Se øvrig program og tidspunkter på festivalens nettsider.
Lør. 25. oktober – Kvinesdal bibliotek Kvinesdal kommune arrangerer en workshop for manga- og animeinteresserte ungdommer. Jeg skal holde foredrag, og tar med meg en del manga- og animebøker å bla i. I tillegg blir det filmvisning av Vinden stiger. Arrangementet holdes på Kulturhuset kl. 12–16.
Tor. 6. november – #Njård i Ålesund Jeg holder foredrag om manga, anime og japansk populærkultur på ungdomshuset #Njård i Ålesund.
Fre. og lør. 7.–8. november – Animanga, Arendal bibliotek Arendal bibliotek fortsetter å satse på mangalesende ungdommer, og arrangerer i år sin første mangafestival, Animanga. Foreløpig program inneholder bl.a. tegneseriekurs med Sigbjørn Lilleeng, besøk av Ida Neverdahl, cosplaykonkurranse og filmvisning. Sjekk arrangementsside på Facebook.
Fre. 21. november – Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta Finnmarks viktigste litteraturfestival har i år besøk av navn som Cecilie Enger, Gert Nygårdshaug, Ida Jessen og Dimitrij Glukhovskij (Metro 2033). Ja, og så skal visst undertegnede holde foredrag om anime og manga på Bibcon, et eget ungdomsarrangement som inngår i festivalen, programmet er her. I tillegg skal jeg holde et seminar om tegneserier for lærere på ungdomsskole rog videregående skoler. For mer informasjon om tidligere foredrag, se denne siden.
Hans Ivar Stordals blogg 