Hans Ivar Stordals blogg

Dette er en artikkel jeg har skrevet for bladet Nemi, utgave 97 med temaet «andreplasser», som er ute i disse dager.

Nemi 97 med temaet "Andreplasser"

Andreplasser er sørgelig underkjente. ”Sølv er nederlag” og ”den første taperen” er typiske utsagn. Men bør ikke folk æres for at de prøver? Her er noen gode toere – og noen skikkelig dårlige.

Trange klær og kallenavn
For noen blir denne toer-rollen en slags identitet som det ikke lar seg gjøre å bli kvitt, verken i eget eller andres hoder. Slik ble det for gitaristen Dave Mustaine som ble sparket fra Metallica i april 1983, tre måneder før debutalbumet Kill’Em All ble utgitt. Han har forblitt bitter på denne behandlingen i all ettertid, til tross for at hans eget band Megadeth heller ikke har gjort det så verst med sine 30 millioner solgte album. (Metallicas debutalbum som Mustaine var med på å skrive, skulle opprinnelig ha den poetiske tittelen Metal Up Your Ass. Dette må på godt norsk bli «metall i toeren», og da er jo ringen på en måte sluttet.)
Nå til en ganske annen sfære (som riktignok også inneholder svette, unge menn med forkjærlighet for skarpt metall og tettsittende klær) – norsk skøytesport på 50-tallet. Her var den norske skøyteløperen Roald Aas kjent som «den evige toeren». Han tilbrakte første halvdel av karrieren i skyggen av «Hjallis» og andre halvdel i skyggen av «Kuppern» (konklusjon: det er de evige toernes magre trøst å ikke få kårny kallenavn). Og som om det ikke var straff nok å stå et helt tiår på Bislett stadion og fryse i skyggene; da Roald Aas i 1960 endelig fikk trå frem i lyset med sitt etterlengtede VM-gull, måtte han dele det med russeren Grisjin!
Mer sport (snart slutt, nå): Fotballaget Bayern Leverkusen fikk tilnavnet Neverkusen da de tapte Bundesligafinalene fire ganger på seks år mellom 1997 og 2002. Men er det noe å grine for, da?
Den soleklare og evige toeren über alles er uansett grunnstoffet helium, som med sin andel på kun 24 % av universet kommer på en god andreplass bak hydrogenatomenes 75 %.

Sirkuselefanter og elektriske stoler
For å holde oss til fysikk: Den amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edison, med nesten 1100 patenter, er kanskje ikke en man tenker på som en taper. Men som oppfinner var han typisk en toer. De fleste tingene som gjorde ham berømt – og rik – var oppfinnelser andre hadde gjort, men som han kjøpte, stjal og iblant forbedret, men fremfor alt patenterte, markedsførte og solgte. Hans mest kjente strid var den såkalte strømkrigen i USA. Sent i 1880-årene fantes det to patenter som konkurrerte om å bli et landsomspennende strømnett, nemlig vår helt Nikola Teslas vekselstrøm, AC, og Edisons likestrøm, DC. (Les mer om Tesla i Nemi 57.) De to systemene var sikkert ett fett for menigmann, men likestrøm-systemet til Edison hadde én vesentlig ulempe: På grunn av spenningstapet i ledningene kunne ikke strøm overføres lenger enn 1–2 km fra kraftverket – noe som ville gjort praktisk talt alle amerikanere til naboer av kraftverk. For å gjøre en omtrent ti år lang historie kort vant Teslas system til slutt fram. Men Edison vant første stikk ved å reise rundt i landet og henrette uskyldige løskatter, gatebikkjer, gamle øk og til slutt en sirkuselefant – alt for å demonstrere farene ved vekselstrøm. Edisons siste dødsstøt-forsøk (!) var å finansiere oppfinnelsen av den elektriske stolen i 1890, også dette for å skade vekselstrømmens rykte. Edison fant forresten ikke opp platespilleren, filmfremviseren eller lyspæra heller …

Sikt mot stjernene
Verre enn andreplasser i sport og forretninger er likevel andreplassene som avgjøres én gang for alle – Scott som ble andremann på Sydpolen, og Anette Sagen som ble andrekvinne utfor i nye Holmenkollen. Fremst blant toerne troner selvsagt Buzz Aldrin – mannen som var så nær å være førstemann på månen at han nå defineres av at han ikke var først på månen. Ifølge en del NASA-kilder var Buzz Aldrin til å begynne med foreslått som førstemann ut, men til syvende og sist var det visstnok noe så trivielt som astronautenes fysiske plassering i romkapselen som gjorde utslaget – Armstrong sto nærmest døra! Buzz ble imidlertid først i noe, nemlig å holde en religiøs seremoni på månen – presbyterianeren delte nemlig ut nattverd til seg selv! Av Buzz’ senere aktiviteter er han mest kjent for deltakelsen i Dancing With the Stars, den amerikanske versjonen av Skal vi danse? Gjør det Steffen Tangstad og Einar Gelius til Norges svar på Buzz?
Men Aldrin kom iallfall helskinnet tilbake og «lived to tell the tale». Det er mer enn man kan si om andre, for eksempel kinesiske Wàn Hǔ som under Ming-dynastiet forsøkte å bli verdens første astronaut ved å feste 47 raketter under en stol. Det skrives om ham at «på oppskyningsdagen tok Wan, prangende kledt, plass i stolen, og 47 tjenere tente luntene og løp raskt i dekning. Det var en stor eksplosjon. Da røyken lettet, var Wan og stolen borte, og det sies at de aldri ble sett igjen.» Om dette kvalifiserer til noen form for andreplass er forresten tvilsomt, men det var like fullt et spektakulært mislykket forsøk på å komme først.

Toernes revansje
Det hører med til historien at mange toere ender opp med å ta igjen det tapte og vel så det: I 1977 mistet Star Wars Oscarprisen for beste film til Annie Hall, men det er vel liten tvil om hvilken av filmene som har etterlatt størst inntrykk på ettertiden. Apple har tilsynelatende klart seg fint som produsenter av verdens nest mest brukte operativsystem. Og til Buzz Aldrins fordel skal det sies at han iallfall har fått navnet sitt foreviget som en Pixar-figur, og at de fleste barn allerede nå tror Neil Armstrong var han fyren som hadde klippekort på pallen i Tour de France og fikk en hel generasjon til å gå med rare, gule gummistrikker rundt armene. Så kanskje er ikke andreplasser så ille allikevel? Det viktigste er tross alt å legge lista akkurat så høyt for seg selv at man kan gå rakrygget under.