Bibelen som litteratur

30. januar 2012 § 1 kommentar

Bibel 2011 i trebinds litteraturutgave

Jeg var en av mange som hadde en utgave av Bibel 2011 både på ønskelista og under treet i jula som var. Utgaven jeg ønsket meg, og fikk, var den såkalte litteraturutgaven. Vekk med flortynt papir, myke skinnpermer, gullkanter og «hellig bok»-konnotasjoner. Dette er en utgave der bibelteksten er ribbet for versenummer og (nesten) kapittelinndelinger, brukket i kun én spalte (som i en vanlig roman) med litt større skrifttyper, med mer luft rundt satsflaten, trykt på et tykkere papir (et litt gult 60g) og innbundet med stive permer og tekstilbind i tre separate bøker, alle behørig plassert i en kassett. Tanken er at bibelteksten skal kunne leses på samme måte som man leser de fleste andre bøker, mer som litteratur enn som et oppslagsverk. Bøkene er for øvrig designet av Aud Gloppen fra Blæst design, i mine øyne en av Norges absolutt dyktigste bok- og tidsskriftdesignere, iallfall for titler med litt tyngde. Og selv om tekstilbindet i blasse farger nærmer seg en pastisj på typiske samleutgaver av kanonisert litteratur, synes jeg alt i alt bøkene er meget smakfulle.

Bibelselskapets insistering (både eksplisitt og i form av denne utgaven) på at Bibelen gjerne kan leses som «vanlig litteratur», har også hatt en interessant effekt, nemlig at opptil flere toneangivende medier har ryddet spalteplass for å anmelde Bibelen og dens nye språkdrakt. Morgenbladet har plukket ut noen bøker, som Forkynneren og Jesaja, og anmeldt dem separat. I Klassekampen har de anmeldt både nynorsk- og bokmål-utgaven grundig, med litt varierende fokus. En skriftdesignerkompis av meg, Frode Bo Helland, har også skrevet en interessant anmeldelse av det typografiske arbeidet i denne og andre Bibel 2011-utgaver. « Read the rest of this entry »

Ukas lenker: Oversettelse, sjangerkollisjon og husmorrollen

29. mai 2011 § Legg igjen en kommentar

På denne bloggen har jeg hittil prøvd å styre unna ren lenkeblogging, men nå har jeg bestemt meg for å prøve et lite eksperiment. I en tid framover skal jeg prøve å kjapt redigere ukentlige samlinger av artikler, lenker og evt. andre kulturuttrykk jeg har hatt glede av den siste tiden.

1. Oversettelseskrigen: Jeg holdt på å ramle ut av stolen da jeg for litt over to uker siden leste en bokanmeldelse i Morgenbladet. I teksten, som attpåtil hadde forsidehenvisning, utfører anmelderen Herman Willis et så nådeløst og målrettet totalslakt av oversetter Fartein Jonassens norske romanoversettelse, at jeg aldri kan huske å ha lest maken.Som f.eks. dette:

Hadde det ikke vært for en rekke svært dårlige oversettelser fra Gyldendal de siste årene, hadde jeg anmeldt denne til litteraturpolitiet med påstand om lovens strengeste straff: inndragning av opplaget. (Herman Willis)

Men da jeg akkurat hadde kommet meg av befippelsen, uka etter, kom det jommen et tilsvar  fra oversetteren som satte anmelderen og anmeldelsen i et særdeles dårlig lys (bill.mrk. Google), samt et fra Norsk Oversetterforening. Og som jeg trodde, uka etter var det ikke noe tilsvar fra anmelderen, som tilsynelatende har funnet det best å ligge lavt. (Selve anmeldelsen er dessverre bare for MB-abonnenter, men ikke strengt nødvendig for å nyte del 2 og 3 av eposet.)

EDIT: (Så kom det altså til slutt et gjensvar på saken: Morgenbladet forsvarte på lederplass Willis for at han, javel, kanskje hadde tatt noen snarveier, men likevel var så fordømt god til å skrive SINT, og at han derfor er en uveruderlig stemme i norsk presse. De presiserte dessuten at Willis hadde utformet kritikken mot oversettelsen helt uten bruk av Google. Willis, på sin side, lot anklagen om googling stå ukommentert, som en enorm elefant på avissiden, men kom med et slags merkelig tilsvar om at han fra nå av kun vil anmelde litteratur i original språkdrakt. Ja ja, det er jo noen som heller later som ingenting enn å trekke opp buksesmekken når folk peker.)

EDIT 2: (… og jommen fikk ikke saken ytterligere sving i dag, 10. juni. Det var tydeligvis flere som syntes Morgenbladets håndtering av saken var klønete. Og ja, Morgenbladet og Willis, det heter faktisk Galileasjøen nå for tiden.)

Saken fikk meg forresten til å tenke på en artikkelserie New York Times Book Review publiserte for en tid tilbake, med den selvransakende tittelen «Why Criticism Matters». En av artikkelforfatterne gjør et poeng av at litteraturkritikk er den eneste formen for kulturkritikk som bruker samme form som det kritiserte verket – som om en teateranmelder skulle lage et teaterstykke om et teaterstykke – og at dette faktum betyr at det må være et forhold mellom kvaliteten på verket og kvaliteten på anmeldelsesteksten:

A badly written book review is worse than a badly written political speech or greeting card or poem; a badly written review is self-canceling, like a barber with a terrible haircut. (Sam Anderson, NYT.com)

Hvis det er tilfelle, må jeg si at oversetter Fartein Jonassen vant saken over overlegent, for tilsvaret hans er rett og slett glitrende skrevet, og levner forholdsvis liten tvil om oversetterens evner …

Når jeg først er inne  på oversettelse, syntes jeg også denne artikkelserien  (Del 1 og del 2) om å oversette Tolkien, av Tolkien-oversetter Nils Ivar Agøy, var vel anvendt tid. Men nå er jeg jo forholdsvis interessert i Tolkien, så det er kanskje ikke så rart.

2. Sjangerkollisjoner: På science fiction-bloggen io9.com leste jeg en veldig morsom artikkel om hvordan man skriver en vellykket sjanger-mashup. Teksten fungerer, som forventet, mer som en diskusjon om hva sjangere egentlig er, enn som en virkelig instruksjonsbok.

3. Husmorrollen: Denne morsomme artikkelen, etter sigende hentet fra en heimkunnskapsbok fra 50-tallet, var innmari morsom lesning. Ikke minst var det et ekstremt tydelig eksempel på at idealer og tidsånd kan forandre seg ganske fort. Jeg lurer også på om menn selv virkelig trodde på at deres lønnede arbeid var så utrolig mye mer slitsomt enn det arbeidet kvinnene gjorde med hus og barn. Nå  ja, la oss ikke begynne på den debatten …

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with litteraturkritikk at Hans Ivar Stordals blogg.