Endelig innkjøpsordning for norske tegneserier
31. januar 2012 § 1 kommentar
Utdrag fra tegneserien mange norske serieskapere i sin tid samarbeidet om og overleverte daværende kulturminister Giske
Det har vært en ganske lang vei å gå, men for en kort tid tilbake ble det endelig klart at vi fra i 2012 får en egen innkjøpsordning for norske tegneserier, tilsvarende dem som finnes for skjønnlitteratur, faglitteratur, oversatt litteratur, barne- og ungdomslitteratur osv.
Siden 1990 har det eksistert en egen prosjektstøtteordning som har fordelt en tildelt støtte mellom forlag og serieskaper, og siden 2002 har det også ligget inne en fast kvote på tre tegneserieutgivelser blant de norske skjønnlitterære bøkene som hvert år blir kjøpt inn av Kulturrådet. Den nye ordningen øremerker 2 millioner kroner til innkjøp av inntil 15 tegneseriebøker, og oppretter i tillegg et eget fagutvalg for tegneserier, ledet av Eivor Vindenes (med fortid fra både Jippi, Schibsted og Egmont Serieforlaget, bl.a. som redaktør for Jason.) « Read the rest of this entry »
Bibelen som litteratur
30. januar 2012 § 1 kommentar
Bibel 2011 i trebinds litteraturutgave
Jeg var en av mange som hadde en utgave av Bibel 2011 både på ønskelista og under treet i jula som var. Utgaven jeg ønsket meg, og fikk, var den såkalte litteraturutgaven. Vekk med flortynt papir, myke skinnpermer, gullkanter og «hellig bok»-konnotasjoner. Dette er en utgave der bibelteksten er ribbet for versenummer og (nesten) kapittelinndelinger, brukket i kun én spalte (som i en vanlig roman) med litt større skrifttyper, med mer luft rundt satsflaten, trykt på et tykkere papir (et litt gult 60g) og innbundet med stive permer og tekstilbind i tre separate bøker, alle behørig plassert i en kassett. Tanken er at bibelteksten skal kunne leses på samme måte som man leser de fleste andre bøker, mer som litteratur enn som et oppslagsverk. Bøkene er for øvrig designet av Aud Gloppen fra Blæst design, i mine øyne en av Norges absolutt dyktigste bok- og tidsskriftdesignere, iallfall for titler med litt tyngde. Og selv om tekstilbindet i blasse farger nærmer seg en pastisj på typiske samleutgaver av kanonisert litteratur, synes jeg alt i alt bøkene er meget smakfulle.
Bibelselskapets insistering (både eksplisitt og i form av denne utgaven) på at Bibelen gjerne kan leses som «vanlig litteratur», har også hatt en interessant effekt, nemlig at opptil flere toneangivende medier har ryddet spalteplass for å anmelde Bibelen og dens nye språkdrakt. Morgenbladet har plukket ut noen bøker, som Forkynneren og Jesaja, og anmeldt dem separat. I Klassekampen har de anmeldt både nynorsk- og bokmål-utgaven grundig, med litt varierende fokus. En skriftdesignerkompis av meg, Frode Bo Helland, har også skrevet en interessant anmeldelse av det typografiske arbeidet i denne og andre Bibel 2011-utgaver. « Read the rest of this entry »
Foredrag om manga på UiB
12. januar 2012 § Legg igjen en kommentar
For flere og flere vestlige ungdommer er manga og anime (japanske tegneserier og tegnefilm) en inngangsport til å lære mer om Japan. En av professorene på UiO anslår f.eks. at omtrent halvparten av studentene som begynner å studere japansk, har denne innfallsvinkelen. Denne trenden er sikkert en av grunnene til at jeg neste uke er invitert til å holde foredrag om manga, anime og Japan på Universitetet i Bergen. Foredraget finner sted på Kvarteret mandag 16.01.2012 kl 16.00 i forbindelse med åpningen av UiBs Internasjonale Uke, som skal inspirere til utvekslingsstudier utenlands (mer om opplegget her).
Tanken min er å tegne et bilde av hvordan manga (og til dels anime) er synlig i det japanske samfunnet, og å illustrere dette med noen eksempler fra de to reisene mine. Gjennom en rask historisk gjennomgang og mange eksempler fra denne voldsomt utbredte populærkulturen håper jeg også å få gitt noen små, interessante innblikk i den japanske historien, kulturen og samfunnet for øvrig.
Lær om et amerikansk presidentvalg med manga
4. januar 2012 § Legg igjen en kommentar
De siste dagene har brakt ny temperatur til det amerikanske presidentvalget, med Mitt Romneys knappe seier over Rick Santorum (er det bare jeg som synes det navnet høres ut som et horror-spill?) i Iowa. Men hva betyr egentlig denne seieren i akkurat Iowa, og hvor går veien videre? Et amerikansk presidentvalg kan virke ganske uoversiktlig og komplisert for oss i potetland (noe det jo også er). Men har du en sweet-spot for gode tegneserier, så finnes det hjelp:
Kaiji Kawaguchis manga Eagle: The Making of an Asian-American President legger handlingen til et fiktivt, men ganske reelt, amerikansk presidentvalg i 2000. Gjennom øynene til den japanske journalisten Takashi Jo følger vi på nært hold den demokratiske og halvt japanske senatoren Kenneth Yamaoka på sin vei mot presidentembetet. (Det at en ikke-hvit person skulle oppnå det Yamaoka gjør, virket nok på mange som et av seriens mest usannsynlige elementer da den først kom ut i 2001 – lite visste man at dette bare lå noen få år frem i tid.) Handlingen er preget av stadige spenningstopper i forbindelse med delvalg, håndtering av medier og skandaler, valgdebatter, diskusjoner om skiftende valgkampstrategier o.l. Det imponerende er at skaperen klarer å gjøre alt dette forbausende engasjerende. Ikke rent sjelden er det for øvrig Yamaokas evne til å være ekte og å snakke fra levra som viser seg å være nøkkelen, i omgivelser der imagebevissthet og strategi ellers preger hver minste stavelse og hvert blikk. Trolig er det Kawaguchis syn på USA som skinner igjennom, det er tross alt en enorm kulturforskjell fra det svært rang- og normstyrte samfunnet Japan til det langt mer uformelle USA. En del taler kan kanskje bli i overkant svulstige og melodramatiske, men sånn er det gjerne med manga.
Den skandaleridde sittende presidenten Bill Clydon og hans kone Ellery.
Kawaguchi researchet serien svært grundig i løpet av en flere måneder lang rundreise i USA, og dette merkes ganske godt. I serien møter vi for eksempel en rekke ekte (men fiksjonaliserte) figurer fra amerikansk politikk, som sittende president Bill Clydon, visepresidenten Al Noah (Al Gore), valgkamprådgiveren George Tuck (Dick Tuck) og mange flere.
Serien teller totalt svimlende 2400 tegneseriesider, og er utgitt på amerikansk av VIZ, både som seriehefter (begynnelsen) og som fem knalltykke bøker på 400–600 sider. Størrelsen virker kanskje i overkant, men det føles faktisk som en nødvendighet for å skildre alle deletappene i valgkampen tilstrekkelig, samtidig som karakterenes personlige dramaer selvsagt skal spilles ut på en engasjerende og visuelt slående måte (dette er jo manga, ikke faglektyre) ved siden av den politiske handlingen. Det tydeligste grepet i så måte er at journalisten Jo tidlig i serien får vite at grunnen til at nettopp han er plukket ut til å få fotfølge presidentkandidaten, er at han er Yamaokas sønn. Slike sammenblandinger av personlige og offentlige roller er ganske typisk for manga, nettopp fordi det bidrar så sterkt til å heve den emosjonelle spenningen.
Eagle mottok for øvrig hele fem Eisner-nominasjoner i USA i 2001/2002 da den først kom ut. Dessverre er nok ikke serien veldig lett å få tak i lenger, men den kan iallfall kan lånes på Serieteket.
Hans Ivar Stordals blogg 