Hans Ivar Stordals blogg

I disse dager slippes en bok jeg har oversatt i vår. Den er skrevet av den svenske forfatteren Tomas Sjödin, og har fått den norske tittelen Mens du hviler.

Sjödin og bøkene hans har betydd mye for meg i de par årene som har gått siden jeg «oppdaget» ham (mer om det her). Han er en personlig og presis stemme som makter å snakke om store og svevende temaer på en befriende lite pompøs måte, men en måte som skaper både gjenkjennelse og lengsel. Han har på en måte et språk som et isfjell –både solid og med sore dyp under overflaten. Det var derfor vanskelig, for vanskelig, å takke nei til oppdraget, til tross for deltidspappapermen jeg har hatt dette året.

Som tittelen røper, handler denne boken om å hvile. Og mer presist, om å hvile regelmessig. Om å hvile selv før vi har fortjent det, selv før vi er ferdige med alt som skal gjøres. Om hva sabbaten, eller en regelmessig hviledag, har å tilføre oss i det sekulariserte, individualistiske, post-kristne Skandinavia. Men Sjödin løfter tematikken elegant over enkle selvhjelpsformler og «syv skritt til et bedre liv», noe som lett kunne gjort hvile til enda en aktivitet å skvise inn i en allerede overfylt kalender. Han formidler til hode og hjerte i likt monn, og makter å skrive en slags tilfredsstillende hybrid av selvbiografisk prosa, essayistikk, forkynnelse og religions- og kulturhistorie. Resultatet er trolig til større hjelp for selvet enn de fleste selvhjelpsbøker. « Read the rest of this entry »