Tomas Sjödin om å skrive personlig

10. mai 2012 § 6 kommentarer

Tomas Sjödin (t.v.) i samtale med forlagsredaktør Arne Christian Konradsen. Foto av Luther Forlag.

I går var jeg så heldig å bli invitert med på et «forfattermøte» arrangert av Luther Forlag, som jeg innimellom har gjort oppdrag for. Møtet var med den svenske forfatteren, foredragsholderen og pinsepastoren  Tomas Sjödin, som for meg var et nytt bekjentskap. Han beskrives av enkelte som en slags «Sveriges Per Arne Dahl», trolig fordi han i stor grad tar for seg livets «store teamer» på en måte mange kan kjenne seg igjen i. Mange av bøkene hans, hvorav fem finnes på norsk, har tatt utgangspunkt i hans eget liv med to multihandikappede barn, og om hva dette har gjort med ham og lært ham. Etter møtet i går gleder jeg meg til å begynne å gjøre meg kjent med forfatterskapet hans.

Et av samtalens temaer var hvordan han skriver på en personlig måte om sitt eget liv og egne erfaringer, og hvilke retningslinjer han navigerer etter når det gjelder å avgjøre hva som er for privat (jfr. debatten i norske medier om et visst seksbindsverk). Jeg bet meg ekstra merke i noen ting Tomas sa (med forbehold om at sitatene ikke er ordrette):

Hvis man, som jeg, skal skrive om de store temaene i livet, må man simpelthen gjøre det på en måte som er helt, helt på grensen til privat. Det handler ikke så mye om hva man kan og ikke kan skrive, men om hvordan man skriver det. Skrevet på riktig måte kan selv noe veldig intimt oppleves allmenngyldig, men skrevet på gal måte kan noe langt mindre privat føles som å bli forflyttet fra forfatterens stue til soverommet – et sted man ikke vil være.

Sjödin fortalte også om møter med lesere som har lært ham at selv mennesker med helt andre slags livshistorier og utfordringer enn ham selv sier at de har kunnet kjenne seg igjen i alt han sier eller skriver. Dette hadde lært ham at når mennesker forteller ærlig om sine dypeste sorger og gleder, forteller alle mennesker i bunn og grunn omtrent samme historie, bare i tusen ulike utførelser. Men for å skrive på en måte som skaper denne gjenkjennelsen, var Sjödin opptatt av å komme forbi de opplagte, enkle, lettest tilgjengelige ordene som vi alle lett tyr til når vi skal sette ord på disse temaene.

Noe av det viktigste for meg når jeg skriver, er å bryte vanespråkets lenker. Jeg må stille meg selv spørsmålet, «Finnes det en bedre måte å si dette på som gjør at man ikke bare farer forbi, men tvinges til å stoppe opp og la det synke inn?»

Forfattermøtet ble arrangert i anledning utgivelsen av Tomas Sjödins femte bok på norsk, Et brustent halleluja.

Tagged: , , , , , ,

§ 6 Responses to Tomas Sjödin om å skrive personlig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Tomas Sjödin om å skrive personlig at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: