Den usynlige kunsten: Hvordan tegneserier virker

2. februar 2015 § 1 kommentar

Denne artikkelen ble først publisert i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.
bokvennen4_2014

Hvordan virker en tegneserie, og hva skiller den fra andre kunstuttrykk? Scott McClouds banebrytende tegneserie om tegneserier er den ultimate innføring for alle som vil ha svar på disse og liknende spørsmål.

Det var bare et spørsmål om tid før massemedienes enfant terrible vokste opp. Selv med fortidens rykte som masseproduserte, primitivt fargede bladlefser med plumpe historier for barn, eller obskøne historier for ungdom og voksne, er tegneserier i dag langt på vei tatt inn i varmen. Parallelt med at skillet mellom høy- og lavkultur er blitt mer diffust, har tegneseriene også fått et statusløft, godt hjulpet av oppmerksomheten rundt fenomenet tegneserieromaner, eller «grafiske romaner» (sic.).
I løpet av de siste tiårene er det også skrevet mange hyllemetere med fagbøker om tegneserier, selvsagt med vilt varierende ambisjonsnivå. Langt de fleste av dem handler om selve innholdet i tegneseriene; bestemte serier og serieskapere eller bestemte sjangere eller serietyper. I tillegg kommer selvsagt alle bøkene om å tegne tegneserier, mange av dem lite mer enn generiske «læring ved herming»-stilguider.

Tegneseriens magi
I dette selskapet er det særlig én fagbok som skiller seg kraftig ut: Understandig Comics av amerikanske Scott McCloud – en tegneserie om selve tegneseriemediet (som for øvrig er planlagt utgitt på norsk i 2015). Kall den gjerne mediekunnskap eller medieteori, en analytisk disseksjon av selve kunstarten, en utforskende forklaring på hvordan tegneseriene egentlig virker.
Hvilken magi lar noen enkle, velplasserte streker på et papir komme til liv og formidle en historie slik de gjør? Hvorfor kan vi se levende for oss hvordan Jokke i Pondus blir lemlestet av den voluminøse kvinnelige pubgjesten Brühnhilde, all den tid stripen hopper rett til sykesengen etter overfallet? Og hvilken alkymi forvandler tekst til noe vi hører – ikke bare hva de sier, men i mange tilfeller også med hvilken stemme og toneleie?
Med andre ord: Hva foregår egentlig under panseret – bak rutene – på tegneseriene? Hvilke tannhjul får dette fortellende maskineriet til å tikke? « Read the rest of this entry »

Reklamer

Tegneserieundervisning på folkehøgskole

13. september 2011 § Legg igjen en kommentar

På lørdag var jeg invitert til å holde fire timers undervisning om tegneserier generelt, og manga spesifikt, for alle elevene på Folkehøgskolen Sørlandet. Det var et kult oppdrag, for det ble en fin anledning for meg til å videreutvikle noe av det undervisningsopplegget jeg etter hvert har lagret meg opp om disse temaene. Det er nemlig helt klart størst etterspørsel for slik undervisning på ungdomsskoler, som har tegneserier på læreplanen sin i norsk, og derfor er det denne målgruppen jeg som regel har spisset meg mot. Og selv om jeg selvsagt koser meg på ungdomsskoler, skal jeg ikke legge skjul på at det er morsomt å kunne gå ørlite grann dypere i materien. Blant annet kunne jeg skyve litt mer vekt over på det man kan kalle mediekunnskap, eller metaperspektiver om selve mediettegneserier, og hvordan det fungerer.

Utdrag fra Scott McCLouds teoriverk Understanding Comics, om ulike ord-bilde-relasjoner

Det varierer gjerne litt hvilke temaer jeg klarer å få presset inn, men denne dagen hadde jeg heldigvis noe mer tid enn vanlig. De viktigste punktene jeg kom innom, var:

  • Definisjonen på hva en tegneserie er – samtale om gode/dårlige forklaringer og bevisstgjøring på hvordan tegneserier forteller historier: Tegneserier skjer mellom rutene, tegneserier er et eget medium, sånne ting.
  • eksempler på tegneserier som bruker vidt forskjellige fortellerteknikker, for eksempel serier uten ord, typiske stripeserier, nyfranske serier og manga, for å nevne noen
  • ulike typer bildeoverganger og ord-bilde-relasjoner, og hvordan disse påvirker historiefortellingen (takk til Scott McCloud for å ha etablert denne terminologien)
  • tegneseriens historie og elementene som plutselig skapte et nytt medium – en god anledning til å bevisstgjøre omkring definisjonen på hva en tegneserie egentlig er
  • tegne og vise hvordan tegneserier bruker en rekke visuelle symboler for å fortelle historier. Bevisstgjøre på hvordan symbolene fungerer og hvordan de kan brukes for å oppnå ønskede effekter
  • snakke om sammenheng mellom tegnestil og historie, hva oppnår skaperne ved å bruke den tegnestilen de har valgt?

Karakterstudier av Katsushika Hokusai fra det enorme verket med tittelen Manga. Tresnitt.

I bolken om manga var jeg nødt til å korte litt mer ned, men samtidig kunne jeg bygge på en del av det teoretiske grunnlaget som var lagt i den første bolken. Noen av hovedpunktene jeg tok for meg, var:

  • beskrive rollen manga spiller i det japanske samfunnet i dag, prøve å formidle dens selvsagte plass i de fleste japaneres liv og mangaindustriens enorme proporsjoner
  • beskrive de generelle rammevilkårene i mangaindustrien, de ukentlige antologiheftene til lav pris, og hvilken effekt disse rammene har på seriene som blir skapt
  • Hvordan har tegneserier fått en slik posisjon? Peke på en del mulige delforklaringer, inkludert den lange tradisjonen for bildefortellinger og strekbasert (i motsetning til flate- og fargebasert) grafisk kunst. Eksempler fra 11- og 1200-tallets buddhistiske skriftruller og 17- og 1800-tallets tresnitt (ukiyo-e).
  • Osamu Tezukas unike posisjon i japansk etterkrigstid og hans pionervirksomhet når det gjaldt å videreutvikle nye visuelle fortellerteknikker innenfor tegneseriemediet
  • nærstudie av fortellerteknikken i noen utvalgte mangasekvenser: Bruken av ulike perspektiver og bildevinkler, ulike bildeutsnitt, varierende bildestørrelse og -form, brudd på ruterammene og veksling mellom utfallende og ikke-utfallende rutelayout, veksling mellom realistiske og abstrakte bakgrunner, kontrast mellom karikerte figurer og realistiske bakgrunner, utstrakt bruk av aspekt-til-aspekt-bildeoverganger, sterk kontroll over tidsopplevelse etc.

Til slutt avsluttet jeg med en ørliten bolk om anime, japansk animasjon, før jeg viste en av mine favorittfilmer, Tokyo Godfathers av Satoshi Kon. Det var iallfall prikken over i’en på dagen min.

Les mer om tegneserieforedragene mine her.

Scott McCloud – en hyllest til en tegneseriepioner

1. juni 2011 § 2 kommentarer

Denne uken er den amerikanske tegnserieviteren Scott McCloud (blog) på norgesbesøk for å holde keynote-foredrag på konferansen EuroVis 2011, en konferanse om visualisering av data. Jeg er dessverre ikke i Bergen for å høre ham, men jeg tenkte å benytte anledningen til å hedre ham. I et senere innlegg vil jeg prøve å nevne noen nyskapende digitale tegneserier jeg har kommet over i det siste, siden det forekommer meg at det er en fin måte å gjøre stas på McCloud på.

Selv om det nok har skjedd store forandringer det siste tiåret, er tegneserier fortsatt ganske stusslig representert i akademia. Jo visst finnes det enkelte studier av tegneserier her og der, men som oftest er dette i form av eksotiske innslag der en tegneserie tar den naturlige plassen til en litterær bok eller en film, og studeres på litteraturens eller filmens premisser. Dette er delvis fordi det ikke har eksistert noe særlig eget «akademisk språk» eller underbyggende teori å diskutere tegneserier med. Med dette i bakhodet er Scott McClouds bok fra 1993, Understanding Comics, et svært banebrytende verk. Her analyserer nemlig McCloud tegneseriemediets enkelte bestanddeler, trekker opp prinsipielle skillelinjer og slektskap til andre medier, etablerer en definisjon for hva tegneserier er, samt et teoretisk rammeverk for hvordan tegneserien fungerer. Det mest banebrytende med verket er selvsagt at det, som passende er, er utformet som en tegneserie. Dette gjør at han ikke bare forteller om mediets uendelige muligheter, men også viser dem i praksis. Noen av temaene han er inne på er visuell ikonografi, tid/bevegelse og leserens eget bidrag til å fylle inn handlingen mellom rutene.

Utdrag fra Understanding Comics, om ulike ord-bilde-relasjoner

Noe av det jeg selv hadde mest glede av i boka, er McClouds inndelinger av ulike typer ord-bilde-relasjoner og ruteoverganger. Dette er et av de beste eksemplene på at McCloud bygger opp en type teori som er ganske unik for tegneserier (mulig den første også relaterer til film), og som gjør det mulig å analysere og diskutere tegneserier på en ny måte. De ulike formene for ord-bilde-relasjoner er:

1) Word specific, where «pictures illustrate, but don’t significantly add to a largely complete text.»
2) Picture specific, where «words do little more than add a soundtrack to a visually told sequence.»
3) Duo-specific, where «both words and pictures send essentially the same message.»
4) Additive, where «words amplify and elaborate on an image or vice versa.»
5) Parallel, where «words and pictures seem to follow very different courses– without intersecting.»
6) Montage, where «words are treated as integral parts of the picture.»
7) Interdependent, where «words and pictures go hand in hand to convey an idea that neither could convey alone.»

Som dere sikkert skjønner, er bildet over et eksempel på nummer 3, en type som vanligvis ses ned på av rutinerte tegneserielesere. De ulike typene av ruteoverganger McCloud definerer, er som følger.

1) Moment-to-moment (one subject over a short period of time)
2) Action-to-action (one subject, longer period of time)
3) Subject-to-subject (different subjects, same scene)
4) Scene-to-scene (change of scene)
5) Aspect-to-aspect (“aspects of a place, idea, or mood”)
6) Non sequitur (theoretically, no connection at all)

På basis av disse siste oppdelingene klarer f.eks. McCloud å vise matematisk hva som skiller mange typiske japanske tegneserier (manga) fra de vestlige tegneseriene, nemlig en langt hyppigere bruk av type 5, aspekt-til-aspekt-overganger, der tegneren lar «kameraet» (ser du hvordan filmspråket henger igjen?) falle på ulike objekter, personer og detaljer i en scene, mer for å sette en stemning enn for å formidle en handling eller et tidsforløp.

Hvis et norsk forlag skulle få ut fingeren og bestemme seg for å gi ut dette verket på norsk, så ville det være en ren glede å få bidra på en eller annen måte.

EDIT: Se McCLouds foredrag om tegneseriemediets muligheter på TED-talks.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with Scott McCloud at Hans Ivar Stordals blogg.