Omveien til lykke
15. februar 2013 § Legg igjen en kommentar
Det finnes tilsynelatende mange snarveier til lykke. Jeg tror jeg holder en knapp på omveiene.
[Dette er en tekst som opprinnelig sto på trykk i Studentmagasinet IKON #1–2007, premiereutgaven, der temaet var «lykke». At teksten er autentisk 2007-modell går tydelig frem av minidisk-referansen i første avsnitt.]
Her en kveld gikk jeg hjem fra t-banen. Batteriene i den ellers så trofaste minidisk-spilleren min var tomme, og jeg var derfor overlatt til den øredøvende stillheten og mine egne tanker. Da slo det meg at jeg gikk med en slags udefinerbar, vag følelse av uro, frykt og utilfredsstillelse. Jeg føler meg rimelig sikker på at det ikke er snakk om noen psykisk diagnose, men bare en ganske vanlig følelse jeg ofte ikke tar meg tid til å kjenne på. Nå hadde jeg tilfeldigvis tid.
Det ledet meg til å stille et spørsmål: «Hvis jeg ikke føler meg lykkelig når jeg går her, alene og stille for meg selv, og egentlig trenger musikk, jobb eller folk rundt for meg for å bedøve denne følelsen, er jeg dypest sett lykkelig i det hele tatt?»
Jeg vet egentlig ikke hva svaret er. Det er liten tvil om at vi mennesker trenger nærkontakt med andre mennesker for å føle oss lykkelige og tilfredse, men kan det hende at det finnes en slags plattform alt dette må stå på, en etasje lenger ned i behovspyramiden som må tilfredsstilles? « Read the rest of this entry »
Skjermbaserte tegneserier
14. februar 2013 § 2 kommentarer
Hva er forskjellen på en tegneserie på skjerm og en skjermbasert tegneserie? Det er et spørsmål grafisk design-stipendiaten og tegneserietegneren Fredrik Rysjedal har jobbet med i lang tid. Hans nyeste prosjekt [EDIT] Frozen Moments in Motion[/EDIT] er en slags videodagbok som dokumenterer forskningen og eksperimentene hans på feltet. Den er vel verdt en titt for den som er interessert i tegneserier og/eller digitale medier.
Kort fortalt deler Rysjedal skjermtegneseriene i to: tegneserier som er laget for trykk, men adaptert for skjerm, og tegneserier som opprinnelig er designet for skjermvisning. Sistnevnte kategori er altså på mange måter et nytt medium som preges av at mange av begrensningene fra papiret er borte. Det blir derfor opp til skaperen å velge hvilke begrensninger som skal videreføres (ruter? lydløst? ingen bevegelse?) og hvilke man eventuelt vil frigjøre seg fra. Kan en tegneserie ha animasjon? Skal rutene fortsatt være spredt ut over en flate, eller skal de oppta samme plass, som bilder i en film? Kan man legge inn alternative ruter gjennom handlingen? Kan man ha lyd? Og, ikke minst, hvordan skal man navigere? Dette er spørsmål som kan være viktig å besvare for i det hele tatt å kunne fortsette å kalle noe for tegneserier. Men kanskje vil ikke engang det være spesielt viktig i fremtiden?
Se for øvrig noen relaterte bloggposter fra tidligere: Fem lovende nettserier som ikke er striper og Tre nyskapende digitale tegneserier
I spagaten: Er tro uforståelig?
9. februar 2013 § 2 kommentarer
Dette er en tekst jeg skrev og leste høyt på kreativ-skriving-og-pølse-og-lompe-arrangementet Femti Femti #2 den 8. februar 2013. På forhånd var alle skribentene gitt temaet «gymnastikk». Hvis du har synspunkter på tematikken, må du gjerne kommentere eller sende meg en epost.
Programflyer på Femti Femti #2. Design av Minsk.
Hei. Jeg heter Hans Ivar, og jeg øver meg på å stå i spagaten.
Hvis du kjenner meg bare litt, vet du hvor sykt det utsagnet er. Hvis folk overhodet vet noe om mitt forhold til sport, er det sannsynligvis at jeg er veldig lite interessert. Jeg hater ikke sport, på ingen måte. Det finnes allerede én Per Inge Thorkildsen. Nei, sport er bare ikke en parameter i livet mitt, og har ikke vært det på lenge. Jeg er vel en slags frafallen.
Sist gang jeg fulgte et sportsarrangement med helhjertet iver, var da Norge gjorde en ytterst forglemmelig innsats i VM i USA i 1994. Ikke bra, men ikke engang så dårlig at den var minneverdig. Da var jeg vel tretten. Det har rent mye vann i Mjøsa siden den gang. Nå for tida er kona mi flau over meg fordi selv OL-sendinger på TV kan komme overraskende på meg. Jeg tilhører dem som synes det beste VG noensinne har gjort, var å gi sporten en egen seksjon – hvis jeg noen gang er rastløs nok til å lese et VG på et pauserom, kan jeg i det minste begynne med å kaste fra meg den delen med rosa papir. For ikke å snakke om blåfargede TV-studioer, som for meg betyr «zap videre». « Read the rest of this entry »
Femti Femti: Høytlesning av personlig tekst
4. februar 2013 § 1 kommentar
Femti Femti er et nytt eksperimentelt event for høytlesning av kristen skrivekunst.
Vil noen høre onkel Hansi lese høyt?
På førstkommende fredag er jeg invitert til å lese en egen tekst på arrangementet Femti Femti i Oslo, en slags eksperimentell scene, eller et ikke-kringkastet radioprogram, for kristen skrivekunst. Arrangørene Substans og Luther forlag beskriver premissene slik:
Fire skribenter har blitt utfordret til å fremføre en livsnær tekst de selv har skrevet, en tekst som er mer utforskende enn argumenterende, nærmere erfaringene enn meningene.
De andre skribentene som jeg skal lese sammen med, er Turid Sylte, Maria Solheim og Thomas Espevik. Temaet for denne andre episoden er «gymnastikk», og jeg har valgt å fokusere på det jeg mener best eksemplifiserer mitt forhold til trening, nemlig tøying.
Arrangementet er semi-eksklusivt, slik man bare må forvente av sammenkomster på Frogner som inneholder servering av pølse i lompe, og krever derfor forhåndspåmelding. Mer info her.
Hans Ivar Stordals blogg 