Tre nyskapende digitale tegneserier

1. juni 2011 § 2 kommentarer

95 prosent av tegneseriene på internett er bare digitaliserte presentasjoner av noe som like gjerne, eller mye heller, kunne vært presentert i en bok. De fleste episke seriene er fortsatt presentert i stående format, stikk i strid med hva som passer på skjermer, og generelt er det veldig mye som ødelegger leseopplevelsen og hindrer at man blir sugd inn. Men noen serieskapere prøver å utnytte de digitale medienes styrker til å presentere serier på måter som ikke hadde vært mulig tidligere. Her er tre interessante (om enn ikke nødvendigvis vellykkede) eksperimenter, til ære for Scott McClouds norgesbesøk:

1. Wormworld Saga av Daniel Lieske. Denne serien ser ved første øyekast ut som en ganske konvensjonell nettserie, inntil man oppdager at den ikke er delt opp i sider, men leses i en kontinuerlig vertikal scrollebevegelse. Et interessant virkemiddel i så måte er bruken av jevnlige «utfallende» bilder (hva betyr vel dette når det ikke er papir inne i bildet?), som legger seg «bak» rutene. De deler på et vis opp leseopplevelsen i mindre biter, slik sidene naturlig deler opp trykte serier, trolig for å gi leseren pusterom og få lesingen til å fremstå mindre «massiv» for øyet.
Lieske skriver selv på siden sin at det først var da han så nettsiden sin på et lesebrett (en iPad) at han ble overbevist om at ideen ville funke, og han har derfor samlet inn grasrotstøtte til å utvikle en iPad-app.

2. En enda mer nyskapende variant er den splitter nye og gratis Imaginary Range-appen til iOS (og snart Android også), fra japanske Square Enix (Final Fantasy, Kingdom Hearts mm.). Den kombinerer tegneserie og spill på en ganske eksperimentell måte. Serien leses ved å bla fra rute til rute med horisontale bevegelser. Underveis i serien må leseren holde utkikk etter objekter å plukke opp. Med jevne mellomrom blir hendelsene i serien til små minispill man må fullføre for å komme videre. Selve serien er rimelig statisk, men gjør noe bruk av begrenset animasjon (den forholdsvise bevegelsen av forgrunn/bakgrunn som er klassisk for japansk animasjon) og animerte snakkebobler, trolig for å skape en noe mer dynamisk opplevelse. Foreløpig er jeg ikke fryktelig imponert over kvaliteten, det kan virke som om verken spill eller tegneserie er så gode at de kunne stått på egne ben, men som et eksperiment er dette absolutt interessant. Kanskje kunne objektene i selve tegneserien relatert mer til handlingen, som i gode gammeldagse adventure-spill?

3. Pup  av Drew Weing er en sidescrollende nettserie. Til å begynne med syntes jeg det var en ganske ubrukelig måte å lese på, men etter hvert viste deg seg at skaperen hadde sine bestemte grunner for å velge dette formatet. Bildene eksploderer nemlig plutselig ut av rammene og gir en effekt som man neppe kunne oppnådd på helt samme måte i en bok. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg digger presentasjonen, det er nok mye som kunne vært gjort for å gjøre dette mer intuitivt og brukervennlig, men ideen er kul.

Tagged: , , , , , , , , ,

§ 2 Responses to Tre nyskapende digitale tegneserier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Tre nyskapende digitale tegneserier at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: