Wolf Children – det menneskelige i det umenneskelige
29. april 2013 § Legg igjen en kommentar
Den japanske plakaten for Wolf Children.
Fabler, eventyr og fantasy-historier har det til felles at de, på sitt beste, benytter det uvirkelige til å si noe om virkeligheten, det umenneskelige til å si noe om mennesket, det fremmede til å si noe om det nære. Og at det kan fungere, er det ingen som helst tvil om, for hvordan ellers kan en film om to oppvoksende menneske-ulver uttrykke så mye gjenkjennelig om mennesker? Det gjør nemlig Wolf Children (jap. Ōkami Kodomo no Ame to Yuki), den nyeste helaftens animefilmen fra regissøren Mamoru Hosoda. Hosoda har tidligere regissert The Girl who Leapt Through Time og Summer Wars, begge store suksesser som har trukket store skarer til kinoene i hjemlandet. Så også med Wolf Children, som spilte inn 1,6 milliarder yen i løpet av fire uker på kino. Her i landet har filmen bare vært vist på Film fra Sør i 2012, der den vant både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen, samt på Seriefest i helga som var. Kommende vår og høst skal jeg i samarbeid med Film fra Sør presentere anime og manga for en rekke skoleklasser rundt i landet, med denne filmen som eksempel. « Read the rest of this entry »
Intervjuer om anime
9. november 2012 § 2 kommentarer
I forbindelse med årets Film fra Sør-festival og de japanske animasjonsfilmene de satte opp under banneret Mangapolis, ble jeg kort intervjuet både i Aftenposten Innsikt og Ny Tid tidligere i høst.
Kjetil Johansen i Innsikt brukte Film fra Sør kun som inngang til en generell (og god) artikkel om anime og manga, som desken i magasinet ikke har klart å la være å introdusere med henvisningen «Japansk animasjonsinvasjon» på forsiden. Nåvel. Johansen spurte først om interessen her i Norge, og hvorvidt det er snakk om en slags syklus. Jeg svarte at jeg tror det har vært en jevn vekst, men at det har vært et slags generasjonsskifte: « Read the rest of this entry »
Anime som ikke er anime del 2 – Tatsumi, en animert tegneserie
14. november 2011 § 1 kommentar
Som tidligere nevnt har jeg i høst hatt gleden av å møte et par spennende animasjonsregissører (den første skrev jeg om her). Den andre var Eric Khoo, en singaporsk regissør jeg hadde gleden av å delta i et samtalepanel med på årets Film fra Sør.
Eric Khoo har altså laget animasjonsfilmen Tatsumi, basert på den japanske serieskaperen Yoshihiro Tatsumis novelleserier, samt hans selvbiografiske tegneserie. (Jeg skrev mer om Yoshihiro Tatsumi og filmen her.) Under kan du se et intervju med regissøren på Serieteket, der den første samtalen fant sted:
Regirssøren Eric Khoo var et fascinerende møte. Han har bakgrunn som serieskaper selv, og oppdaget ganske tidlig Yoshihiro Tatsumi gjennom en enkelt samling av hans novellehistorier som, hittil ukjent for meg, ble utgitt i USA på 80-tallet. Da han bestemte seg for å be Tatsumi om lov til å produsere denne filmen, var Tatsumi først ekstremt skeptisk, og mente at han var en altfor smal og uinteressant serieskaper. Trolig var dette delvis vikarierende grunner, for ifølge Khoo snudde Tatsumi plutselig om da han fikk se Khoos notatblokk full av tegneskisser. Da forsto Tatsumi at prosjektet ville være i de beste hender, og ga tommel opp.
Noe interessant Khoo kunne fortelle, var at Tatsumi selv overhodet ikke var klar over hva som skjedde i tegneserie-undergrunnen i USA og Europa på 60- og 70-tallet, og først lang tid senere ble oppmerksom på andre serieskapere som hans egen produksjon har blitt sammenliknet med. Også «graphic novel»-begrepet, som er så sammenliknbart med Tatsumis «gekiga»-begrep, kom på et langt senere tidspunkt enn gekiga-bevegelsen.
Tatsumi foreslo videre at Khoo gjerne kunne forandre litt på historiene etter sitt eget forgodtbefinnende, men det nektet Khoo plent: Han ønsket å forholde seg til seriene nærmest som storyboards, og har så vidt mulig ikke puttet inn en eneste strek som ikke fantes i de originale seriene. Med et par interessante unntak: Etter å ha møtt Tatsumi og fått noen glimt av hverdagen hans, insisterte Khoo på at filmen også måtte inneholde det første møtet med kafédamen som senere ble kona hans, og som han er svært knyttet til. Filmen inneholder dessuten en kameo-opptreden av Khoo selv som går tur med den lille hunden sin.
Hele samtalen kan for øvrig høres på Film fra Sør sine sider, her.
Mens Khoo og jeg ble introdusert for hverandre og forberedte oss litt til samtalen, kom vi også inn på en rekke andre serieskapere som på ulike måter er beslektet med Tatsumi, både i Japan og i Vesten. Dette vakte på nytt interessen min for en del mangaskapere og mangatitler som kom ut for en del år siden, og som jeg tidligere har latt passere litt under radaren. Dessuten har utgivelsene av Tatsumis serier på D&Q også satt i gang en liten bølge av både historiske og alternative mangautgivelser fra mange ulike forlag, utgivelser som plasserer seg trygt utenfor det kommersielle sporet de fleste forbinder med japanske tegneserier (dette er med andre ord en spennende tid å være voksen mangaleser på om man ikke behersker skriftlig japansk). I løpet av de kommende ukene og månedene håper jeg å få skrevet litt om noen av disse her på bloggen, f.eks. krigsmemoaren Onward Towards Our Noble Deaths av Shigeru Mizuki, Lone Wolf and Cub av Koike/Kojima, Red Snow av Yoshiharu Tsuge og forhåpentligvis noen flere. Også det nyere horror-dramaet 7 Billion Needles er noe jeg har på lesetapetet om dagen, etter et interessevekkende førstebind, samt A Zoo in Winter av Jiro Taniguchi. Gøy gøy.
Yoshihiro Tatsumi – samtalepanel på Film fra Sør
3. oktober 2011 § 4 kommentarer
Eric Khoo er en av hovedgjestene på årets Film fra Sør, og det settes også opp en egen utstilling fra filmen Tatsumi.
Filmfestivalen Film fra Sør viser i år animasjonsfilmen Tatsumi av singaporske Erik Khoo. I den forbindelse skal jeg delta i et samtalepanel på filmfestivalen lørdag 8. oktober, både før visningen på Serieteket kl 13 (gratis) og før visningen på Litteraturhuset kl 21. Samtalen blir mellom regissøren Khoo, tegneseriekritiker og -ekspert Øyvind Holen og meg selv.
Yoshihiro Tatsumis selvbiografi A Driftling Life
Tatsumi er en biografisk film om den japanske mangategneren Yoshihiro Tatsumi som særlig virket på 50-, 60- og 70-tallet. Han har de siste årene vært aktuell i Vesten i forbindelse med at det kanadiske forlaget Drawn & Quarterly har begynt å utgi de gamle tegneseriene hans, bl.a. redigerte samlinger av Tatsumis mange sosialrealistiske novelletegneserier. For to år siden kom også hans omtrent 800 sider lange selvbiografi, A Drifting Life, ut på D&Q.
Filmen Tatsumi er en animert film, men basert utelukkende på Tatsumis egne tegninger, som på digitalt vis er gitt bevegelse og farge. Uttrykket er derfor langt fra den dynamiske sanseeksplosjonen mange forbinder med japansk animasjon, anime. I stedet er det en rolig, ganske statisk, men likevel forunderlig levende verden som Eric Khoo har manet frem fra papirsidene. Filmen blander Tatsumis selvbiografiske historie med novelletegneseriene hans på en måte som skaper en slags sammenheng mellom de to – både tematisk og historisk, men også visuelt. Mange av Tatsumis serier handler fra før av om unge menn med et utseende som varierer lite fra serie til serie, og det er derfor duket for at de ulike historieplanene smelter i hverandre for seeren, som får en sterk opplevelse av at det ligger noe selvopplevd også bak hans fiktive serier (en tematikk som vel er så gjennomdiskutert i litterære miljøer at diskusjonen er i ferd med å dø ut).
Yoshihiro Tatsumi var en av de viktigste drivkreftene i en bevegelse av tegnere som kalte seg noe sånt som The Gekiga Movement. De ønsket å komme bort fra barnestempelet som tegneserier hadde. Dette gjorde de blant annet for å unnslippe den sensuren som fulgte med det å uttrykke seg i et medium som de fleste mente var rettet mot barn. De forkastet derfor det vanlige ordet for tegneserier, manga, til fordel for uttrykket gekiga, som betyr «dramatiske bilder». (Debatten var svært sammenliknbar med den «comics vs graphic novels»-debatten som har foregått i Vesten siden 90-tallet.) I dag finnes det (meg bekjent) ingen tegnere som bekjenner seg til gekiga-bevegelsen, men det er liten tvil om at gruppens kunstneriske visjoner har blitt tatt opp av mange senere tegnere, og at Tatsumi har sin del av æren for at det finnes et vell av tegneserier i Japan i dag som henvender seg til alle aldersgrupper, kjønn og interessegrupper.
Til slutt, en video om hvordan filmen Tatsumi ble til, som jeg etter hvert forstod at nok også er en reklame for HP-teknologi.
Hans Ivar Stordals blogg 