Wolf Children – det menneskelige i det umenneskelige

29. april 2013 § Legg igjen en kommentar

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Fabler, eventyr og fantasy-historier har det til felles at de, på sitt beste, benytter det uvirkelige til å si noe om virkeligheten, det umenneskelige til å si noe om mennesket, det fremmede til å si noe om det nære. Og at det kan fungere, er det ingen som helst tvil om, for hvordan ellers kan en film om to oppvoksende menneske-ulver uttrykke så mye gjenkjennelig om mennesker? Det gjør nemlig Wolf Children (jap. Ōkami Kodomo no Ame to Yuki), den nyeste helaftens animefilmen fra regissøren Mamoru Hosoda. Hosoda har tidligere regissert The Girl who Leapt Through Time og Summer Wars, begge store suksesser som har trukket store skarer til kinoene i hjemlandet. Så også med Wolf Children, som spilte inn 1,6 milliarder yen i løpet av fire uker på kino. Her i landet har filmen bare vært vist på Film fra Sør i 2012, der den vant både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen, samt på Seriefest i helga som var. Kommende vår og høst skal jeg i samarbeid med Film fra Sør presentere anime og manga for en rekke skoleklasser rundt i landet, med denne filmen som eksempel.

wolf-children-3-webWolf Children forteller historien om oppveksten til de to mildt sagt uvanlige barna Yuki og Ame. De to er barn av moren Hana, filmens hovedperson, og en far som er en ”ulvemann” – etter sigende etterkommer etter en nå utryddet japansk ulvebestand. Det er imidlertid ikke snakk om noen varulv  i vanlig horror-forstand – filmen holder seg langt unna etablert mytologi om fullmåner og sølvkuler, men tegner i stedet et bilde av en slags shapeshifter à la den i serien Wolf´s Rain, ulver som til enhver tid og etter eget forgodtbefinnende kan fremstille seg selv som menneske, tilsynelatende med en full menneskelig bevissthet eksisterende side om side med ulvepersonligheten. Ulvemenneskene er et fortellergrep som ikke gjør filmen til noen slags fantasyfilm, eller er ment å gjøre det. I stedet sikter Hosoda på fortellerstilen til et tradisjonelt oppvekstdrama. Verdenen i Wolf Children er på enhver måte dagens Japan, og det er lagt stor vekt på å skildre både by og natur, interiør og eksteriør, på en veldig sanselig, detaljert og gjenkjennelig måte, med nydelige teksturer, håndtegnede bakgrunner og veldig virkelighetstro og presist skildrede bevegelser. Dette er en av filmens mange sterke sider.

Wolf ChildrenAllerede tidlig i filmen finner en tragisk hendelse sted som etterlater Hana alene med de to barna. De uvanlige barna krever mye spesiell oppmerksomhet, og Hana holder dem så konsekvent som mulig unna andre menneskers øyne, av frykt for hva de vil tro hvis barna plutselig forandrer seg til ulver på et upassende tidspunkt. Scenene fra småbarnsperioden til de små ulvebarna er nydelig skildret, og den rørende gjenkjennelsesfaktoren jeg opplever, bare fordi jeg selv har (vanlige) barn, viser med all tydelighet at ulve-vrien best kan ses som en metafor, en liten tvist som bidrar til å forsterke og levendegjøre det allerede kjente.

"Wolf Children" homeDa barna blir større, velger Hana å ta med seg barna vekk fra den tettbefolkede byen. Oppe i fjellene finner de et stort, forlatt hus med mulighet for å dyrke noe egen mat. Passasjen som følger, har faktisk mer enn ett likhetstrekk med filmen Min nabo Totoro, en film som trolig ligger og lurer i bakhodet til omtrent hver eneste japaner under 40–50: Det gamle, slitte huset og den idylliske, landlige settingen, de spede forsøkene på å komme overens med de som bor i området, og barna som lever i en verden der de voksne ikke hører til – parallellene til Hayao Miyazakis udødelige familieklassiker er mange.

Wolf-Children-009Om ikke temaet «annerledeshet» har vært tydelig kommunisert før i filmen, er det her i siste tredjedel at det virkelig kommer til overflaten: Etter at Yuki maser seg til å begynne på skolen, med lovnader om at hun aldri, aldri, aldri skal vise seg i ulveskikkelse, begynner barnas første virkelige møte med andre jevnaldrende. På dette tidspunktet har også de ulike personlighetene til storesøster Yuki og lillebror Ame for alvor gjort seg gjeldende. Den utadvendte og sosiale Yuki stortrives på skolen, og gjør alt hun kan for å passe inn blant jentene i klassen (som for eksempel å slutte å fange slanger på skoleutflukter), mens den spede og forsiktige Ame blir mer og mer opptatt av hvem faren hans var, og hva det vil si å være ulv. Konflikten mellom de to «naturene» tilspisser seg, både i de to barna og mellom dem, og det blir gradvis tydelig at selv om ingen av dem fullt ut kan flykte fra sin doble identitet, er det vanskelig, og kanskje umulig, å ikke foreta et valg.

Nå er det selvsagt ikke noe revolusjonerende med et budskap om «å være seg selv», men i mine øyne ligger det noe mer enn dette i denne filmen. I første omgang tenker jeg på alle som på et eller annet vis er «flerkulturelle», enten fordi de er oppvokst i en annen kultur de bor i, eller fordi de lever i én kultur (eller flere) hjemme og en annen ute blant venner. I denne betydningen kan kanskje det å velge side oppleves problematisk, men Yukis kamp om å finne en farbar middelvei, om å finne aksept for sin andre natur fra både seg selv og andre, kan kanskje være inspirerende.

For meg som ikke identifiserer meg med noen slik «åpenbar» annerledeshet (å være 1/8 dansk har aldri bydd på noen dyp identitetskrise), kan ulvenaturen like gjerne symbolisere alt det i oss som holdes tilbake, som vi er redde for å vise, som vi skammer oss over eller frykter i oss selv, som vi holder hemmelig eller ikke klarer å sette ord på – ja, kanskje selve opplevelsen av å være fanget i én kropp og én bevissthet, ute av stand til fullt ut å kommunisere sin egen opplevelse av verden med andre. Og kanskje synes du nå at jeg trekker tolkningen min av en tegnefilm om to ulvemennesker vel langt … og kanskje har du rett. Uansett er filmen herved anbefalt.

Tagged: , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Wolf Children – det menneskelige i det umenneskelige at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: