Endelig innkjøpsordning for norske tegneserier
31. januar 2012 § 1 kommentar
Utdrag fra tegneserien mange norske serieskapere i sin tid samarbeidet om og overleverte daværende kulturminister Giske
Det har vært en ganske lang vei å gå, men for en kort tid tilbake ble det endelig klart at vi fra i 2012 får en egen innkjøpsordning for norske tegneserier, tilsvarende dem som finnes for skjønnlitteratur, faglitteratur, oversatt litteratur, barne- og ungdomslitteratur osv.
Siden 1990 har det eksistert en egen prosjektstøtteordning som har fordelt en tildelt støtte mellom forlag og serieskaper, og siden 2002 har det også ligget inne en fast kvote på tre tegneserieutgivelser blant de norske skjønnlitterære bøkene som hvert år blir kjøpt inn av Kulturrådet. Den nye ordningen øremerker 2 millioner kroner til innkjøp av inntil 15 tegneseriebøker, og oppretter i tillegg et eget fagutvalg for tegneserier, ledet av Eivor Vindenes (med fortid fra både Jippi, Schibsted og Egmont Serieforlaget, bl.a. som redaktør for Jason.) « Read the rest of this entry »
Finnes Gud i den «kristne kulturen»?
23. mai 2011 § 3 kommentarer
Dette er en tekst jeg skrev for den siste utgaven av magasinet Strek, nr. 2/2011, i spalten Visitt. Teksten sier litt om mine tanker omkring temaet i to bøker jeg leste nylig: Hvordan kristen tro forholder seg til tiden og kulturen omkring.
Strek 2/2011
Finnes Gud i den «kristne kulturen»?
Jeg vet ikke helt hvordan det begynte. Kanskje er det en åpenbar tanke for alle. Kanskje er jeg altfor analytisk og må få alt til å passe i boksene i mitt eget hode. Uansett har livet mitt som kristen nesten alltid vært veldig preget av en søken etter noe ekte og uforfalsket, noe essensielt og sant.
Kristne omgir seg nødvendigvis med mye kultur; alt fra musikkstiler, litteratur og arkitektur til kulturelle koder og uskrevne regler. Noen kirker fokuserer på å bevare en kultur, andre mer på å stadig oppdatere. Selv har jeg ofte følt meg fremmedgjort av de mange formene for «kristen kultur». Ikke fordi jeg ikke mestret dem, men snarere fordi jeg mestret dem. Oppdagelsen av at jeg kunne ta dem av og på meg gjorde at de mistet sin gjennomsiktighet, og i stedet trådte påtrengende frem i forgrunnen.
Dette fikk meg til å tenke at hvis Gud virkelig er en Gud som har skapt universet og menneskene, hvis han er en Gud som er uten begynnelse og som nødvendigvis eksisterer uavhengig av vår fysiske verden – ja, da tar jeg det nærmest for gitt at språk, bygninger, kunstformer, klær, teknologi og kulturelle koder vi omgir oss med – at alt dette ytre er revnende likegyldig for Gud. Eller rettere sagt: At det bare har indirekte betydning og kun i den grad det påvirker hjertene våre, hjelper eller hindrer oss i å elske Gud og hverandre. Og når Bibelen sier at «Herren ser til hjertet», føler jeg meg trygg på at han forstår meg, uansett språk og kultur. For Gud er ikke å finne i selve sangstilen, bygningen eller språket. Alt dette er i beste fall tomme beholdere. Gud er å finne bakenfor, «i ånd og sannhet». Han er i innholdet bak formen, i sannheten bak ordene.
Men alt kan ikke enkelt deles i et ytre og et indre, enhver handling og erfaring kan ikke dissekeres ned til form og innhold. Gud er ikke bare å finne bak. Han sier også at han er til stede i nattverden, i tilbedelsen, i nestekjærligheten, i oss og midt iblant oss, uansett ytre former. Han har én gang blitt kjøtt og blod, og er det ennå gjennom sin kropp, hans barn. Og dette er for meg det store mysteriet som virkelig vekker lengselen etter å oppdage Gud overalt der han åpenbarer seg.
Hans Ivar Stordals blogg 