Finnes Gud i den «kristne kulturen»?

23. mai 2011 § 3 kommentarer

Dette er en tekst jeg skrev for den siste utgaven av magasinet Strek, nr. 2/2011, i spalten Visitt. Teksten sier litt om mine tanker omkring temaet i to bøker jeg leste nylig: Hvordan kristen tro forholder seg til tiden og kulturen omkring.

Strek 2/2011

Finnes Gud i den «kristne kulturen»?

Jeg vet ikke helt hvordan det begynte. Kanskje er det en åpenbar tanke for alle. Kanskje er jeg altfor analytisk og må få alt til å passe i boksene i mitt eget hode. Uansett har livet mitt som kristen nesten alltid vært veldig preget av en søken etter noe ekte og uforfalsket, noe essensielt og sant.

Kristne omgir seg nødvendigvis med mye kultur; alt fra musikkstiler, litteratur og arkitektur til kulturelle koder og uskrevne regler. Noen kirker fokuserer på å bevare en kultur, andre mer på å stadig oppdatere. Selv har jeg ofte følt meg fremmedgjort av de mange formene for «kristen kultur». Ikke fordi jeg ikke mestret dem, men snarere fordi jeg mestret dem. Oppdagelsen av at jeg kunne ta dem av og på meg gjorde at de mistet sin gjennomsiktighet, og i stedet trådte påtrengende frem i forgrunnen.

Dette fikk meg til å tenke at hvis Gud virkelig er en Gud som har skapt universet og menneskene, hvis han er en Gud som er uten begynnelse og som nødvendigvis eksisterer uavhengig av vår fysiske verden – ja, da tar jeg det nærmest for gitt at språk, bygninger, kunstformer, klær, teknologi og kulturelle koder vi omgir oss med – at alt dette ytre er revnende likegyldig for Gud. Eller rettere sagt: At det bare har indirekte betydning og kun i den grad det påvirker hjertene våre, hjelper eller hindrer oss i å elske Gud og hverandre. Og når Bibelen sier at «Herren ser til hjertet», føler jeg meg trygg på at han forstår meg, uansett språk og kultur. For Gud er ikke å finne i selve sangstilen, bygningen eller språket. Alt dette er i beste fall tomme beholdere. Gud er å finne bakenfor, «i ånd og sannhet». Han er i innholdet bak formen, i sannheten bak ordene.

Men alt kan ikke enkelt deles i et ytre og et indre, enhver handling og erfaring kan ikke dissekeres ned til form og innhold. Gud er ikke bare å finne bak. Han sier også at han er til stede i nattverden, i tilbedelsen, i nestekjærligheten, i oss og midt iblant oss, uansett ytre former. Han har én gang blitt kjøtt og blod, og er det ennå gjennom sin kropp, hans barn. Og dette er for meg det store mysteriet som virkelig vekker lengselen etter å oppdage Gud overalt der han åpenbarer seg.

Tagged: , , ,

§ 3 Responses to Finnes Gud i den «kristne kulturen»?

  • Tomas sier:

    Hehe, jeg følte for å linke til kirka mi bare for å provosere litt.
    (joke)

    Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Du reflekterer og ordlegger deg utrolig bra, og det er derfor jeg kommer tilbake til denne bloggen igjen og igjen.

    Men jeg føler faktisk litt for å forsvare min egen kirke. Nå tviler jeg på at du retter dette til hver enkelt kirke som eksisterer. Men når man leser et slikt innlegg så har man lett for å tenke at personen skriver til nettopp den som leser.

    Når Downtown Vineyard startet så var det mange som så på den som «enda en kul kirke». Det skulle være hipt og fresht. Denne beskrivelsen fikk vi nesten før vi hadde startet til og med.
    Noe jeg finner veldig rart..

    Livet med Jesus, må være ekte.

    Men jeg blir så ufattelig lei av at folk får følehorna opp og forsvaret klart med en gang de hører at kirka har «ny og kul musikk» eller «fete videoer»..
    For jeg mener; med en gang man har kul musikk i en kirke, da regner man jo med at folka lever på overflaten av livet med Jesus, ikke sant?

    Jeg er 100% sikker på at Jesus, han var en mann av kvalitet. Når han gjorde noe så var det gjennomsyra kvalitet.
    Det samme med David i bibelen. Han satte i gang planene på et helt fantastisk tempel til Guds ære (som Salomo gjennomførte).
    Dette tempelet var garantert kvalitetssikret.
    I dette tempelet hadde de lovsang 24/7 til ære for Gud. Og det var (igjen garantert) tidsriktig lovsang.

    Jeg tror Gud digger at vi har så mange kulturer i verden. Forskjellige kunststiler, musikkstiler, arkitektur, forskjellig typer kaffe, coca cola og pepsi, canon eos 500D eller nikon D80… Kort fortalt så tror jeg Gud digger mye forskjellig.

    Jeg bruker uttrykket ditt: «Hvis Gud er Gud» og han er skaperen av alt liv. Da tror jeg at vi, som har Gud, har et ufattelig potensiale i oss. Om det er å lage nydelige (kvalitets) lovsanger, eller om det er å arrangere en stor longboard konkurranse, starte en business, mekke god kaffe… så tror jeg du kan gjøre det for Gud, og ikke minst gjøre det ekte.

    Lovsang må ikke være akustisk gitar til en beat med bongotrommer.

    Og, for å komme tilbake til det jeg nevnte tidligere om kirken min og hva vi opplevde at folk tenkte om oss.

    En kirke, bare fordi den virker kul, hip og fresh, MÅ ikke være overfladisk.

    Som nevnt litt tidligere. Jeg tviler på at du rettet den til alle kirker i hele verden. Men innlegget ditt inspirerte meg til å skrive litt.

    • Kanskje jeg må klargjøre litt: Med «noen kirker fokuserer på å bevare en kultur, andre mer på å stadig oppdatere», mener jeg ikke egentlig at noen av delene er riktigst – poenget mitt er egentlig at dette UANSETT er et valg av en form, og at den formen, selve kulturen i seg selv, ikke er hovedpoenget. Så nei, selvsagt trenger ikke «trendy» former være mer overfladiske enn kirkeorgel eller gregoriansk sang.

      Men jeg har to viktige «men»: Det første er at ikke alt kristne gjør kan ses på som form/kultur: Vi er blitt befalt å feire nattverd, å komme sammen for oppbyggelse og å prise Gud, å be, å døpe nye troende etc – så disse tingene er ikke «kultur», men vesentlige, innholdsbærende elementer.

      Det andre «men»-et mitt er da at former heller ikke er NØYTRALE bærere av et innhold. Marshall McLuhan sa «the medium is the message», som betyr at selve formen ofte kommuniserer sterkere enn budskapet. Den måten vi feirer nattverd på – i grupper eller én og én, ved et ordentlig måltid eller som et ritual, med brød eller kjeks, etc etc – alt sammen har innebygde budskap i seg. Det samme gjelder arkitekturen og møbleringen i kirkebygget, musikkformen, rekkefølgen på programmet, ordbruk, klesstilen til de på scenen og alle mulige andre parametere ved den kristne kulturen. Så man må jo være klar over hvilke innebygde budskap man tar med seg når man oppdaterer former.

      • Tomas sier:

        Da forstår jeg litt mer hva du mener.
        Jeg ser absolutt at formen kan påvirke budskapet.
        Men jeg ER absolutt for å oppdatere formene, men da som du sier så er det opp til kirken å bruke de forskjellige mediene korrekt.

        Jeg tror virkelig på det her med at «kirken» skal være hodet og ikke halen i samfunnet.

        Til nå har det vært kirken som ha måtte tilpasse seg verden.
        Eks: «Hva slags musikk spilles på hitlistene?»
        «Det må vi spille i kirkene og».

        Der tror jeg heller at kirken, som har tilgang på Gud, den reineste formen for inspirasjon som du kan finne her i livet, kan være de som setter standarden på «hva som er kult, hipt og fresht».

        Tenk deg det…
        Hitlisteprodusentene ser etter hva kirka driver med… fordi kirka gjør det så ufattelig bra.

        Det drømmer jeg om🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Finnes Gud i den «kristne kulturen»? at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: