Til Tokyo med Sørlandet Folkehøgskole

7. oktober 2013 § Legg igjen en kommentar

Selvportrett fra en t-banevogn i Tokyo, tatt på sist besøk.

Selvportrett fra en t-banevogn i Tokyo, tatt på sist besøk.

Livet som frilanser kan ha noen ulemper, men innimellom glimter det jommen til. Som for eksempel nå, da jeg sitter på et fly til Tokyo etter et par måneder med jobbing til alle døgnets tider (særlig med denne boken). Der skal jeg være assisterende reiseleder for en skoleklasse fra Sørlandet Folkehøgskole, linjen data og media. Det er jo et ganske greit oppdrag.

I tillegg har jeg så godt som null stressende deadliner i den umiddelbare horisonten, foruten de tematisk svært velpassende forberedelsene til et foredrag jeg skal holde i Arendal 17. oktober om Studio Ghibli og Hayao Miyazakis filmer. Derfor kan jeg stort sett ta dagene her som de kommer, nyte både programmet og de lommene av fritid som eventuelt måtte oppstå underveis, med god samvittighet.

De som kjenner meg litt, eller som har tatt en titt på stikkordsskyen i margen på bloggen min, vet at jeg har en sterk forkjærlighet for Japan. Det er en «crush» som har vært i drøyt ti år nå, opprinnelig vekket av oppdagelsen av japanske tegneserier som Akira, men gjennom årenes løp fordypet, nyansert og videreutviklet. Dette blir mitt fjerde besøk til soloppgangens land – helt sikkert et annerledes et enn de forrige.

Dagene fremover vil nok bli ganske fullpakkede og hektiske, med et tight program av obligatoriske Tokyo-opplevelser, hvorav de fleste er kjente fra tidligere. Men for en far til tre små er det likevel forlokkende å «bare» skulle passe på 18 mer eller mindre selvstendige studenter. Jeg øyner derfor et visst håp om også å få tid til å dele noen opplevelser og observasjoner her på bloggen i løpet av oppholdet (men lover ingenting).

Sayônara, suckers.

Tips: Read It Later

5. februar 2011 § Legg igjen en kommentar

Omtrent fem ganger om dagen surfer jeg forbi overskriften på en artikkel eller nettside jeg har lyst til å lese, men som ikke passer å begynne på akkurat da. Altfor ofte begynner jeg på den allikevel, men det er ikke poenget her: Det som er helt sikkert, er nemlig at jeg ikke lager et gammeldags bokmerke til artikkelen. Jeg hater bokmerker, og bruker funksjonen minst mulig.

Read It Later

Read It Later – en livredder for leseglade folk

Men her er det Read It Later har kommet meg til hjelp. Det er en fantastisk og enkel tjeneste som skal hjelpe brukerne med alle linkene man i utgangspunktet skal sjekke ut kun én gang. Tjenesten kommer først og fremst som en plugin/addon til Firefox, Chrome, Internet Explorer eller en hvilken som helst annen nettleser. Den legger til en knapp på adresselinjen, og en på høyre musknapp-menyen, som enkelt lar en legge til sider eller lenker i sin egen liste over lenker som skal leses senere. Tjenesten synkroniserer også lett med Google Reader og et vell av andre RSS-lesere. Med en annen knapp i nettleseren får man enkel tilgang til alle sparte lenker (og gamle lenker). Listen er søkbar, og sørger automatisk for at linker som hentes frem igjen fjernes fra listen (og legges i historien) når de er lest.

Som om ikke dette var genialt nok, finnes det også mobile applikasjoner for iPhone, iPad, Android, Blackberry og alle mulige andre mobile enheter. Når man åpner denne applikasjonen lastes alle artiklene i listen automatisk ned for offline lesing på et passende tidspunkt. Her kan de vises enten som komplette nettsider, eller i en hendig og svært «smart» artikkelvisning som er bedre tilpasset mobilskjerm. Disse applikasjonene finnes både i enkle gratisversjoner og litt mer forseggjorte betalapplikasjoner. Deler av kildekoden er dessuten åpen, så det programmeres stadig smarte tilleggstjenester.

I tillegg kan man selvsagt logge seg på listen sin fra en hvilken som helst nettleser, skulle man mot formodning sitte og kjede seg på en offentlig maskin et sted. Og leser du dette tipset på bloggforsiden min, kan du finne de tre siste sparte lenkene mine et stykke ned i høyre marg.

Sant å si aner jeg ikke hva jeg ville gjort uten … (Det finnes forresten et par andre liknende tjenester, som Instapaper, men jeg har aldri hatt noen som helst grunn til å prøve dem når denne funker så bra.)

Bok: Det rene landet

17. desember 2010 § Legg igjen en kommentar

Det rene landet av Alan Spence, Pax 2007

Det rene landet av Alan Spence, Pax 2007

Jeg har akkurat lest boka Det rene landet (The Pure Land) av skotske Alan Spence. Det er en historisk roman om skotten Thomas Blake Glover som i 1859, ca 21 år gammel, reiste fra Skottland til Nagasaki for å jobbe i handelsselskapet Jardine Matheson, men som endte opp med å spille en viktig rolle i å forvandle Japan fra et middelaldersamfunn til et moderne industriland. Samtidig er det en roman om en mann som på mange måter gjør seg selv hjemløs – en fremmed, gaijin, både i Skottland og Japan, men også med et fragmentert kjærlighets- og familieliv. Forholdene hans er preget av både flyktighet og ujevnbyrdighet, med hyppige besøk i det forlokkende og forfinede forlystelseskvarteret (ifølge romanen), men også av tragiske tap i de relasjonene som faktisk utvikler seg til ekte og gjensidig kjærlighet.

På denne tiden hadde Japan bare helt nylig, og under tvang, åpnet opp for en begrenset handel og diplomatiske forbindelser med omverdenen. I løpet av få år etablerte Glover sitt eget handelsselskap, og han ble i løpet av få år en av de viktigste mellommennene i handelen mellom Japan og Vesten. Det er imidlertid hans rolle som støttespiller for den regjerende Shogunens motstandere, særlig Satsuma- og Chôshû-klanen, som for alvor sikret Glover en plass i historiebøkene. Overbevist om at disse klanene representerte den beste veien inn i fremtiden for Japan, formidlet Glover ulovlig våpen til disse klanene, og smuglet også (ifølge romanen) ut delegasjoner fra begge klanene for å la dem besøke Storbritannia. Resultatet, eller ett av dem, var at Shogunatet ble kastet, Keiseren gjeninnsatt som statsoverhode og den store moderniseringen av Japan (Meiji-perioden) begynte … litt forenklet, for jeg er ingen historiker, og dette handler uansett ikke mest om den virkelige Glover, men om romanens Guraba-san, slik japanerne uttaler navnet hans.

Romanens tittel, Det rene landet, er hentet fra en mahayana-buddhistisk trosretning ved nettopp dette navnet, som er populær i Japan. Det rene land-buddhismen tror at den opprinnelige Buddha, Gautama Buddha, fortalte om en annen Buddha, Amitabha Buddha, som oppnådde å bli gjenfødt i Det rene land, en slags variant av et paradis der det ikke eksisterer noen onde gjerninger som skaper dårlig karma. Ifølge Det rene land-buddhismen finnes det to veier til frelse, både meditasjon og messing av Amithaba Buddhas navn – «Namu Amida Butsu», som det uttales på japansk.

Thomas Glover med familie, ca år 1900

Thomas Glover med familie, ca år 1900

Romanens Glover er imidlertid ingen særlig religiøs mann, og det er særlig kvinnene rundt ham, ikke minst elskerinnen og Glovers sønns mor Kaga Maki, som forholder seg nært til «Namu Amida Butsu». Tittelen spiller åpenbart også på Japan som et rent land, et land til da uberørt av Vestlige impulser og med en elegant, raffinert og forfinet kultur som virker forlokkende på den litt grovkornede skotten Glover (og åpenbart på forfatteren). Det er for øvrig også Maki som introduserer den andre av romanens nøkkelfraser, chotto monoganashii, en japansk frase som ifølge henne er umulig å oversette direkte til engelsk, men som beskriver en litt (chotto) trist følelse over at ting forandrer seg – altså noe beslektet med melankoli og nostalgi. Denne frasen kobles i romanen til de store omveltningene landet går gjennom, men også til de personlige omveltningene i livene til menneskene, og særlig kvinnene, i Glovers liv.

Det er ikke til å komme bort fra at romanen bygger litt opp under noe jeg ikke akkurat lider av et underskudd på fra før, nemlig det vi kan kalle japanofili. Det er en sykdom som i stor grad har rammet Vestlig populærkultur-opptatte ungdom på 90- og begynnelsen av 00-tallet (og som muligens er litt over sitt høydepunkt nå, idet stadig flere øyne vendes mot Kina), men som også har rammet bredt for eksempel i Nederland på 1850-tallet, i Frankrike på 1860- og 70-tallet og i Storbritannia rundt 1900. Som en slags motvekt til denne orientalismen, er det nyttig å ha i bakhodet kjennskap til begrepet nihonjinron, som rett og slett kan bety teorier om det spesifikt japanske. Nihonjinron brukes om alle tekster som tar sikte på å beskrive Japan og det japanske som noe helt unikt, ensartet og homogent, og det japanske språket som delvis uoversettelig. Alt dette har vært utbredte oppfatninger om Japan, oppfatninger mange japanere til dels også har om seg selv og hjemlandet sitt, men som det absolutt er verdt å stille spørsmålstegn ved.

Jeg likte romanen godt, men så er det heller ikke til å komme bort fra at jeg har en viss interesse for det historiske stoffet. Har man ikke det, er det godt mulig at enkelte deler, særlig i andre halvdel, vil virke litt tunge, fylt som de er av maktkamp mellom ulike klaner og internasjonalt diplomati. Glovers privatliv havner imiderltid aldri langt i bakgrunnen, noe som i mine øyne bidrar til romanens sterkeste fremdrift. Også det korte kaptittelet som bringer bokens hendelser frem til det nåtidige virker litt unødvendig, men jeg tillater meg å gjette at dette er forfatterens forsøk på å formidle sin egen opplevelse av chotto monoganashii i møte med stoffet, og det tilgir jeg ham.  Jeg synes forfatterens valg av synsvinkel, en som stort sett ikke trer inn i Glovers tanker, fungerer godt med tanke på at Glover faktisk er en historisk person. (Det virker for meg åpenbart at det må være en del diktning rundt Glovers personlige liv, men forfatteren har samarbeidet nært med den mest autoritative Glover-biografen, og jeg har iallfall ikke funnet noen historiske fakta som motstrider romanen.) Det gjør at vi som lesere i hovedsak må gjøre oss opp et inntrykk av Glover på bakgrunn av handlingene hans. For min del betyr det at jeg opplever romanfiguren Glover som en fascinerende eventyrer, dels den unge onkel Skrue og dels Marco Polo – men også som en som i stor grad lar seg lede av sine kortsiktige begjær etter kjærlighet (og sex), rikdom, eventyr og berømmelse. Dette begjæret, og snarveiene han noen ganger tar for å tilfredsstille det, er det som noen ganger får ham til å falle mellom flere stoler og tilsynelatende ende opp isolert, hjemsøkt og hjemløs – dypest sett. Det er derfor lite trolig at Glover noen gang ble gjenfødt i Det rene land.

Funny fact: I begynnelsen av boken raver en ung og full Thomas Glover rundt i Aberdeen sammen med vennene sine, og en av vennene (som senere blir en slags rival for Thomas) faller ved et uhell ned fra broen Brig o’Balgownie. Nettopp denne broen har jeg selv gått på, da jeg akkompagnerte fetteren min Kristian Kapelrud på en research-tur til Skottland for fantasybokserien hans Tegnets Forsvarere (som for øvrig nylig kom ut på engelsk). Han hadde også skrevet en scene som utstpilte seg på en bro, og landet på å bruke nettopp denne broen i boken sin. Tilfeldig? NEPPE! (Joda.) Noen bilder fra reseachturen vår har han lagt ut her.

LINKER:

Tips: Dropbox

10. desember 2010 § 2 kommentarer

Dropbox

Dropbox - et utrolig nyttig og enkelt verktøy

Jeg lider, som de fleste av oss, av et par små personlighetsforstyrrelser som jeg liker å tro at jeg holder sånn omtrent i sjakk. Den ene av dem er redselen for å ikke ha noe tilgjengelig akkurat idet jeg trenger det. Det betyr for eksempel at jeg som regel pakker med meg mer enn dobbelt så mye klær som jeg faktisk ender opp med å bruke på enhver tur. Det betyr også at jeg er litt smått nevrotisk når det gjelder backup-løsninger og løsninger som lar meg ha datafiler tilgjengelig på lure måter.

Nå kan det selvsagt diskuteres hvorvidt det er en bra ting å handle i henhold til nevrosene sine, for slik å dempe symptomene, men la oss for et øyeblikk forutsette at det er det. Da kan jeg nemlig skryte fælt av en liten hjelper som har fått meg til å slappe atskillig mer av, nemlig Dropbox. Denne snedige tjenesten som har eksistert en liten stund gir enhver bruker 2GB med lagringsplass et eller annet sted i skyene, og lar deg installere små (og rimelig lette) applikasjoner på din PC, Mac, Linux-maskin, iPhone, Android-telefon, Blackberry-telefon eller hva det måtte være. Der får du en mappe ved navn «My Dropbox», og alt som puttes i denne mappen lastes automatisk opp til serveren i skyene og synkroniseres på tvers av alle enheter. Slik har du altså til enhver tid oppdaterte filer tilgjengelig på alle enheter (og selvsagt via enhver nettleser), samt at alle gamle filversjoner også er tilgjengelige som backups. Tjenesten skryter til og med av en tilsynelatende «intelligent» oppdatering, som gjør at store filer som kun endres bittelitt ikke må lastes opp i sin helhet hver gang.

Som om ikke dette var nok, kan man også dele mapper med en hvilken som helst annen Dropbox-bruker, og det finnes et tonn av andre nyttige funksjoner som stadig utvikles.

Sjekk ut Dropbox her om du ikke har prøvd det før.

Omflakkende bokturné-tilværelse

1. oktober 2010 § Legg igjen en kommentar

Den siste måneden har jeg i tre korte omganger vært med ut på turné med min tidligere arbeidsgiver (som jeg fortsatt jobber mye frilans for), Egmont Serieforlaget. Sammen med forlagene Vega, Vigmostad & Bjørke, Font, Mangschou og Piratforlaget, har vi reist til seks av de største byene i landet for å presentere årets bøker for bokhandlere og bibliotekarer. Min rolle i det hele har simpelthen vært å holde selve den 20 minutter lange presentasjonen på hvert sted, sammen med en eller flere av serieskaperne bak bøkene jeg presenterer. Det anstrengende rampelys-arbeidet, altså.
Foruten den alltid overraskende døllheten ved det å reke fra flyplass til flyplass, har turnéen vært et veldig kult oppdrag. Det er ikke hverdagskost for en frilanser å komme seg ut og snakke med (eller i det minste til) hundrevis av nye mennesker på en dag. I tillegg har serieskaperne vi har hatt med oss alle vært usedvanlig hyggelige bekjentskaper. Som en slags bonus på toppen kommer de andre forlagenes forfatterbesøk, denne gangen var det særlig Petter Schjervens presentasjon av sin nye Nostalgisk ordbok som traff spikeren midt i fleisen. Herved på ønskelista mi til jul.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with reise at Hans Ivar Stordals blogg.