Storyboards til iPhone-spillet Marty’s Zapstack

18. desember 2012 § 2 kommentarer

Spillet  Marty's ZapstackI vår fikk jeg en morsom utfordring, min første spede erfaring med spillbransjen: Jeg ble spurt om å være med på å utvikle noen små tegneseriesegmenter til et iPhone-spill. Spillet heter  Marty’s Zapstack, og ble lansert i App Store her om dagen. Sjekk det gjerne ut, det selges til den nette sum av 14 kr. Utviklerne er nystartede Applicus, en kul gjeng som holder til her i Kristiansand, med kontorer i samme bygg som meg.

Spillet er et ganske innovativt «fiklespill» som dreier seg om å fiske på en noe utradisjonell måte: Først skal man «stunne» fisker med en krystall som utstråler et slags kraftfelt, deretter kastes de bevisstløse fiskene opp i været, og det er da om å gjøre å fange så mange som mulig av dem i en høy stabel. Og alt er selvsagt langt gøyere og mer komplisert enn beskrevet her. Spillet har dessuten fått et veldig håndtegnet og sjarmerende design. Her er traileren: « Read the rest of this entry »

Eventyrplattformere del 3: Concurrence

31. mai 2012 § Legg igjen en kommentar

Jeg regner ikke med at noen andre bryr seg, men selv synes jeg det er kjedelig å ha altfor liten tid til å blogge om saker og ting jeg faktisk er motivert for å skrive noe om. La meg først få ut et par innlegg til i serien om nylig spilte eventyrplattformspill, så skal jeg få tatt tak i viktigere ting etter hvert.

Concurrence

3. Concurrence er et kort, skisseaktig og veldig «indie» (i ordets minst reklameaktige forstand) cinematisk 2D-plattformspill. Det ble programmert i verktøyet Adventure Game Studio og opprinnelig produsert som bidrag til en spillkonkurranse. Spillet er så åpenbart inspirert av Antother World at det enten må være en nesegrus hommage eller en skamløs rip-off (det finnes ingen mellomting), men jeg tror den første er riktigst. Også her dreier det seg om high-speed, actionorientert problemløsing i et eksotisk, fremmedartet miljø, og med vektoriserte klippsekvenser (er det Thom Yorke som astronaut i åpningsvideoen?) som gir historien litt kjøtt på beina.  « Read the rest of this entry »

Eventyrplattformere del 2: Flashback

7. mai 2012 § Legg igjen en kommentar

Jeg følger opp innlegget om eventyrspill og fortsetter på den (korte) lista over kule eventyrplattformere jeg har spilt i det siste:

Cutscene fra Flashback.

2. Flashback av franske Paul Cuisset (Delphin Software 1992) er en virkelig spillklassiker som mange har vært borti. Det ble opprinnelig lansert til Amiga, og ble deretter portet til både DOS, Mac, Sega Mega Drive og Super Nintendo, for å nevne noen. Det er faktisk det bestselgende franske spillet til dags dato. Det er ofte kalt en oppfølger til Another World, men er i virkeligheten helt uten annen forbindelse enn utgiverselskapet og utviklere som hadde samarbeidet tidligere. Spillet foregår i 2142, og setter deg i rollen som Conrad B. Hart, en agent for «The Galaxia Bureau of Investigation». Etter en kort filmatisk introsekvens (som er av helt rå kvalitet anno 1992) finner du deg selv uten hukommelse på en slags jungelplanet. Etter som historien skrider fram, oppdager du mer og mer av historien som ligger bak, nemlig at du har oppdaget en skjult invasjon av Jorden, utført av aliens som forkledd som mennesker har inntatt fremtredende posisjoner i regjering og statsapparat. Ditt mål er derfor å komme deg tilbake til sivilisasjonen og redde Jorden. « Read the rest of this entry »

Eventyrplattformere del 1: Another World

26. april 2012 § 3 kommentarer

Another World

Jeg kom på at det var naturlig å følge opp innlegget om pek-og-klikk-eventyrspill med noen innlegg om nye, gamle og nygamle eventyrplattformere. Det er nemlig den andre sjangeren jeg har vært ganske hekta på i det siste. Også her har det hjulpet at en del gamle klassikere plutselig er blitt tilgjengelige på iPhone – jeg vet godt at jeg ofrer en del kontrollfølelse og grafikkopplevelse i forhold til å spille på PC, men det veier tyngre at jeg faktisk får spilt spillene når jeg har litt tid til overs. Denne gangen deler jeg opp i flere innlegg for å få det litt fortere unna. Først ut:

Another World – 20th Anniversary Edition

1. Another World fra franske Delphine Software (1991), utviklet av Eric Chahi, er en spillklassiker som var ekstremt banebrytende på mange måter. Spillet ble opprinnelig utviklet for Amiga, og var omtrent samtidig med Prince of Persia når det gjaldt å bruke en nyskapende rotoskopteknikk for å gjengi naturtro bevegelser. I motsetning til Prince bruker Another World imidlertid vektorgrafikk, og ikke pixelgrafikk. Dette gjorde at spillet kunne levere fullskjerm-video som tok svært lite lagringsplass. Det var nemlig et av de første spillene som fortalte en filmatisk historie med bruk av cutscenes, samt benyttet seg av filmatiske grep under spillets gang. Det var også unikt at spillet klarte å fortelle en historie uten å bruke noen form for tekstdialog, og at det heller ikke hadde egne display for liv, energi, kart eller andre elementer på skjermen. « Read the rest of this entry »

Nye, gamle og ny-gamle adventurespill

23. april 2012 § 6 kommentarer

Space Quest II – Vohaul’s Revenge, min første adventurespill-favoritt

Helt fra jeg først ble introdusert for dataspill i barndommen, har jeg alltid hatt en forkjærlighet for adventurespill (eller eventyrspill). Disse spillene er bygget på en klar historie som skaperen vil fortelle, og for å komme videre i historien, må man snakke med mennesker, samle gjenstander og/eller løse en rekke små oppgaver og «puzzles». Som liten var det særlig de rike, ofte håndtegnede miljøene, gode karakterene og morsomme, sprø eller spennende historiene som fenget. For en småbarnsfar med et visst tidspress er det også positivt at en faktisk blir ferdig med disse spillene, i motsetning til mange andre slags spill. Det siste året har jeg (når tiden har tillatt det) derfor ridd på en liten bølge av gode, gammeldagse adventurespill.

Stadig flere spill av denne typen, både nye og gamle, har blitt tilgjengelig på iPhone.Dette gjør det for min del lettere å få tid til å spille (man har jo alltids fem minutter ledig her og der). Dessuten er dette en plattformtilpasning som gir mening – berøringsskjerm er jo perfekt for pek-og-klikk-spill, samt at selv den lille iPhone-skjermen har omtrent den samme grafikkoppløsningen som mange av de gamle spillene opererte med uansett. Men av og til er det også deilig å spille på en større skjerm, noe som gir en litt rikere opplevelse.

Her er et lite knippe adventurespill jeg har likt godt i det siste (og jeg nevner ikke Monkey Island-spillene, fordi de kjenner alle fra før): « Read the rest of this entry »

Ukas lenker: Gammel Miyazaki-moro, norsk retrospill og ?uestlove

22. august 2011 § 1 kommentar

Jeg er sakte, men sikkert litt på vei tilbake til blogg-livet igjen etter sommerens lange pause. Jeg fortsetter å kalle disse sammenraskede lenkesamlingene uten lange tekster for «Ukas lenker», uten at det må tolkes som noe løfte.

1. Ny-gammel Miyazaki-historie: Den japanske animasjons-regissøren Hayao Miyazaki begynte tidlig å utvikle mange av figurene og universene som er blitt så mesterlig portrett i filmene hans, som Nausicaä, Prinsesse Mononoke og Min Nabo Totoro. På japansk er det tidligere utgitt en av hans illustrerte historier fra 1983 som tydelig hinter frem til de to førstnevnte av disse filmene. For en tid tilbake la fanbloggen The Ghibli Blog ut enda en slik historie, denne gang fra 1980, som tydelig hinter til alle tre nevnte filmer. De har også vært så snille å oversette historien til engelsk.

Og mens vi er inne på Studio Ghibli: Visste du at mange av personene bak de nevnte filmene også på et tidspunkt var involvert i å lage en filmversjon av Little Nemo in Slumberland, den klassiske storformat-tegneserien fra Winsor McCay? De endte alle opp med å forlate filmen, som ble utgitt i 1992, men de rakk først å produsere denne mesterlige piloten som jeg nylig kom over. Ah, tenk for en film det kunne blitt:

2. Norsk eventyrplattformer: Det norske tomanns-spillstudioet D-Pad, nylig behørig hypet på VGTV, har akkurat lansert første demo til deres svært etterlengtede Owlboy. Spillet er så vidt jeg har forstått et plattform-eventyrspill, og den nydelige håndtegnede pixel-2D-grafikken levner liten tvil om at disse guttene er oppvokst med de første generasjonene Nintendo- og Sega-konsoller. Jeg har ikke rukket å spille demoen selv enda, men gleder meg som en liten unge (bokstavelig talt). Jeg er litt inne i en retrospill-periode om dagen og forundres ikke så rent lite over de sterke følelsene lavoppløste pixler kan vekke i meg. Derfor håper jeg å rekke å komme tilbake til temaet dataspill-nostalgi ved en senere anledning.

3. ?uestlove: Musikknettstedet Pitchfork publiserte nylig et langt intervju med Amir «?uestlove» Thompson, trommisen i hiphopgruppa The Roots. ?uestlove har nå i femten år vært det sannsynligvis mest sentrale musikalske og produserende geniet bak den særegne The Roots-sounden (jeg våger påstanden at gruppa er den eneste som virkelig har fått instrument-hiphop til å fungere like bra som «two turntables and a microphone»-oppskriften). Som produsent har han også bidratt betydelig på mange av «Soulquarrians»-medlemmenes plater, som Erykah Badu, D’Angelo og Common. I dette intervjuet snakker han, som den intelligente karen han er, om hele karrieren sin.

Tre nyskapende digitale tegneserier

1. juni 2011 § 2 kommentarer

95 prosent av tegneseriene på internett er bare digitaliserte presentasjoner av noe som like gjerne, eller mye heller, kunne vært presentert i en bok. De fleste episke seriene er fortsatt presentert i stående format, stikk i strid med hva som passer på skjermer, og generelt er det veldig mye som ødelegger leseopplevelsen og hindrer at man blir sugd inn. Men noen serieskapere prøver å utnytte de digitale medienes styrker til å presentere serier på måter som ikke hadde vært mulig tidligere. Her er tre interessante (om enn ikke nødvendigvis vellykkede) eksperimenter, til ære for Scott McClouds norgesbesøk:

1. Wormworld Saga av Daniel Lieske. Denne serien ser ved første øyekast ut som en ganske konvensjonell nettserie, inntil man oppdager at den ikke er delt opp i sider, men leses i en kontinuerlig vertikal scrollebevegelse. Et interessant virkemiddel i så måte er bruken av jevnlige «utfallende» bilder (hva betyr vel dette når det ikke er papir inne i bildet?), som legger seg «bak» rutene. De deler på et vis opp leseopplevelsen i mindre biter, slik sidene naturlig deler opp trykte serier, trolig for å gi leseren pusterom og få lesingen til å fremstå mindre «massiv» for øyet.
Lieske skriver selv på siden sin at det først var da han så nettsiden sin på et lesebrett (en iPad) at han ble overbevist om at ideen ville funke, og han har derfor samlet inn grasrotstøtte til å utvikle en iPad-app.

2. En enda mer nyskapende variant er den splitter nye og gratis Imaginary Range-appen til iOS (og snart Android også), fra japanske Square Enix (Final Fantasy, Kingdom Hearts mm.). Den kombinerer tegneserie og spill på en ganske eksperimentell måte. Serien leses ved å bla fra rute til rute med horisontale bevegelser. Underveis i serien må leseren holde utkikk etter objekter å plukke opp. Med jevne mellomrom blir hendelsene i serien til små minispill man må fullføre for å komme videre. Selve serien er rimelig statisk, men gjør noe bruk av begrenset animasjon (den forholdsvise bevegelsen av forgrunn/bakgrunn som er klassisk for japansk animasjon) og animerte snakkebobler, trolig for å skape en noe mer dynamisk opplevelse. Foreløpig er jeg ikke fryktelig imponert over kvaliteten, det kan virke som om verken spill eller tegneserie er så gode at de kunne stått på egne ben, men som et eksperiment er dette absolutt interessant. Kanskje kunne objektene i selve tegneserien relatert mer til handlingen, som i gode gammeldagse adventure-spill?

3. Pup  av Drew Weing er en sidescrollende nettserie. Til å begynne med syntes jeg det var en ganske ubrukelig måte å lese på, men etter hvert viste deg seg at skaperen hadde sine bestemte grunner for å velge dette formatet. Bildene eksploderer nemlig plutselig ut av rammene og gir en effekt som man neppe kunne oppnådd på helt samme måte i en bok. Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg digger presentasjonen, det er nok mye som kunne vært gjort for å gjøre dette mer intuitivt og brukervennlig, men ideen er kul.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with spilldesign at Hans Ivar Stordals blogg.