Fagseminar om tegneseriens fortellervirkemidler med Sigbjørn Lilleeng

11. november 2015 § Legg igjen en kommentar

Tegneserieside fra Apefjes 3

Tegneserieside fra Apefjes 3

23. november arrangerer foreningen Leser søker bok et fagseminar om dramaturgien i tegneserier og bildebøker. Der er jeg er invitert til å lede en samtale med serietegner Sigbjørn Lilleeng. Samtalen skal dreie seg om Apefjes, den populære ungdomsbokserien med tegneserie-prosa-hybrider skrevet av Tor Erling «Ærlig» Naas og tegnet av Lilleeng. Samtalen skal særlig dreie seg om den visuelle fortellerteknikken i tegneseriene, og virkemidlene Lilleeng bruker. Noen stikkord er synsvinkler, sidekomposisjon, bildeoverganger og fargebruk. Jeg vil nok også prøve å trekke en og annen parallell til typiske mangavirkemidler, bare fordi jeg har vanskelig for å la være. I tillegg blir det selvsagt også interessant å diskutere samspillet mellom prosatekst og tegneserie.

Andre deltagere på seminaret er den aktuelle belgiske serieskaperen Dominique Goblet, Jens K. Styve, Mari Kanstad Johnsen, Anneli Furmark, Anna Fiske, Eivor Vindenes m.fl.

Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode leseopplevelser. Det gjør de blant annet ved å støtte produksjon og utgivelse av bøker med enklere tekst, større skrift, enkelt innhold, blindeskrift mm. Selv jobber jeg fra tid til annen som tegneseriekonsulent for Leser søker bok i dette arbeidet.

PS. Allerede samme kveld, på samme sted (og samme kanal?) holdes det et annet svært beslektet arrangement, Mangakveld, rettet mer mot serieskapere, siden arrangementet er en del av de faste tegnekveldene på Serieteket. Der vil serieskaper og mangaentusiast Øyvind Sørøy først fortelle litt om fortellertekniske særtrekk i manga, før deltagerne får i oppgave å tegne en egen mangaside.

Norsktegnet manga – hvordan kan det gjøres?

2. mai 2013 § 8 kommentarer

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Hva betyr det å tegne «norsk manga»? Det er et spørsmål jeg lenge har hatt lyst til å dele noen tanker om. Etter foredraget mitt på Seriefest i helga som var, møtte jeg en 6.-klassing som hadde som sin store lidenskap å tegne manga. Ved flere anledninger tidligere har også ungdommer tatt kontakt med meg for å vise meg egne mangaserier, eller skisser til serier, som de arbeider på. Også andre som holder tegneseriekurs eller arrangerer tegneseriekonkurranser melder om et økende tilfang av tydelig mangainspirerte serier. Det har fått meg til å tenke: Kan det finnes norsktegnet manga? Og i så fall, hva skulle dette begrepet bety? Spørsmålet har vært stilt før. Blant annet publiserte Øyvind Holen i 2010 denne bloggposten (jeg mistenker at den var skrevet lenge før), om et knippe serier fra Skandinavia og USA som åpenbart har latt seg inspirere av manga (jeg var faktisk redaktør for @Large, og Holen har helt rett i at den ikke var noe mesterverk).

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Hvis man ser bort fra at ordet manga gjerne brukes om tegneserier fra Japan, og heller tenker oss at det betyr tegneserier av en viss type, stil eller tradisjon – hva skal da til for å tegne «norsk manga»? Hvilke trekk fra manga er fruktbare å låne? « Read the rest of this entry »

Tegneserieundervisning på folkehøgskole

13. september 2011 § Legg igjen en kommentar

På lørdag var jeg invitert til å holde fire timers undervisning om tegneserier generelt, og manga spesifikt, for alle elevene på Folkehøgskolen Sørlandet. Det var et kult oppdrag, for det ble en fin anledning for meg til å videreutvikle noe av det undervisningsopplegget jeg etter hvert har lagret meg opp om disse temaene. Det er nemlig helt klart størst etterspørsel for slik undervisning på ungdomsskoler, som har tegneserier på læreplanen sin i norsk, og derfor er det denne målgruppen jeg som regel har spisset meg mot. Og selv om jeg selvsagt koser meg på ungdomsskoler, skal jeg ikke legge skjul på at det er morsomt å kunne gå ørlite grann dypere i materien. Blant annet kunne jeg skyve litt mer vekt over på det man kan kalle mediekunnskap, eller metaperspektiver om selve mediettegneserier, og hvordan det fungerer.

Utdrag fra Scott McCLouds teoriverk Understanding Comics, om ulike ord-bilde-relasjoner

Det varierer gjerne litt hvilke temaer jeg klarer å få presset inn, men denne dagen hadde jeg heldigvis noe mer tid enn vanlig. De viktigste punktene jeg kom innom, var:

  • Definisjonen på hva en tegneserie er – samtale om gode/dårlige forklaringer og bevisstgjøring på hvordan tegneserier forteller historier: Tegneserier skjer mellom rutene, tegneserier er et eget medium, sånne ting.
  • eksempler på tegneserier som bruker vidt forskjellige fortellerteknikker, for eksempel serier uten ord, typiske stripeserier, nyfranske serier og manga, for å nevne noen
  • ulike typer bildeoverganger og ord-bilde-relasjoner, og hvordan disse påvirker historiefortellingen (takk til Scott McCloud for å ha etablert denne terminologien)
  • tegneseriens historie og elementene som plutselig skapte et nytt medium – en god anledning til å bevisstgjøre omkring definisjonen på hva en tegneserie egentlig er
  • tegne og vise hvordan tegneserier bruker en rekke visuelle symboler for å fortelle historier. Bevisstgjøre på hvordan symbolene fungerer og hvordan de kan brukes for å oppnå ønskede effekter
  • snakke om sammenheng mellom tegnestil og historie, hva oppnår skaperne ved å bruke den tegnestilen de har valgt?

Karakterstudier av Katsushika Hokusai fra det enorme verket med tittelen Manga. Tresnitt.

I bolken om manga var jeg nødt til å korte litt mer ned, men samtidig kunne jeg bygge på en del av det teoretiske grunnlaget som var lagt i den første bolken. Noen av hovedpunktene jeg tok for meg, var:

  • beskrive rollen manga spiller i det japanske samfunnet i dag, prøve å formidle dens selvsagte plass i de fleste japaneres liv og mangaindustriens enorme proporsjoner
  • beskrive de generelle rammevilkårene i mangaindustrien, de ukentlige antologiheftene til lav pris, og hvilken effekt disse rammene har på seriene som blir skapt
  • Hvordan har tegneserier fått en slik posisjon? Peke på en del mulige delforklaringer, inkludert den lange tradisjonen for bildefortellinger og strekbasert (i motsetning til flate- og fargebasert) grafisk kunst. Eksempler fra 11- og 1200-tallets buddhistiske skriftruller og 17- og 1800-tallets tresnitt (ukiyo-e).
  • Osamu Tezukas unike posisjon i japansk etterkrigstid og hans pionervirksomhet når det gjaldt å videreutvikle nye visuelle fortellerteknikker innenfor tegneseriemediet
  • nærstudie av fortellerteknikken i noen utvalgte mangasekvenser: Bruken av ulike perspektiver og bildevinkler, ulike bildeutsnitt, varierende bildestørrelse og -form, brudd på ruterammene og veksling mellom utfallende og ikke-utfallende rutelayout, veksling mellom realistiske og abstrakte bakgrunner, kontrast mellom karikerte figurer og realistiske bakgrunner, utstrakt bruk av aspekt-til-aspekt-bildeoverganger, sterk kontroll over tidsopplevelse etc.

Til slutt avsluttet jeg med en ørliten bolk om anime, japansk animasjon, før jeg viste en av mine favorittfilmer, Tokyo Godfathers av Satoshi Kon. Det var iallfall prikken over i’en på dagen min.

Les mer om tegneserieforedragene mine her.

Ukas lenker: Historiefortelling, bildedeling og 90-tallshiphop

1. juli 2011 § Legg igjen en kommentar

Jeg er i sommermodus om dagen og kommer neppe til å legge ut noe særlig på bloggen før august, med mindre jeg plutselig får ånden over meg. For tiden holder jeg på å researche en artikkel om hviledagen/sabbaten – hvordan og hvorfor praktisere dette budet – og da føles det av en eller annen grunn ikke riktig å stresse med noe så trivielt som å holde en blogg oppdatert. Har du innspill til dette med hviledag, må du forresten gjerne ta kontakt. Imidlertid kan jeg jo dele med meg noen lenker jeg har likt den siste uka_

1. Plot device: Denne fete lille kortfilmen er en slags metafilm om filmsjangere. «Plot devices» er elementer i en historie som introduseres kun for å føre historien fremover, og jeg antar at man kan si denne filmen har godt og vel sin andel av dem.

Totoro-kaker, funnet på mlkshk.com

2. Mlkshk: På den verdensvide veven skorter det ikke akkurat på muligheter for å dele morsomme og quirky bilder med hverandre, gjerne av katter, og fremtidens digitale arkeologer kan kanskje unnskyldes for å konkludere med at Internett ble skapt med nettopp dette som hensikt. Mlkshk.com er en slik side, men en god sådn, som jeg foreløpig har falt for rett og slett fordi den tilsynelatende er befolket av folk med relativt god smak.

3. Obi One: I kveld skal jeg på releaseparty med Kristiansands/Skiens-rapperen Obi One, som i disse dager slipper debutalbumet Siste av sitt slag. Jeg gleder meg fælt, for jeg har mange felles referanser og preferanser med Obi – insisteringen på at hiphop var best på 90-tallet, tegneserie- og Star Wars-universet blant annet.

EDIT: Albumet kan visst lastes ned gratis her, og jeg anbefaler særlig låtene Frihet, Offentlig transport og Sand i maskineriet.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with historiefortelling at Hans Ivar Stordals blogg.