Hverdagsteologi teller mest

19. oktober 2010 § Legg igjen en kommentar

En reprise av en sak jeg skrev for avisen Vårt Land om et tema jeg selv synes er interessant, nemlig hvordan unge kristne forholder seg til teologi, ulike gudstjenesteformer og menighetsfellesskap. Artikkelen sto på trykk i spalten Tro, Etikk og Eksistens den 6. september 2010.

Unge kristne i Norge er lite opptatt av hva som skiller ulike kirkesamfunn fra hverandre. Gudstjenestenes form og relevans for eget liv er blant det viktigste ved en kirke for unge kristne i dag.

Skjærgårds Music & Mission. NKSS. Get Focused. KRIK. Smootown. Impuls. Ten-Oase. Ny Generasjon. Sorthvit. Dette er et knippe av de viktigste festivaler, organisasjoner og medier som når ut til store mengder kristne ungdommer i dag. Alle har et forholdsvis konservativt teologisk ståsted – de forkynner at Bibelen er Guds Ord og at hvert enkelt menneske må ta imot Jesus. Men de har også én annen ting felles: De har en tydelig tverrkirkelig profil.
For bare 20 og 30 år siden så det kirkelige landskapet ganske annerledes ut. Både festivaler/stevner og medier sprang i hovedsak ut fra det enkelte kirkesamfunn, og hadde en tydeligere identitet i kirkesamfunnets lære og egenart.

DÅPEN
Dåpssyn har tradisjonelt vært et av de spørsmålene der de teologiske grøftene har vært dypest, særlig siden dette kan være et spørsmål om frelse. Det Norske Misjonsforbund har i over 100 år hatt et åpent ståsted i synet på dåpsform, et standpunkt de til dels har blitt kritisert for. Nå blir imidlertid liknende standpunkter vanligere. Oslo Vineyard og Sub Church er eksempler på menigheter med åpent dåpssyn. Den unge pinsemenigheten Bergenskirken har valgt å ikke kreve at nye medlemmer skal være døpt baptistisk, såkalt «troende dåp», slik det ellers kreves i pinsebevegelsen. De forkynner baptistisk dåp, men begrunner praksisen med at dåp og medlemskap er to separate spørsmål.
Så hva er egentlig i ferd med å skje med de gamle skillelinjene mellom kirkesamfunnene? Er ungdom ikke lenger opptatt av teologi og lærespørsmål?

TØFFE TIDER
– Jeg tror totalt sett at unge mennesker i dag er mindre opptatt av lære, og kan mindre om dogmatikk, enn foreldrene sine. Det sier Vegard Husby, menighetsprest i Storsalen i Oslo, et av hovedstadens største kristne ungdomsmiljøer. Han tror dette har flere årsaker.
– Det forkynnes lite lære i menigheter og på store ungdomstreff, og særlig forkynnes det lite om de tradisjonelle stridsspørsmålene, som dåp og nattverd. Jeg tror det kommer som en reaksjon på at mange føler det er tøffe tider for kristne i dagens samfunn, og at man derfor har større behov for å føle enhet og samhørighet med alle kristne, enn man har for å skille mellom de ulike retningene, sier Husby. Han opplever at skillelinjene mellom kristne fra ulike kirkesamfunn på mange måter er blitt borte de siste 10-15 årene.
– Ett av unntakene fra denne trenden er f.eks. i KFUK/KFUM, som er tydelige på sitt virkeområde i Den norske kirke. Men ellers kan for eksempel mange som er barndøpte gå på møter i en pinsemenighet uten å reflektere over at dåpen deres egentlig ikke anerkjennes der, sier Husby. Han tror at denne trenden også påvirker unge kristne i valget av menighet eller kirke:
– Det å velge seg en menighet eller kirke er nesten blitt et konstruert spørsmål, fordi mange velger egentlig ikke. Da tenker jeg for eksempel på KRIK, som har en klar tverrkirkelig profil, for eksempel ved at de ikke ønsker å ta standpunkt i kristne stridsspørsmål. Veldig mange ungdommer ser på KRIK som sitt kristne fellesskap, og hvis de vil ha noe mer, dropper de heller innom på et møte eller en gudstjeneste et sted. Jeg tror mange ikke føler noe behov for å velge, for det å være kristen sammen med vennekretsen er mye viktigere for dem, sier Husby. Han understreker at han ikke bare er negativ til den nye trenden:
– Jeg synes det er utrolig flott at vi som kristne omgås hverandre på tvers av kirkesamfunn. Det er også bra hvis vi nå tenker rausere og mer mangfoldig om hva et kristent fellesskap er og kan være. Det som kan være problematisk er hvis vi som unge i dag slutter å reflektere over lærespørsmål. Det er ikke sunt for oss som kirke hvis vi tenker at «all mat er god mat», sier Husby.

HVERDAGSTEOLOGI
Men ikke alle tror at ungdom er blitt mindre teologisk bevisste.
– Jeg vil iallfall først stille spørsmålet «hva er teologi?», sier Morten Holmqvist, universitetslektor på Menighetsfakultetet og ansvarlig for bachelorprogrammet Ungdom, kultur og tro.
– Hvis vi sier at unge kristne er mindre teologisk bevisste enn sine foreldre, så definerer vi også til en viss grad hvilken teologi som har høyest kvalitet: Er det den systematiske teologien, den som er reflektert og velformulert, eller er det det vi kan kalle «hverdagsteologien», som utøves praktisk og litt mer ureflektert? spør Holmqvist retorisk.
Holmqvist får følge av Karl-Inge Tangen, førsteamanuensis i praktisk teologi ved Høyskolen for Ledelse og Teologi:
– Jeg tror absolutt ikke lærespørsmål og sannhetsspørsmål oppfattes som uviktige, men at buntingen av dem ikke er viktig, sier Tangen. Han har blant annet forsket på hvorfor folk identifiserer seg med en konkret menighet eller et kirkesamfunn. Han mener at den konfesjonelle bevisstheten er lav i aldersgruppen under 30 år, men mener likevel ikke at de unge er likegyldige til lærespørsmål:
– Først og fremst er det andre og nye spørsmål som er blitt viktige. Konfesjonelle skillelinjer er bare ett av flere parametere, men i dag er for eksempel homofili og andre etikkspørsmål kanskje en ennå viktigere skillelinje. For eksempel vil en konservativ «lavkirkelig» lutheraner kanskje føle sterkere tilhørighet til en konservativ pinsevenn enn til en liberal biskop i Den norske kirke, sier Tangen. Han mener i likhet med Holmqvist at det også finnes en mer praktisk teologi:
– Unge mennesker i dag vurderer nok teologiske spørsmål mest etter hvilke konsekvenser de får for deres eget liv, og ikke etter et definert konfesjonelt system. Men jeg stiller meg også spørsmålet om man noen gang har gjort det, eller om vi postulerer en fortid som ikke fantes. Jeg tror det først og fremst var lederne som bygde læren, men at medlemmene var del av ett bestemt fellesskap hvor de hadde de viktigste vennene sine. Sånn sett er nok det viktigste at folk har fått flere venner i andre kirkesamfunn, sier Tangen.
Husby i Storsalen er ikke helt enig i Tangen i dette:
– Man har definitivt mye mer kontakt på tvers av konfesjonene, der er vi som kirke en del av den generelle samfunnsutviklingen. Men jeg tror ikke dette er det eneste svaret. Jeg tror også at lederne var tydeligere før, og heiste flagg i lærespørsmål, sier Husby.

ERFARE GUD
Tangen forteller at det er forsket en del på hvilke faktorer som er mest avgjørende når unge mennesker velger seg en kirke eller menighet.
– Den klart viktigste grunnen for valg av kirke er hvorvidt man har eller får kristne venner å be sammen med og dele Jesus med. Noen vennekretser går også i flere menigheter eller kirker sammen. Dernest kommer en rekke faktorer som lære og estetikk og spiritualitet, det som har å gjøre med selve gudstjenestenes og samlingenes former, og det spirituelle innholdet som formene formidler. Læren er mindre viktig for mange enn erfaringen av Gud, men den er ikke uviktig, selv om organisasjon og konfesjon er mindre interessant for mange, sier Tangen. Han tar forbehold om at geografi kan være en faktor, og at det nok kan være høyere konfesjonell bevissthet på Vestlandet enn i Oslo.
– Men selv der går de unge ofte i mange menigheter uten å se noe problematisk i det, sier Tangen. Holmqvist er helt enig i at venner er den viktigste faktoren, men peker på at også foreldre fortsatt er viktig for unge:
– Man var nok mer knyttet til trossamfunnet man var vokst opp i før, men det er helt feil å si at foreldrenes valg ikke lenger har mye å si. Vi forstår rett og slett raskere de kulturelle «kodene» vi er vant til, særlig når det gjelder alt det som ikke sies eksplisitt, påpeker Holmqvist.

FORM SKILLER
Tangen mener at gudstjenestenes form og uttrykk i dag er en av de tydeligste skillelinjene mellom ulike kirker:
– Jeg tror det er det som er mest kirkesplittende i dag. Og dette er definitivt et spørsmål som går på tvers av generasjonene. En typisk Willow Creek-inspirert retning legger for eksempel mest vekt på det offentlige i møtet, at det er profesjonelt og forståelig for utenforstående. En annen retning legger mer vekt på det intime, som inderlig lovsang og forbønn for den enkelte. En tredje retning er den klassisk liturgiske, og en fjerde som skiller seg tydelig ut er det vi kan kalle en postmoderne, kontemplativ stil, som gjerne forholder seg litt eklektisk til tradisjoner, med tenning av lys, resitering og liknende, sier Tangen. Han påpeker at en estetikk og form også uttrykker en viss teologi, og at mange også vurderer denne intuitivt.
– Folk er seg kanskje ikke bevisste på teologien som ligger implisitt i en ytre form. Men det betyr ikke at de ikke vurderer den kritisk. Vi kan kanskje kalle det for en slags følelsesmessig, intuitiv teologi, sier Tangen, og understreker at det ikke ligger noen nedvurdering i et slikt begrep.

HÅP OG GLEDE
Husby er helt enig. Han tror at møteformen i gudstjenester ofte betyr mye mer enn selve innholdet i forkynnelsen.
– Hvordan lovsangen er, hva slags stemning det er, hvem som leder, om det er humor og liv – dette oppleves som viktigere enn hva menigheten mener om åndsdåp og nådegaver, sier Husby.
– Kan det hende at mange instinktivt vurderer den teologien som formene gir uttrykk for, og slik er mer dogmatisk bevisste enn det ellers ser ut?
– Jeg tror til en viss grad at ting som stemning og valg av ord i en gudstjeneste kan si en del om teologien der. Det indikerer en viss teologi om man velger lystige, glade lovsanger i stedet for mørke salmer. Jeg tror vår generasjon er opptatt av å ha det lyst og lett, og tenker «la oss ikke gjøre alt så vanskelig.» De er nok mye mindre orientert rundt det ondes problem enn verdier som håp og glede. Jeg tror også det er lite angst for helvete blant unge i dag, og det sier også noe om teologien vi er bærere av. Det kan være et problem hvis man begynner å helle mot herlighetsteologi, eller ikke tør å snakke sant om livet og stille de virkelig vanskelige spørsmålene, sier Husby.

OM INTERVJUOBJEKTENE:

Vegard Husby (29) er menighetsprest i Storsalen i Oslo. Utdannet prest fra Menighetsfakultetet.
Startet ungdomsarbeidet YES i KFUK-KFUM og jobbet med det i ti år, samt ledet Storsalens misjonsteamsatsing 2005-2008.

Morten Holmqvist (36) er cand. theol og stipendiat i religionspedagogikk på Menighetsfakultetet, underviser bl.a. på bachelorprogrammet Ungdom, kultur og tro. Ledet i 2006 forskningsprosjektet Nasjonal ungdomsundersøkelse – ung tro og hverdag, og skrev boka Jeg tror jeg er lykkelig (Kloster forlag, 2006) på basis av funnene i undersøkelsen. Tidligere pastor i Sub Church i Oslo.

Karl Inge Tangen (46) er førsteamanuensis i praktisk teologi ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, utdannet PHd fra Menighetsfakultetet og pastor i menigheten Filadelfia i Oslo.

Tagged: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Hverdagsteologi teller mest at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: