Gjør det selv: Lag et etui til Kindle lesebrett av en gammel bok
2. september 2013 § 1 kommentar
Hva passer vel bedre som Kindle-cover enn en ekte bok?
Så har det altså skjedd – jeg har gått hen og skaffet meg en elektronisk lesedings, en Kindle Paperwhite. Jeg har lenge lurt på hvor lang tid det skulle ta, men rett og slett ikke hatt nok lyst på det – det vil si, vært mer lysten på papirbøker. For meg er bøker flest noe mer enn bare teksten i dem – jeg liker rett og slett bøker som fysisk objekt. Så fikk jeg høre om et lesebrett med e-ink (et absolutt krav for meg, siden jeg leser for mye på skjerm fra før) som også har et svakt lys for lesing i mørket. På sikt en potensiell ekteskapsredder, med andre ord, for oss som liker å sovne lesende. Men hva gjør man så for å beskytte dingsen mot skitt og lort og knall og fall, og samtidig bevare en viss kulturell kapital? Jo, man lager selvsagt et etui av en gammel bok. Alle fordelene til et lesebrett kombinert med følelsen, lukten og utseendet til en papirbok. Den perfekte kombinasjon.
Første steg var å finne en passende bok: Innmaten bør være omtrent 1–1,5 cm større enn lesebrettet på hver side – mer blir for tungt, og mindre blir for lite holdbart i kantene. Innmaten bør dessuten ideelt sett bare være omtrent 3 mm tykkere enn lesebrettet. Ja, og så bør jo boken helst være litt dekorativ, og den bør ikke være en søplebok du ikke vil bli sett offentlig med, siden det på sett og vis ville undergrave hele prosjektet. Jeg var heldig og fant en passende kandidat blant loppemarkedsdublettene mine – Politilykten og himmellyset av predikanten Frank Mangs, med en blåmarmorert innbinding.
Først åpnet jeg boka slik at jeg hadde ca. 15 ark liggende til venstre, og tegnet så et omriss rundt lesebrettet (pass på at blyantspissen treffer rett under kanten), samt merket av området som må skjæres ut på undersiden for å gi lett tilgang til av/på-knappen og usb-porten. Det er viktigere å ha riktig kantbredde i ytterkant enn inn mot ryggen.
Deretter begynte jeg å skjære ut det markerte området. Dette tok mer tid enn antatt, ikke minst de runde kantene. Pass på å skjære så rett nedover som mulig, så ikke hullet blir mindre og mindre jo lenger ned du kommer. Det er enda vanskeligere å skjære hullet bare bitte litt større senere.
Til slutt skal det se omtrent slik ut. På dette tidspunktet tynnet jeg ut litt trelim i vann (omtrent 1:3) og penslet det forsiktig på papirkantene rundt hullet, så limet skulle trekke ordentlig inn og lime alle sidene sammen, samt lime dem til permen under. Deretter la jeg plastfolie over (for å hindre at det limet seg til resten av sidene), lukket boken og la en stabel tunge bøker oppå mens det tørket, for at det skulle holde seg flatt.
Neste dag, da det hadde tørket, skar jeg ut et litt mindre hull i de ca. 15 arkene til venstre: større enn leseflaten, men mindre enn selve lesebrettet. Når dette laget så brettes over, holder det altså lesebrettet på plass. Jeg prøvde først å lime sammen dette laget som i steget over, men det viste seg å holde dårlig. Jeg endte derfor med å teipe rundt kantene, både på innsiden og utsiden. Den blanke teipen bryter litt med papirfølelsen jeg var ute etter, men skitt, la gå.
Til slutt fant jeg en passende dekorativ strikk (tilfeldigvis hadde jeg en kul svart en fra Field Notes) som jeg har festet over det øverste laget, for å holde det på plass. Det tjener også til å gi boken litt mer friksjon på baksiden og undersiden, hvis jeg legger fra meg boken på en glatt overflate eller vil lene boken opp mot noe på bordet foran meg mens jeg leser. En fingernem person ville kanskje festet borrelås mellom de to lagene eller laget en løsning med en trykknapp eller noe slikt. Man kunne dessuten tenke seg å feste et silkebånd mellom sidene over hullet, som kan ligge under lesbrettet og stikke ut underst, for lett å kunne «løfte» lesebrettet ut. Dem om det. På dette tidspunktet var jeg så klar for å faktisk ta dette etuiet i bruk at jeg godtok enhver enkel løsning som gjorde meg i stand til å erklære prosjektet for ferdig.
Hans Ivar Stordals blogg 
Råkul! Nostalgien lenge leve!