Foredrag om tegneserier til undervisning
12. desember 2014 § Legg igjen en kommentar
Noen anbefalinger av gode tegneserier fra presentasjonen min, sortert i kategorier.
Nylig var jeg på Alta videregående skole for å holde foredrag for norsk- og språklærere og skolebibliotekarer på ungdomsskoler og videregående skoler. Temaet var tegneserier til bruk i undervisning, og målet mitt var både å gi lærerne konkrete og nyttige tips til bøker og oppgaveformer, men også å gi en bredere og tydeligere forståelse av hvilke muligheter tegneseriemediet gir, en slags mediakunnskap.
Læreplanene i norsk for både ungdomsskolen og den videregående skolen inneholder mange mål der tegneserier hører naturlig med, som en del av samlebegrepet «sammensatte tekster». Noen av de mest aktuelle målene som nevner dette, er:
Eleven skal kunne beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. (10. kl.)
Eleven skal kunne tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster. (Vg1)
Eleven skal kunne tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster. (Vg3)
I tillegg finnes det selvsagt en lang rekke gode tegneserier som med fordel kan brukes inn i både norskfaget og andre skolefag, ikke for å behandle tegneserier som sådan, men som en faglig input, som en variasjon fra eller erstatning for andre slags tekster. Jeg valgte å presentere et knippe tegneserier innen hver av kategoriene Litteraturhistorie (inkl. litterære adapsjoner), Samfunn/Geografi (inkl. dokumentariske tegneserier), Historie, Etikk/Religion/Filosofi, Selvbiografi og Generell fiksjon.
Det kan etter min mening finnes mange gode grunner til å bruke tegneserier som del av undervisningen. Det å kunne lese bilder på en bevisst måte er en stadig viktigere ferdighet i et samfunn der mer og mer informasjon kommer til oss gjennom bilder, eller gjennom et samspill mellom bilder og tekst. Tegneserier gir en glimrende mulighet til å studere og analysere hva bildene forteller oss, og hvordan. Dette kan blant annet gjøres ved å diskutere stil, komposisjon og bildespråk, samt å bevisstgjøre elevene på hvordan tegneseriene utnytter hjernens evne til å fylle ut det bildene ikke viser oss.
Tegneserier gir også en mulighet for lesesvake elever til å vise at de kan oppfatte, analysere og resonnere på et høyt nivå, til tross for språklige vanskeligheter. Dette fordi tegneseriene formidler mye av sin informasjon gjennom virkemidler som ikke kun er tekstbaserte, men som like fullt kommuniserer på et avansert nivå: Sidelayout, bildekomposisjon, bildeoverganger, visuelle symboler og det visuelle stiluttrykket, for å nevne noen. Og selv om tegneserier i mange tilfeller kan brukes simpelthen som ren motivasjonsfaktor for elever med spesiell interesse for dem (eller generelt lav interesse for skolen), er det viktig å understreke at tegneserier ikke nødvendigvis er «enkle» tekster!
I siste del av foredraget prøvde jeg å gi lærerne ideer til konkrete oppgaver og innfallsvinkler i klasserommet. Blant oppgavene jeg foreslo (selvsagt med mer utfyllende beskrivelser), var disse, sortert fra enklest til mest krevende:
-
Hvilken sammenheng er det mellom innhold og tegnestil/form i f.eks. Art Spiegelmans Maus?
Fyll inn egen tekst i rutene
- Lag din egen tegneseriefigur – vekt på karaktertrekk, personlighet, miljø etc.
- Fra bok til tegneserie – sammenlikn originaltekst med tegneserieadapsjon
- Stiluttrykk og innhold – reflekter over hvordan stil og innhold spiller sammen
- Dokumentariske serier – les og reflekter over sjanger, virkemidler og forholdet til «virkeligheten»
- Bilde/tekst-samspillet – analyser hvordan bilder og tekst fordeler formidlingen mellom seg
Jeg synes jeg fikk gode tilbakemeldinger på foredraget, så forhåpentligvis er dette noe jeg kan jobbe videre med i tiden framover. Det ville iallfall være noe jeg ville ha stor glede av selv.
Hans Ivar Stordals blogg 
Legg igjen en kommentar