foredrag | Hans Ivar Stordals blogg

Foredrag om anime på Popkult-åpning på Fredrikstad bibliotek

11. november 2012 § 1 kommentar

JapanMania på Popkult

Neste onsdag, den 21. november, er jeg invitert til Fredrikstad bibliotek for å holde foredrag om anime og manga, i forbindelse med et arrangement som heter JapanMania. Jeg er invitert for å holde et foredrag om manga og anime, beregnet først og fremst på de som er litt interessert i er emnet fra før. I tillegg skal jeg innlede til visningen av filmen Jin-Roh (1999) av Hiroyuki Okira (manus av Mamoru Oshii). Det er en ganske tung og utypisk film å velge, men jeg skal ikke klage, siden den er en av mine favoritter. Dessuten er den godt egnet til å vise at anime er mer enn både Naruto og Studio Ghibli, som er manges inngangsporter. Jeg gleder meg derfor til å friske opp kunnskapen min om denne filmen litt i dagene som kommer. « Read the rest of this entry »

Tre animetitler med perspektiver på sosial teknologi

14. mars 2012 § 2 kommentarer

For litt siden var jeg invitert, som en av fire foredragsholdere, til et arrangement ved navn «Bilder av Japan» på Litteraturhuset. Oppgaven var å si noe om det japanske samfunnet fra min innfallsvinkel (altså manga/anime). Jeg valgte meg et ganske smalt tema som kanskje er lite representativt for mainstream-markedet for manga/anime: Sosiale medier og kommunikasjonsteknologi. Jeg tror imidlertid resten av verden har mye å lære av Japan (samt Korea) på dette området, om ikke annet fordi dette tilsynelatende er landene der slik teknologi først har gjennomsyret det brede lag av befolkningen. Foredraget skulle være på 15–20 minutter, så det var dessverre ikke tid til de grundigste dypdykkene eller analysene. Under følger en ganske beskåret versjon av foredraget:

I filmen Summer Wars fra 2011 møter vi den sjenerte Kenji Koiso, en begavet mattenerd som arbeider deltid som programmerer i det landsomspennende sosiale nettverket OZ, visuelt representert som en fargerik virtuell verden med personlige avatarer, alt i en stil som er den japanske superflat-kunstneren Takashi Murakami verdig. Kenji blir invitert med på slektstreff til den søte klassevenninna Natsuki Shinohara, for å spille Natsukis kjæreste i mormorens 90-årsdag. Selv om likhetene mellom Facebook og OZ er åpenbare, har likevel OZ blitt noe mye mer omfattende: Det er koblet sammen med bedrifter, banker, statlige og kommunale tjenester og GPS-systemer, for å nevne noe, og alle unntatt de gamle bruker OZ for alle dagliglivets gjøremål. « Read the rest of this entry »

Lansering av Kikkeren av Yoshihiro Tatsumi

13. mars 2012 § 3 kommentarer

Kikkeren av Yoshihiro Tatsumi

Torsdag 15. mars lanseres Kikkeren, den første norske utgivelsen av Yoshihiro Tatsumis tegnede noveller fra 60- og 70-tallet, utgitt på Minuskel forlag. I den forbindelse er det samme dag slippefest på Izakaya (japansk pub/spisested) i Oslo (St. Olavsgt. 7) klokken 17. Jeg har skrevet forordet i boken, og skal også bidra med en bitte liten introduksjon av boken og skaperen på slippefesten, en slags kondensert versjon av forordet. Jeg har tidligere skrevet om Yoshihiro Tatsumi i forbindelse med at den animerte filmen om ham og seriene hans ble vist på Film fra Sør i Oslo i fjor.

Her kommer et lite utdrag av forordet:
« Read the rest of this entry »

Foredrag om Japan på Litteraturhuset

2. mars 2012 § 1 kommentar

På førstkommende mandag 5. mars kl 18.00 har jeg fått æren av å være en av foredragsholderne på et symposium ved navn «Bilder av Japan» på Litteraturhuset i Oslo. Symposiet har som mål å utfylle og utfordre bildene nordmenn har av Japan. De andre foredragsholderne er oversetter Magne Tørring, Ph.D.-stipendiat Jonas Kure Buer og førsteamanuensis Terje Grønning (ja, jeg vet, hva gjør jeg i en sånn gjeng?).

Augmented reality i Dennô Coil

Min innfallsvinkel er, forutsigbart nok, å se litt på hvilket Japan som formidles til norske ungdommer gjennom japansk populærkultur, først og fremst manga og anime. Jeg tenker å legge hovedvekten på anime-fremstillinger av vår nye påloggede, teknologiske hverdag. Så får vi håpe at noen synes det er litt småinteressant …

Foredrag om manga på UiB

12. januar 2012 § Legg igjen en kommentar

For flere og flere vestlige ungdommer er manga og anime (japanske tegneserier og tegnefilm) en inngangsport til å lære mer om Japan. En av professorene på UiO anslår f.eks. at omtrent halvparten av studentene som begynner å studere japansk, har denne innfallsvinkelen. Denne trenden er sikkert en av grunnene til at jeg neste uke er invitert til å holde foredrag om manga, anime og Japan på Universitetet i Bergen. Foredraget finner sted på Kvarteret mandag 16.01.2012 kl 16.00 i forbindelse med åpningen av UiBs Internasjonale Uke, som skal inspirere til utvekslingsstudier utenlands (mer om opplegget her).

Tanken min er å tegne et bilde av hvordan manga (og til dels anime) er synlig i det japanske samfunnet, og å illustrere dette med noen eksempler fra de to reisene mine. Gjennom en rask historisk gjennomgang og mange eksempler fra denne voldsomt utbredte populærkulturen håper jeg også å få gitt noen små, interessante innblikk i den japanske historien, kulturen og samfunnet for øvrig.

Seminar om manga, anime og Japan på Drammen bibliotek

29. november 2011 § 1 kommentar

JapanMania! på Popkult (Drammen bibliotek) 8. desember 2011.

Manga, anime, otaku-kulturen, cosplaykonkurranse og annen japansk populærkultur – det er noen av stikkordene for arrangementet JapanMania!, der jeg er invitert til å holde foredrag om de tre første stikkordene. Arrangementet er en del av Popkult, Drammen bibliotek sitt populær- og subkultur-initiativ, og finner sted på Drammen bibliotek 8. desember kl 19.00. En egen Facebook-side for eventet finnes også.

Noen av stikkordene jeg tenkte å komme innom, er:

Hvilken rolle spiller manga i det japanske samfunnet?
Mangaens «oldhistorie», slektskapet til førmoderne japansk kunst
Mangaens nyere historie, fremveksten av en særegen tegneserietradisjon
Hva er egentlig typisk for manga? (Nei, jeg snakker ikke om tegnestilen.)
Mangahistorien i Norge – hva skjedde?
Hvem er de norske otakuene?

Hvis noen interesserte lesere tilfeldigvis befinner seg i Drammen eller omegn den aktuelle datoen, må dere selvsagt ta turen innom.

EDIT: Da var evenementet over, og jeg må takke både arrangører og fremmøtte for et bra opplegg. Ikke minst var det fett at hele seks cosplayere trosset snøværet og stilte i gjennomførte kostymer, og at tilhørerne til og med tilsynelatende godtok min amatørsosiologiske beskrivelse av de norske otakuene, nemlig dem selv. Arrangørene har postet et lite referat fra opplegget her, inkludert et bilde av undertegnede som for anledningen er gått inn i total kawaii-modus etter å ha dømt i cosplay-konkurransen. Beklager det.

Yoshihiro Tatsumi – samtalepanel på Film fra Sør

3. oktober 2011 § 4 kommentarer

Eric Khoo er en av hovedgjestene på årets Film fra Sør, og det settes også opp en egen utstilling fra filmen Tatsumi.

Filmfestivalen Film fra Sør viser i år animasjonsfilmen Tatsumi av singaporske Erik Khoo. I den forbindelse skal jeg delta i et samtalepanel på filmfestivalen lørdag 8. oktober, både før visningen på Serieteket kl 13 (gratis) og før visningen på Litteraturhuset kl 21. Samtalen blir mellom regissøren Khoo, tegneseriekritiker og -ekspert Øyvind Holen og meg selv.

Yoshihiro Tatsumis selvbiografi A Driftling Life

Tatsumi er en biografisk film om den japanske mangategneren Yoshihiro Tatsumi som særlig virket på 50-, 60- og 70-tallet. Han har de siste årene vært aktuell i Vesten i forbindelse med at det kanadiske forlaget Drawn & Quarterly har begynt å utgi de gamle tegneseriene hans, bl.a. redigerte samlinger av Tatsumis mange sosialrealistiske novelletegneserier. For to år siden kom også hans omtrent 800 sider lange selvbiografi, A Drifting Life, ut på D&Q.

Filmen Tatsumi er en animert film, men basert utelukkende på Tatsumis egne tegninger, som på digitalt vis er gitt bevegelse og farge. Uttrykket er derfor langt fra den dynamiske sanseeksplosjonen mange forbinder med japansk animasjon, anime. I stedet er det en rolig, ganske statisk, men likevel forunderlig levende verden som Eric Khoo har manet frem fra papirsidene. Filmen blander Tatsumis selvbiografiske historie med novelletegneseriene hans på en måte som skaper en slags sammenheng mellom de to – både tematisk og historisk, men også visuelt. Mange av Tatsumis serier handler fra før av om unge menn med et utseende som varierer lite fra serie til serie, og det er derfor duket for at de ulike historieplanene smelter i hverandre for seeren, som får en sterk opplevelse av at det ligger noe selvopplevd også bak hans fiktive serier (en tematikk som vel er så gjennomdiskutert i litterære miljøer at diskusjonen er i ferd med å dø ut).

Yoshihiro Tatsumi var en av de viktigste drivkreftene i en bevegelse av tegnere som kalte seg noe sånt som The Gekiga Movement. De ønsket å komme bort fra barnestempelet som tegneserier hadde. Dette gjorde de blant annet for å unnslippe den sensuren som fulgte med det å uttrykke seg i et medium som de fleste mente var rettet mot barn. De forkastet derfor det vanlige ordet for tegneserier, manga, til fordel for uttrykket gekiga, som betyr «dramatiske bilder». (Debatten var svært sammenliknbar med den «comics vs graphic novels»-debatten som har foregått i Vesten siden 90-tallet.) I dag finnes det (meg bekjent) ingen tegnere som bekjenner seg til gekiga-bevegelsen, men det er liten tvil om at gruppens kunstneriske visjoner har blitt tatt opp av mange senere tegnere, og at Tatsumi har sin del av æren for at det finnes et vell av tegneserier i Japan i dag som henvender seg til alle aldersgrupper, kjønn og interessegrupper.

Til slutt, en video om hvordan filmen Tatsumi ble til, som jeg etter hvert forstod at nok også er en reklame for HP-teknologi.

Tegneserieundervisning på folkehøgskole

13. september 2011 § Legg igjen en kommentar

På lørdag var jeg invitert til å holde fire timers undervisning om tegneserier generelt, og manga spesifikt, for alle elevene på Folkehøgskolen Sørlandet. Det var et kult oppdrag, for det ble en fin anledning for meg til å videreutvikle noe av det undervisningsopplegget jeg etter hvert har lagret meg opp om disse temaene. Det er nemlig helt klart størst etterspørsel for slik undervisning på ungdomsskoler, som har tegneserier på læreplanen sin i norsk, og derfor er det denne målgruppen jeg som regel har spisset meg mot. Og selv om jeg selvsagt koser meg på ungdomsskoler, skal jeg ikke legge skjul på at det er morsomt å kunne gå ørlite grann dypere i materien. Blant annet kunne jeg skyve litt mer vekt over på det man kan kalle mediekunnskap, eller metaperspektiver om selve mediettegneserier, og hvordan det fungerer.

Utdrag fra Scott McCLouds teoriverk Understanding Comics, om ulike ord-bilde-relasjoner

Det varierer gjerne litt hvilke temaer jeg klarer å få presset inn, men denne dagen hadde jeg heldigvis noe mer tid enn vanlig. De viktigste punktene jeg kom innom, var:

Definisjonen på hva en tegneserie er – samtale om gode/dårlige forklaringer og bevisstgjøring på hvordan tegneserier forteller historier: Tegneserier skjer mellom rutene, tegneserier er et eget medium, sånne ting.
eksempler på tegneserier som bruker vidt forskjellige fortellerteknikker, for eksempel serier uten ord, typiske stripeserier, nyfranske serier og manga, for å nevne noen
ulike typer bildeoverganger og ord-bilde-relasjoner, og hvordan disse påvirker historiefortellingen (takk til Scott McCloud for å ha etablert denne terminologien)
tegneseriens historie og elementene som plutselig skapte et nytt medium – en god anledning til å bevisstgjøre omkring definisjonen på hva en tegneserie egentlig er
tegne og vise hvordan tegneserier bruker en rekke visuelle symboler for å fortelle historier. Bevisstgjøre på hvordan symbolene fungerer og hvordan de kan brukes for å oppnå ønskede effekter
snakke om sammenheng mellom tegnestil og historie, hva oppnår skaperne ved å bruke den tegnestilen de har valgt?

Karakterstudier av Katsushika Hokusai fra det enorme verket med tittelen Manga. Tresnitt.

I bolken om manga var jeg nødt til å korte litt mer ned, men samtidig kunne jeg bygge på en del av det teoretiske grunnlaget som var lagt i den første bolken. Noen av hovedpunktene jeg tok for meg, var:

beskrive rollen manga spiller i det japanske samfunnet i dag, prøve å formidle dens selvsagte plass i de fleste japaneres liv og mangaindustriens enorme proporsjoner
beskrive de generelle rammevilkårene i mangaindustrien, de ukentlige antologiheftene til lav pris, og hvilken effekt disse rammene har på seriene som blir skapt
Hvordan har tegneserier fått en slik posisjon? Peke på en del mulige delforklaringer, inkludert den lange tradisjonen for bildefortellinger og strekbasert (i motsetning til flate- og fargebasert) grafisk kunst. Eksempler fra 11- og 1200-tallets buddhistiske skriftruller og 17- og 1800-tallets tresnitt (ukiyo-e).
Osamu Tezukas unike posisjon i japansk etterkrigstid og hans pionervirksomhet når det gjaldt å videreutvikle nye visuelle fortellerteknikker innenfor tegneseriemediet
nærstudie av fortellerteknikken i noen utvalgte mangasekvenser: Bruken av ulike perspektiver og bildevinkler, ulike bildeutsnitt, varierende bildestørrelse og -form, brudd på ruterammene og veksling mellom utfallende og ikke-utfallende rutelayout, veksling mellom realistiske og abstrakte bakgrunner, kontrast mellom karikerte figurer og realistiske bakgrunner, utstrakt bruk av aspekt-til-aspekt-bildeoverganger, sterk kontroll over tidsopplevelse etc.

Til slutt avsluttet jeg med en ørliten bolk om anime, japansk animasjon, før jeg viste en av mine favorittfilmer, Tokyo Godfathers av Satoshi Kon. Det var iallfall prikken over i’en på dagen min.

Les mer om tegneserieforedragene mine her.

Tegneserieundervisning på ungdomsskole

5. mai 2011 § 1 kommentar

Av og til er det deilig å komme seg ut av den litt monotone kontortilværelsen og gjøre noe som bryter opp hverdagen litt. Det gjorde jeg her om dagen, da jeg underviste tre åttendeklasser fra den lokale ungdomsskolen (på Birkeland) om tegneserier. Slik undervisning på ungdomsskoler har jeg holdt på med i en del år nå (har mistet tellingen), særlig gjorde jeg det en del gjennom Norsk Tegneserieforum og deres samarbeid med Den kulturelle skolesekken i bl.a. Oslo og Akershus.

The Yellow Kid anses av de fleste som verdens første tegneserie

Det er selvsagt begrenset hva man kan få presset inn på 90 minutter, som jeg hadde til rådighet med hver gruppe denne gangen, men de viktigste punktene jeg liker å få med er:

Definisjonen på hva en tegneserie er – samtale om gode/dårlige forklaringer og bevisstgjøring på hvordan tegneserier forteller historier: Tegneserier skjer mellom rutene, tegneserier er et eget medium, sånne ting.
Eksempler på tegneserier som bruker vidt forskjellige fortellerteknikker, for eksempel serier uten ord.
Forskjellene på tegneserier fra USA, Frankrike/Belgia og Japan, få elvene til å fortelle om kjente figurer fra hver enkelt tradisjon.
Tegne og vise hvordan faste tegneseriefigurer ofte er bygd opp av enkle, gjenkjennelige elementer.
La elevene selv utvikle en egen tegneseriefigur, med fokus på personlighet, karakter og potensial for historier.
Tegneseriens historie, The Yellow Kid og elementene som plutselig skapte et nytt medium.
Tegne og vise hvordan tegneserier bruker en rekke visuelle symboler for å fortelle historier. Bevisstgjøre på hvordan symbolene fungerer, bl.a. ved å vise eksempler på mindre kjente symboler fra manga.
Snakke om sammenheng mellom tegnestil og historie, hva oppnår skaperne ved å bruke den tegnestilen de har valgt?
La elevene skrive sin egen tekst i en stripe med tomme bobler.

Som regel er det en veldig positiv opplevelse å komme inn på en skole og snakke om dette temaet, siden mange elever opplever det som et kjærkomment avbrekk. Dessuten er det stoff som mange har mye kunnskap om, uten at de kanskje helt er klar over hvor mye de vet eller hvordan de kan nyttiggjøre seg det. Vel, i mine «timer» er det iallfall nyttig, og jeg vil påstå at det også kan brukes til å oppøve noen former for abstrakt tekning og metaperspektiver på medier og kommunikasjon. Dessuten er det fornøyelig å se at nesten alle ungdomsskoleklasser har et fullt klassesett av typene jeg husker fra min egen ungdomsskoletid – som om hver enkelt fikk utdelt en på forhånd definert rolle i klassedynamikken første skoledag. Jeg kan ikke annet enn si at jeg er litt glad for at jeg har passert tredve.

… og så hender det at det er deilig å komme tilbake til den litt monotone kontortilværelsen etterpå.

Les mer om tegneserieforedragene mine her.

Workshop om japansk populærkultur ved UiO

8. februar 2011 § 2 kommentarer

Den 18.–20.mars er jeg så privilegert å få delta som én av foredragsholderne på en workshop om japansk populærkultur på Universitetet i Oslo, IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk).

På workshopen vises også filmen The Girl who Leapt Through Time

De gjeveste foreleserne på workshopen er nok japanske Tatsumi Takayuki (litteraturprofessor fra Keiô University) og Kotani Mari (science fiction-kritiker), samt amerikanske Sharon Kinsella. Av norske forelesere er blant annet Reiko Abe Auestad, Guri Hanem, Anne Thelle (forfatter av den eneste norske boken om anime) og Magne Tørring (oversetter av Krabbeskipet, Elskede Sputnik og Death Note-serien, mm).

Jeg har jo ikke så mye å fare med i dette selskapet, akademisk sett, men skal snakke om et tema jeg har litt erfaring fra, «Catering to the otakus – Translating and publishing manga in Norway». Jeg kommer til å bruke erfaringene mine som redaktør for manga på Egmont Serieforlaget, og hvilke utfordringer vi som forlag sto overfor ved å utgi et nisjeprodukt som skulle treffe en bestemt subkultur, men som også skulle være tilgjengelig for massemarkedet.

Andre ting som skjer i løpet av helgen er åpning av en utstilling av japanske tresnitt-trykk (ukiyo-e, «bilder fra den flytende verden»), visning av animefilmen The Girl who Leapt Through Time og et cosplay-event på butikken Outland. Arrangementet har visst litt begrenset plasskapasitet, men er du interessert, så ta bare kontakt for mer detaljer.

EDIT: I siste liten er visstnok både Anne Thelle og filmvisningen avlyst.

Where Am I?