Medlem av Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier

19. februar 2016 § Legg igjen en kommentar

For tre år siden skrev jeg om nyheten at kulturrådet opprettet en egen innkjøpsordning for tegneserier og opprettet et eget fagutvalg for tegneserier. Nå, fire år senere, har jeg jommen selv blitt medlem av dette fagutvalget, eller som det nå heter: Vurderingsutvalget for tegneserier. Det er altså dette utvalget som vedtar hvilke nye norske tegneseriebøker som skal omfattes av den såkalte innkjøpsordningen for nye norske tegneserier, samt gir tilråding oppover i systemet angående søknader for produksjonsstøtte til tegneserier.

Jeg kjenner meg så klart både litt beæret og begeistret for oppnevnelsen, og kan vel ikke si annet enn at jeg skal gjøre mitt beste for å belønne alle de kvalitetsseriene som blir skapt der ute – og det er ikke få for tiden.

Mitt år som Tommy og Tigern-redaktør

19. november 2015 § Legg igjen en kommentar

omslag.indd

30 år har det altså gått siden den første stripen med Calvin & Hobbes, eller Tommy og Tigern, ble trykket i en amerikansk avis. Og jeg tør påstå at verden aldri ble den samme. Iallfall ikke min verden. Jeg visste det ikke i 1985, men senere skulle denne serien, og de norske bladene og bøkene den fikk, skape mye av den begeistringen i meg som gjorde at jeg aldri helt vokste fra tegneseriene. For Bill Watterson evnet mer enn noen andre det å treffe barn og voksne samtidig – og få begge til å le av seg selv.

Det var derfor litt uvirkelig da jeg i 2008 fikk spørsmålet om jeg ville være redaktør for et nytt blad med seksåringen og tigeren hans. Jeg var selvsagt klar over at serien på dette tidspunktet hadde vært avsluttet fra skaperens side i lang tid allerede, så utfordringen var å lage en samlet pakke av serier, innhold og innpakning som utstrålte noe av den «ånden» jeg synes hovedserien formidler. Heldigvis fikk jeg også med meg en dyktig gjeng kolleger og frilansere som bidro sterkt til dette, ikke minst Karl Bryhn som fargelegger på forsidene og Pogo-serien, og designerne Sindre Goksøyr og Kristoffer Kjølberg, samt mannen som har oversatt Tommy og Tigern-serien til norsk, og dermed har en hel del av æren for at serien ble så godt mottatt som den gjorde: Sigbjørn Stabursvik.

Nå vel. Til syvende og sist levde ikke bladet mer enn et drøyt år, så konseptet kan neppe kalles en suksess etter kommersielle vilkår – men jeg synes fremdeles det var noen veldig fine blader vi lagde. Så i dag mimrer jeg litt med lederen fra den første utgaven, og et lite knippe av omslagene våre: « Read the rest of this entry »

Å anerkjenne det som er annerledes

13. november 2015 § Legg igjen en kommentar

En ting har ateisten, presten og sikhen i hvert fall felles: trangen til å gå mot strømmen.

Dette religionsdialogintervjuet ble først publisert i bladet Tørst 2/2015, en utgave med temaet «anerkjennelse». Tørst blir utgitt av Areopagos. Foto var ved Erlend Berge.

– Vi er vel litt rebeller innenfor hver våre sammenhenger. Men vi må huske at de som grunnla religionene våre, faktisk også var rebeller som ikke bare aksepterte alt, men i stedet stilte spørsmål ved alt.

Oppslag fra bladet Tørst 2/2015

Oppslag fra bladet Tørst 2/2015

Det sier Sumeet Singh, sikhen som i 2012 brettet ut kjærlighetsjakten sin på TV, til Stian Kilde Aarebrot, prest og leder for nettverket Substans. Overfor dem sitter Didrik Søderlind, ateist og rådgiver i Human-Etisk Forbund. Tidligere i år ga han ut boken Presten og ateisten sammen med Aarebrot, der de to samtaler om tro og livssyn.

« Read the rest of this entry »

Fagseminar om tegneseriens fortellervirkemidler med Sigbjørn Lilleeng

11. november 2015 § Legg igjen en kommentar

Tegneserieside fra Apefjes 3

Tegneserieside fra Apefjes 3

23. november arrangerer foreningen Leser søker bok et fagseminar om dramaturgien i tegneserier og bildebøker. Der er jeg er invitert til å lede en samtale med serietegner Sigbjørn Lilleeng. Samtalen skal dreie seg om Apefjes, den populære ungdomsbokserien med tegneserie-prosa-hybrider skrevet av Tor Erling «Ærlig» Naas og tegnet av Lilleeng. Samtalen skal særlig dreie seg om den visuelle fortellerteknikken i tegneseriene, og virkemidlene Lilleeng bruker. Noen stikkord er synsvinkler, sidekomposisjon, bildeoverganger og fargebruk. Jeg vil nok også prøve å trekke en og annen parallell til typiske mangavirkemidler, bare fordi jeg har vanskelig for å la være. I tillegg blir det selvsagt også interessant å diskutere samspillet mellom prosatekst og tegneserie.

Andre deltagere på seminaret er den aktuelle belgiske serieskaperen Dominique Goblet, Jens K. Styve, Mari Kanstad Johnsen, Anneli Furmark, Anna Fiske, Eivor Vindenes m.fl.

Leser søker bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang til gode leseopplevelser. Det gjør de blant annet ved å støtte produksjon og utgivelse av bøker med enklere tekst, større skrift, enkelt innhold, blindeskrift mm. Selv jobber jeg fra tid til annen som tegneseriekonsulent for Leser søker bok i dette arbeidet.

PS. Allerede samme kveld, på samme sted (og samme kanal?) holdes det et annet svært beslektet arrangement, Mangakveld, rettet mer mot serieskapere, siden arrangementet er en del av de faste tegnekveldene på Serieteket. Der vil serieskaper og mangaentusiast Øyvind Sørøy først fortelle litt om fortellertekniske særtrekk i manga, før deltagerne får i oppgave å tegne en egen mangaside.

«Sjarmen med tarmen»: De ukjente oppfølgerne

27. august 2015 § Legg igjen en kommentar

Sjarmen med tarmen

Sjarmen med tarmen

En av årets store sakprosabestselgere er Giulia Enders’ Sjarmen med tarmen. Hvis noen hadde sagt meg på forhånd at en fagbok om tarmen ville oppnå en slik interesse, ville jeg nok høflig rådet vedkommende til ikke å pantsette huset for Betsson med det aller første. Men, hei, der ser du hvor mye peil jeg har på forleggeri. Boka er trolig rettet mot det store lesersegmentet som er umettelige på den «siste kunnskapen» (les: trenden) om hvordan vi kan behandle kroppen vår så sunt og naturlig (sic) som mulig.

Det mange imidlertid ikke vet, er at forfatteren bak Sjarmen med tarmen har idémyldret om en rekke oppfølgere, som nå under planlegging – for å videreutvikle konseptet overfor andre og vilt varierende målgrupper. Her er de viktigste: « Read the rest of this entry »

Oversatt ny bok av Magnus Malm: «Som om Gud ikke finnes» – et nytt blikk på sekularisering

21. august 2015 § Legg igjen en kommentar

Som om Gud ikke finnes Magnus Malm omslag

Som om Gud ikke finnes av Magnus Malm

Den siste boka fra den svenske forfatteren Magnus Malm heter Som om Gud ikke finnes (utgitt på Vårt Land forlag) og er oversatt av undertegnede. Mange lesere i Norge er allerede kjent med Magnus Malms stemme, både fra hans tidligere bøker, taler i ulike kristne sammenhenger, retreater han har ledet eller tekster i f.eks. magasinet Strek. For disse vil det være mye kjent i denne boken, for eksempel hans klare innsikt om at den kristne troen ikke er noe rent «åndelig», men skal leves ut i virkelighetens verden, i spennet mellom sjelelige, relasjonelle, økonomiske, politiske og ideologiske vilkår. Malm har over 25 års erfaring fra ulike former for åndelig veiledning, ikke minst med å lede retreater, og denne erfaringen skinner alltid gjennom i Malms bøker som en dyp innsikt i sammenhengen mellom mennesker kropps-, sjels- og åndsliv. Enkelte har beskrevet Malm som teologisk konservativ, men politisk radikal, en kombinasjon som, utrolig nok, oppleves noe uvant i dagens Skandinavia (skjønt, i denne boken anstrenger Malm seg for å vise at «konservativ» og «liberal» er merkelapper som tilslører mer enn de åpenbarer). « Read the rest of this entry »

Oversatt ny bok av Tomas Sjödin: «Det er mye man ikke må»

24. april 2015 § Legg igjen en kommentar

Det er mye man ikke må sDen svenske forfatteren Tomas Sjödin kan i dag legge en ny bok til sin liste over norske utgivelser: hans nyeste Det er mye man ikke måDenne er også oversatt av undertegnede, i likhet med hans forrige Mens du hviler. Den nye boken har ikke ett enkelt tema, men består av 77 kortere tekster Sjödin opprinnelig har skrevet som fast spaltist for sin lokale avis Göteborgs-Posten. Det betyr at boka egner seg godt for å lese korte stykker nå og da, kanskje som en slags andaktsbok eller nattbordbok.

Forlaget skriver på omslaget:

Tomas Sjödins tekster tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige, men på underlig vis sitter man alltid igjen med opplevelsen av å ha fått ny livsvisdom, eller som en leser skrev: «En god spaltist beskriver noe man allerede visste, men ikke har tenkt på.» Kanskje er det nettopp derfor Tomas Sjödin er blitt en høyt verdsatt skribent. Det er mye man ikke må inneholder 77 refleksjoner hvor det særlig er tre temaer som går igjen: tiden, kjærligheten og troen. Sjödin protesterer mot prestasjonssamfunnet og alt- vi-må-rekke-før-vi-dør-jaget. Han beskriver kjærlighetens gode krav og viser hvordan troen leter seg inn i alle livets kriker og kroker og alltid er en del av det hele.

« Read the rest of this entry »

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 28 andre følgere