Kreativ tekstbruk i tegneserier
3. februar 2015 § Legg igjen en kommentar
Denne listen ble først publisert sammen med denne artikkelen i tidsskriftet Bokvennen 4/2014, et fabelaktig vakkert og interessant spesialnummer om tegneserier som er i salg fram til mars. Anbefales.
De etablerte konvensjonene for tekst i tegneserier er i stadig utvikling. Snakkeboblen er ikke mer enn omtrent 120 år gammel, og oppfattes i dag som en selvfølgelighet. Bare serieskaperens fantasi setter grenser for hvordan teksten kan presenteres visuelt for å fylle nye behov eller formidle nye konsepter. Her er et lite knippe eksempler på kreativ og gjennomtenkt tekstbruk:
Spirit © Will Eisner
Uttrykke stemning, tema eller stil – Spirit av Will Eisner
Eisner var en mester til å inkorporere titler og annen tekst i bildene sine på en visuell og effektfull måte. Å la tekst fremstå som fysiske objekter inni rutene knuser på et vis den tynne hinnen mellom illusjon og virkelighet, men samtidig forsterkes enheten mellom tekst og tegning. I tillegg kan historiens stemning, tema eller tone alluderes til på en effektfull måte, allerede fra første øyeblikk.
Lydord som bilderute – The Dark Knight Returns av Frank Miller
Batman © DC Comics
Miller revitaliserte og dekonstruerte superheltsjangeren på 80- og 90-tallet. Han dyrket en ekstremt kraftfull og svært stilisert estetikk. Når han her bruker omrisset av et lydord som bilderute, skyver han grensen for hvor stort et lydord kan være, til sitt absolutte maksimum.
© Lars Fiske, No Comprendo Press
Uttrykke rytme og tone – Herr Merz av Lars Fiske
I Lars Fiskes biografi Herr Merz om dadaisten Kurt Schwitters går tekst, tegning og tema opp i en høyere enhet. I den høyre ruten bruker Fiske bobledelenes bredde, avstand og sammenkobling til å formidle opplesningens rytme og uttrykk.
Pogo © Walt Kelly, Okefenokee Glee and Perloo
Typografi for å uttrykke talestil – Pogo av Walt Kelly:
Walt Kelly var en av etterkrigstidens store amerikanske stripetegnere og dessuten en ekstremt talentfull håndtekster. I serien hans Pogo snakker flere av karakterene med en skrifttype som passer deres personlighet: Den strenge og gammelmodige Deacon Mushrat snakker i gotiske bokstaver, mens sirkusdirektør P.T. Bridgeports snakkebobler minner om 1800-tallets typografisk overlessede sirkusplakater. (Se også mer om Pogo her.)
© Jason, Bladkompaniet
Trykt tekst for å uttrykke uforståelig tale – Vent litt … av Jason:
Vent litt … er blant Jasons viktigste tidlige utgivelser, en lengre historie med dialog etter en lang periode med kortere helt ordløse serier. Ved to ulike tilfeller lytter hovedpersonen Jon til karakterer som snakker med bobler breddfulle av trykt tekst som løper ut av boblekanten. På denne måten understrekes Jons introverte ensomhet og manglende interesse for det karakterene sier.
© Tor Ærlig, Egmont Serieforlaget
Lydord utenfor bildene – For døden er vi alle lik av Tor Ærlig:
I tegneserienovellen «For døden er vi alle lik» fra samleboken Jeg, Tor Ærlig er lydord plassert utenfor rutene, i en slags kryssklipping mellom bilde og lydord, i stedet for å opptre innenfor rutene. Slik kobles bilde og lyd på en diskré måte fra hverandre, og tegneren kan overraske leseren med hvilken lyd det var lydordet i virkeligheten skulle representere.
© Chris Ware, No Comprendo Press
Tekst som designelement – Jimmy Corrigan av Chris Ware:
I Jimmy Corrigan er teksten i mange tilfeller like mye et designelement som et fortellerelement – noen ganger mer. Noen av skrifttypene varierer med ulike epoker og bidrar til å holde styr på hopp i tid. Den overdrevne størrelsen og hyppigheten på fortellerstemmens forklaringer, tidsuttrykk og konjunksjoner som «så», «imens», «neste morgen» etc., er trolig en bevisst pastisj på eldre tegneserier.. De føyer seg inn den stilbevisste hyllesten av mediets lavkulturelle røtter som særlig dukker opp i bokens omslag. (Se også mer om Jimmy Corrigan her.)
Hans Ivar Stordals blogg 
Legg igjen en kommentar