Å anerkjenne det som er annerledes

13. november 2015 § Legg igjen en kommentar

En ting har ateisten, presten og sikhen i hvert fall felles: trangen til å gå mot strømmen.

Dette religionsdialogintervjuet ble først publisert i bladet Tørst 2/2015, en utgave med temaet «anerkjennelse». Tørst blir utgitt av Areopagos. Foto var ved Erlend Berge.

– Vi er vel litt rebeller innenfor hver våre sammenhenger. Men vi må huske at de som grunnla religionene våre, faktisk også var rebeller som ikke bare aksepterte alt, men i stedet stilte spørsmål ved alt.

Oppslag fra bladet Tørst 2/2015

Oppslag fra bladet Tørst 2/2015

Det sier Sumeet Singh, sikhen som i 2012 brettet ut kjærlighetsjakten sin på TV, til Stian Kilde Aarebrot, prest og leder for nettverket Substans. Overfor dem sitter Didrik Søderlind, ateist og rådgiver i Human-Etisk Forbund. Tidligere i år ga han ut boken Presten og ateisten sammen med Aarebrot, der de to samtaler om tro og livssyn.

GURUER OG PROTESTANTER. De tre skjeggete herrene møtes i sikhenes tempel – eller gurdwara – på Alna i Oslo, et stort, gulmalt trehus vegg i vegg med Hells Angels’ klubbhus. Inne henger plakater med sitater og tegninger av sikhenes guruer. Sikhenes hellige bok ligger på et alter forrest i salen. Den både omtales og behandles som en guru: Den tas ut hver morgen og pakkes inn hver kveld, og når den blir lest fra, står en person eller to og vifter den, som med gamle indiske konger.
– Det er et symbol på den høyeste respekt. Men det må ikke være en prest som bruker boken, det kan være vanlige menn eller kvinner. Det var veldig radikalt i India på den tiden sikhismen ble startet, forklarer Singh.
– Det likner jo på protestantismen, påpeker Søderlind, halvt henvendt til Aarebrot, som nikker.
– Og da er det jo interessant at sikhismen oppsto nesten samtidig, på 1500-tallet.

TURBAN. Samtalen vår skal dreie seg om anerkjennelse, og Søderlind vil ha rollen som «den litt kranglevorne ateisten»:
– Er det på tide å slå et slag for å ikke bli så anerkjent og akseptert, men tørre å skille seg ut? Problemet, med at alle skal gi hverandre ros og «koz og klemz», er at det blir mindre rom for å faktisk være annerledes. Det rommet trenger vi, sier Søderlind. Singh forteller at det er derfor han er med på å arrangere Turbandagen hvert år. Der er turbanen et symbol for ulike typer annerledeshet.
– Vi har en våt drøm om at Norge skal være verdens beste land å være annerledes i. Jeg ønsker virkelig at det skal gå an å anerkjenne andre, selv om de faktisk har tatt et helt motsatt valg enn deg selv.
– Ja, det er feil å tro at anerkjennelse er det samme som å akseptere alt og være enig i alt, påpeker Aarebrot, som mener frykten for å støte hverandre gjør samfunnet kjedeligere.
– Den store sosiale blunderen er å avbryte en samtale der alle samtykker, og si «det er jeg helt uenig i». Da har du ødelagt festen.

UTFORSKING. En mann kommer inn med et fat søte kaker, og Søderlind drar straks kjensel på dem: «Er det burfi?» Han har laget det selv en gang, på kokkekurs på krishna-senteret. Aarebrot gliser:
– Det er så fascinerende, at ateisten er religionseksperten her. Jeg måtte jo inn på Wikipedia og lese meg opp på sikhismen før jeg kom hit! ler han. Søderlind besøker gjerne religiøse sammenhenger.
– Der jeg jobbet før, holdt det å gå over veien til pinsemenigheten for å havne i en totalt fremmed og eksotisk verden, der naturlovene fungerer litt annerledes. Jeg skjønner ikke at folk kan la være å utforske sånne ting, sier han.

RISIKO. Singh mener at han tar en risiko, når han utforsker andres tro.
– Man må være ganske trygg for å tørre å åpne seg opp for det. Man kan jo få en åpenbaring som gjør at man setter troen sin litt på spill, sier han. Søderlind er enig, men for ham er det et poeng å bli påvirket.
– Jeg er en tjuv. Jeg vil lære det beste fra religionene rundt meg. Både er jeg opptatt av idéhistorie, men jeg har også hatt religiøse opplevelser jeg vil finne ut hva er.
– Når du sier det beste fra andre religioner, da mener du det du mener er det beste? spør Aarebrot.
–Ja, så klart, det er jo mitt privilegium som ikketroende, å være en sånn motbydelig postmodernist, ler Søderlind. For Aarebrot er det nesten motsatt.
– Jeg tviler mest når jeg holder meg for lenge i menigheten, jeg kan bli litt desillusjonert av alle de rare meningene folk har.
Presten opplever at troen blir styrket når han blir utfordret av ateister eller annerledes troende. I menigheten han vokste opp i, var man forsiktig med å stille spørsmål og «gruble for mye». På kristendomsstudiene ble spørsmålene hans sett på som en ressurs for å dykke dypere.
– For meg som var litt på vei bort fra troen, gjorde de kritiske spørsmålene at jeg begynte å tro sterkere. For andre var det omvendt, forteller Aarebrot.
– Hvor viktig er det å få anerkjennelse for livssynet deres?
Ateisten er «vanvittig opptatt av livssyn», det er både jobb og hobby for han.
– Men på den andre siden er jo livssynet mitt ganske traust, så det er ikke noe jeg er spesielt stolt av.
Sikhen blir trigget av at det eksisterer så mange fordommer.
– Når jeg opplever at folk ser ned på religiøse, eller tenker at det er noe de ikke har fått med seg, da får jeg behov for å sette dem på plass eller få anerkjennelse.
Presten nikker og peker på tatoveringene på underarmene.
– Det er litt derfor jeg har disse. Det er de ikkekristne som oftest forteller meg at kristne ikke kan se sånn ut.

ANERKJENT AV GUD. Men det er bare få uker siden noen kristne Facebook-venner beskyldte ham for blasfemi, etter å ha stilt noen provoserende spørsmål.
– Da betyr det ekstremt mye å stå fast i troen på at jeg er elsket av Gud, og at uansett hva jeg finner på, står den ultimate far der med åpne armer, sier Aarebrot.
For Singh er det ikke slik.
– Sikhismen ser jo ikke på Gud som noe eksternt. Gud er inni oss. Det er derfor det er så viktig å koble fra det ytre og anerkjenne seg selv. I møtet med andre blir man kjent med seg selv, og i møtet med seg selv møter man Gud. Men vi tar oss nesten aldri tid til virkelig å møte oss selv.
Søderlind kan ha overskridende opplevelser, for eksempel når han trener kickboksing, men også mer mystiske opplevelser av det slaget han bare kan beskrive som «enhet med Altet». Men han har innsett at en gud ikke kan være en del av ligningen.
– Jeg er jo virkelig ateist, jeg tror ikke på noe du ikke kan se i et reagensrør.

SPRÅKET SKILLER. Aarebrot og Søderlind har vært venner lenge og snakket mye om tro og tvil. Aarebrot opplever at språket skiller dem mer enn innholdet.
– Når Didrik [Søderlind] for eksempel snakker om å møte andre mennesker eller dyr, er det jo tett opptil Sumeet [Singh] sin tro, men også min, for Jesus sier også at Gud bor i mennesker. Og Didrik kan snakke om kosmos til han blir våt i øya, det likner også på min Gud. Men når jeg begynner å bruke de teologiske ordene, kan han ikke følge meg lenger. Likevel tror jeg av og til at vi er nærmere hverandre enn det høres ut som.
Søderlind er bare delvis enig:
– Det er sant at religiøse og ateister har mer til felles enn begge liker å innrømme. Samtidig er det genuine forskjeller, for eksempel at jeg er helt overbevist om at det ikke er noe liv etter døden. Men jeg skjønner ikke at det skal være noe å krangle om.
Ifølge Singh har religionsfrihet vært et av de viktigste poengene ved sikhismen fra begynnelsen.
– Selv i skriften vår er det ikke bare tekster av sikher, men også av hinduer og muslimer. Sikhismen er ikke misjonerende, men sier heller: «Det du er, vær det fullstendig.» Det Guru Nanak sto opp mot, var hvordan hinduer og muslimer levde i praksis, hvordan religionene ble utøvd, ikke islam eller hinduismen som sådan.

MENNESKELIGHET. Singh mener at å anerkjenne hverandre er det eneste som vil skape harmoni. Han tror at alle religioner i bunn og grunn handler om godhet, inkludert humanetikk.
– Jeg kan lett anerkjenne dem når jeg ser at de er gode mennesker. Kanskje jeg er feig, men jeg vil ikke si at min tro er riktigere enn andres tro.
Søderlind tror ikke religion handler om godhet, men om menneskelighet.
– Religioner er akkurat så gode og kjipe som folk er, de har stort potensiale både for ondskap og undertrykkelse, og for godhet.
For Aarebrots del har mye endret seg siden oppvekstens skråsikkerhet om at alle andre religioner tok feil, ja, «kanskje til og med var demoniske». Han ser en felles søken bak ulik religiøsitet.
– Mennesket vil aldri strekke til. Vi vil alltid trenge nåde, og det finnes ideer om en nådig Gud i andre religioner også. Når det er sagt, så spiller Jesus en veldig sentral rolle i troen min, så jeg kan ikke si at jeg tror alle religioner er like bra. Jeg tror jo at Jesus forsonte oss med Gud, da han døde på korset.
– Du tror til og med at jeg kommer til himmelen, du er litt soft der? sier Søderlind spøkefullt.
– Jeg tror iallfall det var den ultimate forsonende handlingen. Men jeg tror det strekker seg lenger enn bare til de som har tatt imot, sier Aarebrot.
– Jeg føler at jeg alltid klarer å finne noe religionene har felles, sier Singh. – Noen har én tradisjon, og noen har en annen tradisjon – ja vel, men begge har iallfall en tradisjon.

DIDRIK SØDERLIND (44)
• rådgiver i Human-Etisk Forbund
• redaktør for Tidsskriftet Humanist
• initiativtager til Kjettersk Kjeller
• journalist og forfatter av bl.a. Kristen-Norge. En oppdagelsesreise (2010) og Presten og ateisten (2015)

SUMEET SINGH (31)
• siviløkonom og rådgiver i Telenor
• profilert i reality-tvprogrammet Lovesikh (2012)
• grunnlegger og leder av Unge Sikher og Turbandagen
• medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

STIAN KILDE AAREBROT (39)
• prest
• grunnlegger av praksisnettverket Substans, som nå er en del av Areopagos
• forfatter av bl.a. Verdens sterkeste pappa (2010) og Presten og ateisten (2015)

Tagged: , , , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

What’s this?

You are currently reading Å anerkjenne det som er annerledes at Hans Ivar Stordals blogg.

meta

%d bloggers like this: