Eventyrplattformere del 2: Flashback
7. mai 2012 § Legg igjen en kommentar
- Jeg følger opp innlegget om eventyrspill og fortsetter på den (korte) lista over kule eventyrplattformere jeg har spilt i det siste:
Cutscene fra Flashback.
2. Flashback av franske Paul Cuisset (Delphin Software 1992) er en virkelig spillklassiker som mange har vært borti. Det ble opprinnelig lansert til Amiga, og ble deretter portet til både DOS, Mac, Sega Mega Drive og Super Nintendo, for å nevne noen. Det er faktisk det bestselgende franske spillet til dags dato. Det er ofte kalt en oppfølger til Another World, men er i virkeligheten helt uten annen forbindelse enn utgiverselskapet og utviklere som hadde samarbeidet tidligere. Spillet foregår i 2142, og setter deg i rollen som Conrad B. Hart, en agent for «The Galaxia Bureau of Investigation». Etter en kort filmatisk introsekvens (som er av helt rå kvalitet anno 1992) finner du deg selv uten hukommelse på en slags jungelplanet. Etter som historien skrider fram, oppdager du mer og mer av historien som ligger bak, nemlig at du har oppdaget en skjult invasjon av Jorden, utført av aliens som forkledd som mennesker har inntatt fremtredende posisjoner i regjering og statsapparat. Ditt mål er derfor å komme deg tilbake til sivilisasjonen og redde Jorden.
Bevegelsene i Flashback ser fortsatt bra ut.
Spillet har mange likhetstrekk med Prince of Persia fra 1989: Spilleren beveger seg i en 2D-verden som er delt opp i enkeltskjermer, og må hoppe, løpe, krype, rulle, klatre og skyte for å komme seg gjennom de til dels intrikate levelene. Det mest imponerende i 1992 var definitivt bevegelsene, som i likhet med PoP er laget ved hjelp av en (egenutviklet) rotoskopteknikk. Bevegelsene ser veldig virkelighetstro ut, og spilleren må også forholde seg til realistiske begrensninger som at man ikke kan ramle ned for høyt, eller at man ikke kan avbryte f.eks. et hopp eller en rulle midt i. Men selv om bevegelsene fortsatt ser gode ut, synes jeg i ettertid at det er gameplay og leveldesign som først og fremst gjorde spillet så godt. I tillegg til at omgivelsene ser veldig kule og levende ut, får spillet også gradvis flere og flere elementer som kombinert byr på ganske spennende utfordringer. Etter en til dels frustrerende vanskelig åpning, får man etter hvert et oppladbart skjold (så man ikke dør av én kule), man kan plukke opp steiner og kaste dem, man må tjene penger og løse oppdrag for å få visse ting, og det feteste gameplay-elementet av alle er en «teleporteringsmaskin» med fjernkontroll. Mottakerapparatet kan legges eller kastes hvor som helst, og etterpå kan man teleportere seg til mottakeren ved hjelp av fjernkontrollen, og dermed omgå for høye fall, komme tilbake ut gjennom nå stengte dører, rømme fra for vanskelige fiender osv. Dette byr på mange intrikate utfordringer som Portal-utviklerne definitivt må ha hatt i bakhodet.
På Flashback for iPhone er det mulig å save når som helst.
Jeg spilte spillet på iPhone, og i likhet med Another World var dette en delvis frustrerende opplevelse. Spillet er til tider veldig vanskelig, ikke minst slåssingen mot stadig flere fiender, og i mange partier slåss man definitivt mot de litt klønete kontrollene på en berøringsskjerm. Likevel ville jeg nok ikke vært foruten iPhone-versjonen, som tross alt har én meget vesentlig fordel over det originale spillet: Man kan save hvor som helst, og ikke bare på visse utvalgte punkter. Bare dette alene gjorde at jeg orket å spille meg gjennom spillet, for jeg har i likhet med mange andre mistet mye tålmodighet med høye vanskelighetsgrader med årene – ikke minst med tanke på den mer begrensede tiden.
Hvis du er sugen på annerledes spillopplevelser, kan du også sjekke dette gamle innlegget om noen nyskapende flashspill.
Hans Ivar Stordals blogg 
Legg igjen en kommentar