«Sjarmen med tarmen»: De ukjente oppfølgerne

27. august 2015 § Legg igjen en kommentar

Sjarmen med tarmen

Sjarmen med tarmen

En av årets store sakprosabestselgere er Giulia Enders’ Sjarmen med tarmen. Hvis noen hadde sagt meg på forhånd at en fagbok om tarmen ville oppnå en slik interesse, ville jeg nok høflig rådet vedkommende til ikke å pantsette huset for Betsson med det aller første. Men, hei, der ser du hvor mye peil jeg har på forleggeri. Boka er trolig rettet mot det store lesersegmentet som er umettelige på den «siste kunnskapen» (les: trenden) om hvordan vi kan behandle kroppen vår så sunt og naturlig (sic) som mulig.

Det mange imidlertid ikke vet, er at forfatteren bak Sjarmen med tarmen har idémyldret om en rekke oppfølgere, som nå under planlegging – for å videreutvikle konseptet overfor andre og vilt varierende målgrupper. Her er de viktigste: « Read the rest of this entry »

Advertisements

Norsktegnet manga – hvordan kan det gjøres?

2. mai 2013 § 8 kommentarer

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Hva betyr det å tegne «norsk manga»? Det er et spørsmål jeg lenge har hatt lyst til å dele noen tanker om. Etter foredraget mitt på Seriefest i helga som var, møtte jeg en 6.-klassing som hadde som sin store lidenskap å tegne manga. Ved flere anledninger tidligere har også ungdommer tatt kontakt med meg for å vise meg egne mangaserier, eller skisser til serier, som de arbeider på. Også andre som holder tegneseriekurs eller arrangerer tegneseriekonkurranser melder om et økende tilfang av tydelig mangainspirerte serier. Det har fått meg til å tenke: Kan det finnes norsktegnet manga? Og i så fall, hva skulle dette begrepet bety? Spørsmålet har vært stilt før. Blant annet publiserte Øyvind Holen i 2010 denne bloggposten (jeg mistenker at den var skrevet lenge før), om et knippe serier fra Skandinavia og USA som åpenbart har latt seg inspirere av manga (jeg var faktisk redaktør for @Large, og Holen har helt rett i at den ikke var noe mesterverk).

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Hvis man ser bort fra at ordet manga gjerne brukes om tegneserier fra Japan, og heller tenker oss at det betyr tegneserier av en viss type, stil eller tradisjon – hva skal da til for å tegne «norsk manga»? Hvilke trekk fra manga er fruktbare å låne? « Read the rest of this entry »

Stadig flere kvalitetstegneserier på norsk: NTFs kanon seks år senere

16. november 2012 § 1 kommentar

I 2006 tok styret i Norsk Tegneserieforum (som jeg var med i) initiativet til en kåring av verdens 25 beste tegneserier som ikke var oversatt til norsk (se bildet til venstre eller i tekstform nederst)l. Jeg hadde ikke ventet den gangen at drøyt seks år senere ville hele ti av titlene være utgitt på norsk.

Per i dag er altså disse ti utgitt: 1. Palestine (Palestina) og 3. Buddha på Gyldendal, 2. Jimmy Corrigan og 4. Epileptic (Epileptisk) på No Comprendo Press, 5. Blankets (Tepper), 8. Blacksad og 18. The Tale of One Bad Rat (Eventyret om den slemme rotta) på Egmont Serieforlaget, 22. Pyongyang på Aschehoug og nå altså både 24. Skyttergravskrigen og 25. The Push Man and Other Stories (Kikkeren) på Minuskel Forlag. I tillegg til en lang, lang rekke andre gode tegneserier, så klart. « Read the rest of this entry »

Tomas Sjödin om å skrive personlig

10. mai 2012 § 6 kommentarer

Tomas Sjödin (t.v.) i samtale med forlagsredaktør Arne Christian Konradsen. Foto av Luther Forlag.

I går var jeg så heldig å bli invitert med på et «forfattermøte» arrangert av Luther Forlag, som jeg innimellom har gjort oppdrag for. Møtet var med den svenske forfatteren, foredragsholderen og pinsepastoren  Tomas Sjödin, som for meg var et nytt bekjentskap. Han beskrives av enkelte som en slags «Sveriges Per Arne Dahl», trolig fordi han i stor grad tar for seg livets «store teamer» på en måte mange kan kjenne seg igjen i. Mange av bøkene hans, hvorav fem finnes på norsk, har tatt utgangspunkt i hans eget liv med to multihandikappede barn, og om hva dette har gjort med ham og lært ham. Etter møtet i går gleder jeg meg til å begynne å gjøre meg kjent med forfatterskapet hans. « Read the rest of this entry »

Endelig innkjøpsordning for norske tegneserier

31. januar 2012 § 1 kommentar

Utdrag fra tegneserien mange norske serieskapere i sin tid samarbeidet om og overleverte daværende kulturminister Giske

Det har vært en ganske lang vei å gå, men for en kort tid tilbake ble det endelig klart at vi fra i 2012 får en egen innkjøpsordning for norske tegneserier, tilsvarende dem som finnes for skjønnlitteratur, faglitteratur, oversatt litteratur, barne- og ungdomslitteratur osv.

Siden 1990 har det eksistert en egen prosjektstøtteordning som har fordelt en tildelt støtte mellom forlag og serieskaper, og siden 2002 har det også ligget inne en fast kvote på tre tegneserieutgivelser blant de norske skjønnlitterære bøkene som hvert år blir kjøpt inn av Kulturrådet. Den nye ordningen øremerker 2 millioner kroner til innkjøp av inntil 15 tegneseriebøker, og oppretter i tillegg et eget fagutvalg for tegneserier, ledet av Eivor Vindenes (med fortid fra både Jippi, Schibsted og Egmont Serieforlaget, bl.a. som redaktør for Jason.) « Read the rest of this entry »

Book Depository: Bedre enn Amazon, eller like ille?

15. februar 2011 § 7 kommentarer

Jeg oppdaget for en stund siden nettbokhandelen Book Depository, og er blitt ganske imponert over den. Jeg har ikke tall på hvor mange bøker jeg har kjøpt fra Amazon gjennom årenes løp (ikke slik at vi snakker om et ufattelig stort tall, jeg har bare ikke oversikt), men det har vært med en stadig sterkere bismak. For det første vet jeg at stadig flere uavhengige bokhandlere har gått dunken i årevis, særlig stilt overfor konkurransen fra de store bokhadelkjedene. Men i de siste årene sliter til og med de store kjedene, kanskje særlig med konkurransen fra Amazon, og svarer med et stadig dårligere og mer bestselger-orientert tilbud, noe som sikkert er dømt til å dytte dem enda lenger ut mot kanten. Dessuten har Amazon fått et stadig dårligere rykte blant alle i bokbransjen (kanskje unntatt den lille promillen med suksessrike self-publishers) for å presse priser, utestenge forlag som nekter å innrette seg etter kravene deres og generelt oppføre seg som klassens bølle fordi de er så soleklart størst.

Book Depository

Book Depository, mitt nye førstevalg … tror jeg.

Så tilbake til Book Depository: Jeg har altså tatt en kikk på nettstedet (har ikke kjøpt noe enda), og til å begynne er jeg blitt litt begeistret. Noen av de viktige forskjellene på Book Depository og Amazon er blant annet:

  • Alle priser er inkludert frakt, noe som oftest gir lavere pris ved kjøpt av én eller noen få bøker.
  • Bøkene sendes enkeltvis.
  • Book Depository selger bare bøker, det er ikke et gigantisk digitalt kjøpesenter.
  • Et uttalt mål om bredde og tilgjengelighet, som blant annet gir seg utslag i at de stadig trykker opp mange utilgjengelige bøker på sitt eget imprint, Dodo, samt linker til bruktboksiden AbeBooks.com når titler er umulige å oppdrive.
  • Enklere og mer brukervennlig kjøpsopplevelse (litt subjektivt, men det synes iallfall både jeg og denne testen.)
  • De støtter litt uavhengig forskning og noen gode formål, selv om jeg ikke helt kan gå god for hvor mye dette i virkeligheten monner.
  • For ikke å glemme: Prisene er, så langt jeg selv har sett, som oftest lavere enn på Amazon.

Men det siste punktet har jeg et litt ambivalent forhold til: Som forbruker er jeg selvsagt ute etter lave priser, og betaler nødig mer enn nødvendig. Ja, jeg skal faktisk innrømme at jeg svært, svært sjelden går inn i en norsk bokhandel og kjøper en ny norsk bok til fullpris. Men: Det er allikevel en forskjell for meg på det å kjøpe en paperbackutgave av en bestselger til lavest mulig pris (en pris forlaget selv har satt lavt), og på det at f.eks Amazon, verdens største bokhandelkjede, skal presse fortjenestemarginene overfor forlagene til en slik grad at alle taper på det, unntatt forbrukerne (i første omgang) og Amazon selv, som uansett tjener mer penger på å selge smykker og elektronikk. Sistnevnte, at en aktør som har en slags kvasi-monopol-status nærmest kan diktere forlag å selge med tap, liker jeg ekstremt dårlig. Det er nemlig sånt som til syvende og sist vil gå ut over bredden i bokmarkedet. Og det er jeg opptatt av.

Jeg skal slett ikke skryte av å være så «sær» i bokveien, men jeg vet iallfall godt at mange av bøkene i hylla mi er av sorten som enten er gått ut av trykk eller har ligget og balansert på fortjeneste-knivseggen helt fra begynnelsen. Og slike bøker, der jeg vet at forlagene har tatt en sjanse og har et genuint ønske om å gjøre tilgjengelig en bok eller et stoffområde de vet er smalt, det er jeg opptatt av å støtte. Og nettopp derfor er jeg litt ambivalent til dette med å alltid kjøpe billigst. Det er jo åpenbart at jo mindre penger jeg gir fra meg, jo mindre penger (i snitt) sitter forlaget igjen med. Og uansett hvor viktig forhandlerleddet er, så blir det ingen bokutgivelser uten forlag. Iallfall ingen bra bøker.

Så hva skal jeg gjøre? Noen andre som har tanker eller nye perspektiver på dette? Jeg ønsker nemlig virkelig å gjøre det beste for alle parter her, men synes det er vanskelig å orientere seg.

Book depository live

Se en live presentasjon av hvilke bøker som kjøpes hvor i verden.

Et lite apropos: En fiffig gimmick er forresten Book Depository Live, der man kan se live hvilke bøker som blir kjøpt over hele verden, og kanskje få seg et lite tips?

Workshop om japansk populærkultur ved UiO

8. februar 2011 § 2 kommentarer

Den 18.–20.mars er jeg så privilegert å få delta som én av foredragsholderne på en workshop om japansk populærkultur på Universitetet i Oslo, IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk).

The Girl who Leapt Through Time

På workshopen vises også filmen The Girl who Leapt Through Time

De gjeveste foreleserne på workshopen er nok japanske Tatsumi Takayuki (litteraturprofessor fra Keiô University) og Kotani Mari (science fiction-kritiker), samt amerikanske Sharon Kinsella. Av norske forelesere er blant annet Reiko Abe Auestad, Guri Hanem, Anne Thelle (forfatter av den eneste norske boken om anime) og Magne Tørring (oversetter av Krabbeskipet, Elskede Sputnik og Death Note-serien, mm).

Jeg har jo ikke så mye å fare med i dette selskapet, akademisk sett, men skal snakke om et tema jeg har litt erfaring fra, «Catering to the otakus – Translating and publishing manga in Norway». Jeg kommer til å bruke erfaringene mine som redaktør for manga på Egmont Serieforlaget, og hvilke utfordringer vi som forlag sto overfor ved å utgi et nisjeprodukt som skulle treffe en bestemt subkultur, men som også skulle være tilgjengelig for massemarkedet.

Andre ting som skjer i løpet av helgen er åpning av en utstilling av japanske tresnitt-trykk (ukiyo-e, «bilder fra den flytende verden»), visning av animefilmen The Girl who Leapt Through Time og et cosplay-event på butikken Outland. Arrangementet har visst litt begrenset plasskapasitet, men er du interessert, så ta bare kontakt for mer detaljer.

EDIT: I siste liten er visstnok både Anne Thelle og filmvisningen avlyst.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with forlag at Hans Ivar Stordals blogg.