Hans Ivar Stordals blogg

Mine Bibelfortellinger kom ut på Luther forlag i høst. Copyright © Luther forlag.

I våres ble jeg bibeloversetter. Jepp, Bibelen 2011 er så 2011. Derfor satte jeg i gang å oversette min egen Bibelen 2012, eller som den egentlig heter, Mine Bibelfortellinger. Det er en forholdsvis tradisjonell barnebibel for aldersgruppen 4–7 år, som først og fremst fokuserer på de mest kjente historiene. I tillegg til selve oversettelsen gjorde jeg også satsen (altså å sette teksten inn på sidene i InDesign, lage typografiske maler og tilpasse tekstflyten til bildene etc.).

Selve tekstene var engelske parafraser, men i arbeidet med oversettelsen syntes jeg ikke det var tilstrekkelig å forholde meg til de engelske tekstene. Det finnes en etablert tradisjon for å oversette Bibelen til norsk, med navn, uttrykk og begreper som har vært brukt i hundrevis av år, og jeg følte det var relevant å ta aktivt stilling til det norske bibelspråket underveis. Oversettelsen ga meg derfor en god grunn til å lese Bibelen 2011 litt nøyere enn jeg ellers ville gjort, siden det ofte var interessant å skjele til valgene som er tatt der. Men for all del, det står uansett lite om både kjøtt og jomfruer i en barnebibel.

Bibelen er viktig for meg. Jeg vokste opp i en kristen familie der disse historiene hørte til det selvfølgelige repertoaret. Siden har troen min utviklet seg med alderen, sammen med forholdet mitt til Bibelen. Hver gang jeg forstår noe nytt, får jeg også nye spørsmål. Mye som tidligere virket vanskelig, er nå forståelig, men mange spørsmål som tidligere var enkle å svare på, synes jeg nå er mer kompliserte. Særlig har jeg fått mer respekt for hvor ulike Bibelens bøker er – at de er skrevet i ulike sjangere, i ulike situasjoner, med forskjellige formål og til forskjellige mottakere. For meg er det å lese alle Bibelens bøker med samme øyne ikke å ta Bibelen på alvor. Likevel opplever jeg at Bibelen er en levende bok, som  ofte leser meg mer enn jeg leser den.

Når jeg nå har fått egne barn, og selv vil introdusere Bibelen for dem, er jeg stadig blitt oppmerksom på problemstillinger å ta stilling til: Hvilke ord forstår barna mine, og hvilke må jeg forklare? Hvor mye informasjon og bakgrunnskunnskap er egentlig nødvendig for å oppleve det sentrale dramaet i historiene? Trenger historiene, eller har de alle i seg, en avsluttende mening eller moral? I tillegg har jeg merket at det å snakke om Bibelen og troen med barn er en utrolig nyttig erfaring: Det jeg ikke klarer å forklare barna mine, iallfall når de er nådd en viss alder, er det ikke helt sikkert at jeg virkelig tror eller forstår selv.

Er krybbe en slags seng? © Luther forlag

I arbeidet med oversettelsen er det særlig to prinsipper jeg prøvde å legge til grunn, i samråd med redaktøren: For det første at bibelhistoriene ikke først og fremst skal forklares eller tolkes, men få lov til å stå på egne ben, slik at barna kan møte fortellingene som de er, i stedet for en bestemt teologisk tolkning. Og for det andre at bibelspråket, som alle andre tekster, bør oppdateres for å forstås av mottakere i stadig nye tidsepoker og kontekster.

På hebraisk sier barn «abba» til fedrene sine. Da synes jeg «pappa» er bedre enn «far» eller «fader». © Luther forlag

Jeg kan fortsatt huske da det for første gang gikk opp for meg at en krybbe ikke er en barneseng, men noe dyrene spiser fra. Mange har også gått rundt i den tro at «samaritan» betyr en snill og god person. og når Jesus sier «Fader vår» i den forrige bibeloversettelsen, vet du kanskje at han bruker det samme dagligdagse ordet som barn roper til pappaene sine på hebraisk? Det finnes massevis av tilsvarende eksempler på ord som har stivnet i en egen bibelsfære, og som krever at bibeloversettere oppdaterer, nettopp for å bevare meningen, tonen eller smaken av det opprinnelige innholdet.

Men det er mulig jeg blir litt revet med her: Dette var jo en barnebibel, tross alt, og det er ikke sikkert at disse tankene har fått de helt store konsekvensene i den ferdige teksten. Det får noen andre avgjøre.

Tagged: bibelen, bokdesign, litteratur, oversettelse, religion, sjangere, teologi, typografi