Innledninger om anime på Kristiansand Barnefilmfestival

22. april 2015 § Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2015-04-22 06.30.39I går åpnet den årlige Barnefilmfestivalen i Kristiansand for attende gang, og jeg hadde fått oppgaven å holde en liten innledning til visningene av to av filmene, samt å gi mulighet for spørsmål fra salen etter filmen. Det er en festival jeg har fått med meg noen filmer fra hvert år de siste årene, deriblant Studio Ghibli’s Prinsesse Kaguya i fjor. I år viste de også to animefilmer fra Japan, og det var altså disse jeg ble bedt om å innlede til. Jeg har alltid likt å prøve å gi videre den entusiasmen jeg føler for noe (hva som helst, egentlig), og synes det er morsomt å prøve å finne ut hvordan jeg kan gjøre dette best mulig for det gitte publikummet, enten det (som i går) er 3.- og 4.-klassinger, videregående-elever eller voksne folk.

giovannisislandAnimefilmene på årets program var Hayao Miyazakis Oscar-vinnende klassiker Chihiro og Heksene fra 2001 (premiere på den nye, norske dubben, som gjør at barn endelig kan ha fullt utbytte av den) og det nye krigsdramaet Giovanni’s Island av Mizuho Nishikubo og Studio 4°C. Jeg håper å komme tilbake til å skrive mer om sistnevnte om ikke så lenge, stay tuned (men ikke sitt tiltaksløs foran skjermen og vent).

Fortellingen om prinsesse Kaguya: Stor film om liten jente

28. november 2014 § 1 kommentar

Denne filmanmeldelsen sto først på trykk i Vårt Land 27.10.2014.

Fortellingen om prinsesse KaguyaHvis noen kan filmatisere et mer enn tusen år gammelt japansk eventyr om en overjordisk prinsesse som blir født i en bambus, må det være japanske Studio Ghibli. Fortellingen om prinsesse Kaguya er det bejublede animasjonsstudioets nyeste film på norske kinoer, og er en kunstnerisk maktdemonstrasjon fra en av Japans fremste og eldste animatører.

Menneskelige detaljer
En eldre, barnløs bambuskutter finner en dag en jentebaby inni et lysende bambustre. Hun er ikke mer enn en tomme stor, men fullt utviklet og i flotte klær. Han tar henne med hjem til kona, der hun vokser til en vanlig baby for øynene på dem. Den lille jenta vokser med forbausende fart og en overnaturlig lærenemhet, suger til seg ethvert inntrykk fra menneskenes verden. Hun blir raskt en yndling blant barna som morer seg i de frodige, landlige omgivelsene, og det er umulig å ikke falle pladask for den rene og skjære menneskeligheten som stråler fra de kjærlig observerte detaljene i disse oppvekstskildringene.

« Read the rest of this entry »

Foredrag om Hayao Miyazaki på Arendal bibliotek

16. oktober 2013 § 2 kommentarer

MangaplakatI morgen, torsdag 17. oktober er jeg invitert til å holde foredrag om Studio Ghibli og Hayao Miyazaki på Arendal bibliotek, som del av deres animerelaterte helaftens arrangement Natt på biblioteket med Studio Ghibli. Forrige gang jeg holdt foredrag som del av et arrangement på Arendal bibliotek, var det møtt fram en stor gjeng med interesserte, deriblant en betydelig gruppe cosplayere som konkurrerte, og arrangørene var veldig fornøyde med interessen og mottakelsen arrangementet fikk, både i og utenfor målgruppen.

Fasaden på bruktmangabutikken Mandarake i Shibuya i Tokyo.

Fasaden på bruktmangabutikken Mandarake i Shibuya i Tokyo.

I skrivende stund (ikke publiserende) sitter jeg på flyet hjem fra Japan etter en veldig innholdsrik, men intens uke som medreiseleder for en folkehøgskoleklasse. Siden andre oppdrag krevde omtrent all tilgjengelig arbeidskapasitet frem til avreisen, har jeg brukt ledige øyeblikk til å forberede foredraget mens jeg har vært i Japan. Det har – som ventet – vært en god match: Turen vår inkluderte jo blant annet et besøk på det særegne og fantasifulle Studio Ghibli Museum ved Mitaka/Kichijoji utenfor Tokyo, samt et par besøk i otaku-butikken Mandarake i Shibuya, der jeg fikk med meg noen bra Ghibli-relaterte bøker av typen The Art of – en om filmen Nausicaä og en om tv-serien Conan – Boy from the Future som Miyazaki regisserte før han begynte å regissere helaftens filmer og senere stiftet Studio Ghibli. I tillegg til disse relaterte tingene var det også et visst historisk og eksotisk (japanofilt?) sus over det å sitte bak i hagen til ryokanet vårt og skrive på foredragsnotater mens store karper svømte rundt i den sildrende dammen foran meg.

De som kommer på foredraget på torsdag, kan forvente å lære mer om historien bak Studio Ghibli og Miyazakis filmografi,  samt hva som er særegent for Ghiblis filmer. Jeg vil også prøve meg på en liten sammenliknende studie av temaer som går igjen i flere av filmene (noe jeg også overfladisk var inne på her), og slik forsøke å sammenfatte den viktigste grunnfilosofien som kommer til uttrykk.

I arbeidet med foredraget har jeg også hatt utbytte av bøkene Studio Ghibli – the films of Hayao Miyazaki and Isao Takahata (2009) av Colin Odell & Michelle Le Blanc og Anime – from Akira to Princess Mononoke (2000) av Susan J. Napier.

Møte på valmueåsen: Miyazakis koselige studentopprør

23. november 2012 § 4 kommentarer

For den som er interessert, er det en fryd å se filmens skildring av 60-tallets Japan, en periode som er preget av økonomiske oppgangstider, opptrapping til OL i Tokyo og en bratt overgang fra «det gamle» til «det nye».

I dag er det norsk premiere på Møte på valmueåsen (From Up on Poppy Hill, eller Kokuriko-zaka kara), den nyeste filmen fra Studio Ghibli. Filmen er regissert av Goro Miyazaki, etter manus av pappa Hayao (Litt av en mann å leve i skyggen av, forresten. Stakkars Goro, snakk om å hoppe etter Dæhlie.) For den jevne Studio Ghibli-fan her til lands, kan fort vekk denne filmen komme til å treffe litt utenfor blinken, uten at det egentlig sier noe om filmens kvalitet. For det første har den en helt og holdent realistisk, historisk setting, noe som har vært sjeldent hos Ghibli Miyazaki. I tone og målgruppe kommer den kanskje nærmest tenåringsdramaet Whisper of the Heart, den kanskje smaleste og sobreste Ghiblifilmen som er utgitt på norsk. For det andre kan tematikken og deler av plottet fort få de under 10–12 til å falle av lasset, selv om den romantiske delen av historien sikkert treffer blink hos jentene. Men når dette er sagt (jeg er tross alt ingen Excel-elskende markedskonsulent), så er filmen en fornøyelig, rørende og medrivende liten perle på sitt vis, og den nostalgiske og harmoniske Ghibli-følelsen er høyst til stede.

« Read the rest of this entry »

Anime på kino i Oslo denne uken: Møte på Valmueåsen og A Letter to Momo

20. november 2012 § 3 kommentarer

Det hender en sjelden gang at jeg savner å bo i Oslo, eventuelt bare litt nærmere. For eksempel når det settes opp spennende, nye animefilmer på kino. Stort sett er jeg fornøyd med at både Internett og postgang er like raskt på Birkeland som i Oslo, for jeg kjøper uansett lite anime i fysiske butikker. Men det er noe eget med det store kinolerretet …

Den første visningen er av Møte på Valmueåsen (From Up on Poppy Hill, eller Kokuriko-zaka kara), den nyeste filmen fra Studio Ghibli, regissert av Goro Miyazaki, etter manus av pappa Hayao. Filmen vises på Cinemateket onsdag 21/11 kl 18, som en førpremiere. Filmen vises til og med gratis, men visstnok må man melde seg på via e-post, mer info hos Mangapolis. Jeg så den på dvd her om dagen, og likte den i grunn veldig godt, selv om den nok treffer litt smalere enn mange andre Ghibli-filmer, med en eldre målgruppe og en historisk, realistisk setting. Jeg skal jommen prøve å få skrevet ned litt om den snart.

Den neste filmen vises på Oslo Internasjonale Filmfestival, en årlig favoritt fra tiden i Oslo. Årets animefilm er A Letter to Momo (Momo e no tegami) fra regissør Hiroyuki Okiura. Dette er filmen han har jobbet med siden han regisserte Jin-Roh (tilfeldigvis filmen jeg skal innlede til på Fredrikstad bibliotek i morgen kveld, mer om den i en senere bloggpost) i 1999. Filmen handler om jenta Momo, som etter farens dødsfall flytter til en stille øy sammen med moren. Men faren etterlot henne et brev, og etter at Momo ankommer øya, begynner mystiske ting å skje – ting som visstnok har en sammenheng med brevet. Denne filmen har jeg ikke sett, men den ser ut til å ha mer enn én ting felles med klassikeren Min nabo Totoro. Filmen vises på Cinemateket lørdag 24/11 kl 15 og søn 25/11 kl 17.45.

 

Stadig flere kvalitetstegneserier på norsk: NTFs kanon seks år senere

16. november 2012 § 1 kommentar

I 2006 tok styret i Norsk Tegneserieforum (som jeg var med i) initiativet til en kåring av verdens 25 beste tegneserier som ikke var oversatt til norsk (se bildet til venstre eller i tekstform nederst)l. Jeg hadde ikke ventet den gangen at drøyt seks år senere ville hele ti av titlene være utgitt på norsk.

Per i dag er altså disse ti utgitt: 1. Palestine (Palestina) og 3. Buddha på Gyldendal, 2. Jimmy Corrigan og 4. Epileptic (Epileptisk) på No Comprendo Press, 5. Blankets (Tepper), 8. Blacksad og 18. The Tale of One Bad Rat (Eventyret om den slemme rotta) på Egmont Serieforlaget, 22. Pyongyang på Aschehoug og nå altså både 24. Skyttergravskrigen og 25. The Push Man and Other Stories (Kikkeren) på Minuskel Forlag. I tillegg til en lang, lang rekke andre gode tegneserier, så klart. « Read the rest of this entry »

Arriettas hemmelige verden og Hayao Miyazakis favorittemaer

11. desember 2011 § 1 kommentar

Arrietta

For ikke så lenge siden fikk jeg sett den nye Studio Ghibli-filmen Arriettas hemmelige verden. Filmen er regissert av Hiromasa Yonebayashi, men har manus og «screenplay» av Hayao Miyazaki (basert på Mary Nortons kjente barnebøker om Lånerne), og kan derfor med en viss velvilje kalles en Miyazaki-film. Selv om den kanskje ikke er blant hans topp tre-filmer for min del, så tilfredsstiller den enkelt alle  forventninger jeg har til en Studio Ghibli-film.

Først og fremst, så klart, er forventningen om at filmen skal være morsom, fascinerende, vakker, levende, forførende og engasjerende – check på alt sammen. Vel så interessant er forventningen om at Miyazaki skal inkludere favoritt-teamene sine. Og også her var det ganske full pott (med et gapende hull på flyvescener, som var nesten fraværende, men så er dette tross alt ikke Miyazakis egen historie heller). Den fantasirike regissøren har nemlig noen favorittelementer han kommer tilbake til igjen og igjen, som en slags grunntone som sniker seg inn i alle verkene hans. Og jeg må understreke at jeg ikke mener det som kritikk å liste dem opp slik: Disse elementene er jo blant de viktigste grunnene til at Miyazakis filmer treffer oss så godt, og vi elsker ham for dem. Ikke sant?

1. Sterk jente i hovedrollen: Arrietta er en låner som vokser opp med moren og faren sin, og filmen begynner idet hun skal gå igjennom sitt «overgangsrituale» til de voksnes verden, nemlig å gå på låning for første gang. Det viser seg imidlertid at Arrietta ved flere anledninger tar andre valg enn foreldrene har prøvd å prente inn i henne at lånere skal, noe som til dels får store konsekvenser for familien. Men også disse konsekvensene får frem Arriettas sterke personlighet og handlekraftighet. Disse karaktertrekkene deler hun helt klart med Prinsesse Nausicaä fra Nasuicaä, Satsuki fra Min Nabo Totoro, Kiki fra Kikis Budservice og San fra Prinsesse Mononoke.

2. En annen verden i/ved siden av vår egen: Gutten Shô (Johs) kommer til sin tante på landet for å få hvile ut og komme seg fra sykdommen sin, og må belage seg på en svært kjedelig sommer tilbrakt stort sett i sengen. Men ikke før har han kommet inn i hagen foran huset, før han får øye på noe som minner om en liten jente, bare snaue ti centimeter høy, som gjemmer seg bak et blad i gresset og smetter inn i en busk. Før filmen er omme har seeren, men også delvis Shô, blitt bedre kjent med en fantastisk verden som praktisk talt eksisterer inne i vår egen. Litt på samme måte som Mei og Satsuki kan se støvalvene, Totoro og kattebussen i Min nabo Totoro, Sheeta og Pazu finner den flyvende verdenen i Laputa og Chihiro havner i åndenes badehus i Chihiro og heksene (samt kattekontoret i Katteprinsen, men den er teknisk sett ikke noen Miyazaki-film).

3. En hovedperson som har en spesielt god kommunikasjon med (store) vesener andre finner truende: Arrietta er ikke redd for katten, slik de andre lånerne er, og slik en på hennes størrelse burde være. I stedet har hun en slags ordløs kommunikasjon med katten, og på et tidspunkt hjelper den henne også på eget initiativ. For ikke å snakke om at det jo er Arrietta som innleder et slags tillitsforhold til gutten Shô (Johs). Disse forholdene har klare paralleller i både Nausicaä (Nausicaäs forhold til både ohmuene og krigerguden), Laputa (Sheeta og Pazus forhold til vokteren), Prinsesse Mononoke (Ashitaka og  Sans forhold til både ulveguden, villsvinguden og skogguden) og Chihiro og heksene (Chihiro som hjelper både den stinkende elveguden og Haku/dragen).

Boblere:

  • Landlig , rustikt, idyllisk miljø med et slags tidløst gammeldags europeisk preg.
  • Hovedperson som er veldig opptatt av å studere blomster og planter.
  • En hovedperson som går mot strømmen og utfordrer etablerte normer i sitt miljø/sin gruppe.

Where Am I?

You are currently browsing entries tagged with hayao miyazaki at Hans Ivar Stordals blogg.