Wolf Children – det menneskelige i det umenneskelige

29. april 2013 § Legg igjen en kommentar

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Fabler, eventyr og fantasy-historier har det til felles at de, på sitt beste, benytter det uvirkelige til å si noe om virkeligheten, det umenneskelige til å si noe om mennesket, det fremmede til å si noe om det nære. Og at det kan fungere, er det ingen som helst tvil om, for hvordan ellers kan en film om to oppvoksende menneske-ulver uttrykke så mye gjenkjennelig om mennesker? Det gjør nemlig Wolf Children (jap. Ōkami Kodomo no Ame to Yuki), den nyeste helaftens animefilmen fra regissøren Mamoru Hosoda. Hosoda har tidligere regissert The Girl who Leapt Through Time og Summer Wars, begge store suksesser som har trukket store skarer til kinoene i hjemlandet. Så også med Wolf Children, som spilte inn 1,6 milliarder yen i løpet av fire uker på kino. Her i landet har filmen bare vært vist på Film fra Sør i 2012, der den vant både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen, samt på Seriefest i helga som var. Kommende vår og høst skal jeg i samarbeid med Film fra Sør presentere anime og manga for en rekke skoleklasser rundt i landet, med denne filmen som eksempel. « Read the rest of this entry »

24 fremtidsbilder i sekundet

15. april 2013 § 6 kommentarer

Dette oppslaget ble først publisert i Studentmagasinet IKON 4/2008, et nummer med temaet «Fremtiden». Kommenter gjerne hvis du har forslag til andre filmer som burde vært med på diagrammet, og hvor de skulle vært plassert.

Design: Astri Neema Nyen Foto: Filmweb (fra filmen Sunshine)

Design: Astri Neema Nyen Foto fra filmen Sunshine.

Fremtiden egner seg nok best på film. Eller verst, alt etter som.

 Kan vi lære noe om fremtiden ved å se på film? Neppe. Men du verden så gøy det er. IKON har samlet et lite knippe filmer som gir et bilde av fremtiden, og synset dem inn i et diagram som viser hva slags fremtidssyn det er snakk om. Selv synes vi det er spesielt interessant å merke seg følgende:

a) Det er veldig få filmer som er eksplisitt positive til fremtiden, her er det definitivt et marked … eventuelt absolutt ikke.
b) Jo mer dystopiske filmene blir, desto mer tipper de enten oppover eller nedover på totalitær-anarki-aksen. Det er uvisst om det sier mest om filmene, fremtiden eller synseren.

[Her på bloggen er filmene listet opp fra utopisk til dystopisk:]

« Read the rest of this entry »

Møte på valmueåsen: Miyazakis koselige studentopprør

23. november 2012 § 4 kommentarer

For den som er interessert, er det en fryd å se filmens skildring av 60-tallets Japan, en periode som er preget av økonomiske oppgangstider, opptrapping til OL i Tokyo og en bratt overgang fra «det gamle» til «det nye».

I dag er det norsk premiere på Møte på valmueåsen (From Up on Poppy Hill, eller Kokuriko-zaka kara), den nyeste filmen fra Studio Ghibli. Filmen er regissert av Goro Miyazaki, etter manus av pappa Hayao (Litt av en mann å leve i skyggen av, forresten. Stakkars Goro, snakk om å hoppe etter Dæhlie.) For den jevne Studio Ghibli-fan her til lands, kan fort vekk denne filmen komme til å treffe litt utenfor blinken, uten at det egentlig sier noe om filmens kvalitet. For det første har den en helt og holdent realistisk, historisk setting, noe som har vært sjeldent hos Ghibli Miyazaki. I tone og målgruppe kommer den kanskje nærmest tenåringsdramaet Whisper of the Heart, den kanskje smaleste og sobreste Ghiblifilmen som er utgitt på norsk. For det andre kan tematikken og deler av plottet fort få de under 10–12 til å falle av lasset, selv om den romantiske delen av historien sikkert treffer blink hos jentene. Men når dette er sagt (jeg er tross alt ingen Excel-elskende markedskonsulent), så er filmen en fornøyelig, rørende og medrivende liten perle på sitt vis, og den nostalgiske og harmoniske Ghibli-følelsen er høyst til stede.

« Read the rest of this entry »

Anime på kino i Oslo denne uken: Møte på Valmueåsen og A Letter to Momo

20. november 2012 § 3 kommentarer

Det hender en sjelden gang at jeg savner å bo i Oslo, eventuelt bare litt nærmere. For eksempel når det settes opp spennende, nye animefilmer på kino. Stort sett er jeg fornøyd med at både Internett og postgang er like raskt på Birkeland som i Oslo, for jeg kjøper uansett lite anime i fysiske butikker. Men det er noe eget med det store kinolerretet …

Den første visningen er av Møte på Valmueåsen (From Up on Poppy Hill, eller Kokuriko-zaka kara), den nyeste filmen fra Studio Ghibli, regissert av Goro Miyazaki, etter manus av pappa Hayao. Filmen vises på Cinemateket onsdag 21/11 kl 18, som en førpremiere. Filmen vises til og med gratis, men visstnok må man melde seg på via e-post, mer info hos Mangapolis. Jeg så den på dvd her om dagen, og likte den i grunn veldig godt, selv om den nok treffer litt smalere enn mange andre Ghibli-filmer, med en eldre målgruppe og en historisk, realistisk setting. Jeg skal jommen prøve å få skrevet ned litt om den snart.

Den neste filmen vises på Oslo Internasjonale Filmfestival, en årlig favoritt fra tiden i Oslo. Årets animefilm er A Letter to Momo (Momo e no tegami) fra regissør Hiroyuki Okiura. Dette er filmen han har jobbet med siden han regisserte Jin-Roh (tilfeldigvis filmen jeg skal innlede til på Fredrikstad bibliotek i morgen kveld, mer om den i en senere bloggpost) i 1999. Filmen handler om jenta Momo, som etter farens dødsfall flytter til en stille øy sammen med moren. Men faren etterlot henne et brev, og etter at Momo ankommer øya, begynner mystiske ting å skje – ting som visstnok har en sammenheng med brevet. Denne filmen har jeg ikke sett, men den ser ut til å ha mer enn én ting felles med klassikeren Min nabo Totoro. Filmen vises på Cinemateket lørdag 24/11 kl 15 og søn 25/11 kl 17.45.

 

Skyttergravskrigen av Tardi på norsk: Mareritt i svart-hvitt

15. november 2012 § 2 kommentarer

Tidligere i høst hadde jeg gleden av å få korrekturlese bobleteksten i den norske utgaven av den gruvekkende, men mesterlige historiske tegneserien Skyttergravskrigen (C’était la guerre des tranchées) av franske Jaques Tardi. Boken kommer ut på Minuskel Forlag i disse dager, og fyller med det et viktig hull i tegneserieutgivelsene her til lands (mer om det i neste bloggpost EDIT: link lagt til).

Skyttergravskrigen er ikke strengt tatt en dokumentar – karakterene og historiene deres er ikke hentet fra virkeligheten. Likevel er de kanskje nesten virkeligere enn virkeligheten, fordi hver enkelt karakter i boka representerer tusener på tusener som led tilsvarende skjebner i dette som kanskje var den mest meningsløse krigen noensinne.

« Read the rest of this entry »

Seth og den uimotståelige nostalgien – Livet er til å holde ut, tross alt

8. juni 2012 § Legg igjen en kommentar

LIvet er til å holde ut, tross alt av Seth, på norsk fra No Comprendo Press

I dag åpner tegneseriefestivalen OCX 2012, og en av gjestene jeg gleder meg mest til, er den kanadiske serieskaperen Seth. (Det vil si, jeg har alltid moderate forventninger til å se serieskapere live, men innimellom kan noen glimte til .) Jeg kjenner ikke Seths karriere inngående, selv om jeg vet at den blant annet består av illustrasjonsoppdrag for Penguin Books, New York Times og The New Yorker. Jeg har imidlertid lest hans mest kjente bok mange ganger, nemlig It’s A Good Life If You Don’t Weaken, en tittel som ble glimrende oversatt til Livet er til å holde ut, tross alt da No Comprendo Press ga den ut i fjor. « Read the rest of this entry »

The Walking Dead – zombietegneserien som ikke handler om zombier

7. juni 2012 § 3 kommentarer

The Walking Dead bind 1 – Til døden skiller oss ad (norsk utgave)

I disse dager, i tid for Oslo Comics Expo, lanseres første bind av den amerikanske tegneserien The Walking Dead på norsk, fra det opprinnelig svenske forlaget Apart Forlag. Jeg har oversatt boken, og har i prosessen rukket å bli ganske hekta på serien. Det er derfor på høy tid å introdusere den så vidt her på bloggen.

The Walking Dead ble påbegynt allerede i 2003, og har således rukket å gå lenge for et uavhengig publisert månedshefte. Så har den da også blitt en enorm suksess som stadig kaprer minst to-tre plasser på NY Times’ liste over de ti mestselgende tegneseriene der borte. For ikke å snakke om at serien nå har blitt en suksessrik TV-serie, et medium med (dessverre) langt større gjennomslagskraft enn tegneserier. Men hvordan har en tegneserie om zombier (for det er altså det det er – på et vis) klart å oppnå denne populariteten? « Read the rest of this entry »

Eventyrplattformere del 2: Flashback

7. mai 2012 § Legg igjen en kommentar

Jeg følger opp innlegget om eventyrspill og fortsetter på den (korte) lista over kule eventyrplattformere jeg har spilt i det siste:

Cutscene fra Flashback.

2. Flashback av franske Paul Cuisset (Delphin Software 1992) er en virkelig spillklassiker som mange har vært borti. Det ble opprinnelig lansert til Amiga, og ble deretter portet til både DOS, Mac, Sega Mega Drive og Super Nintendo, for å nevne noen. Det er faktisk det bestselgende franske spillet til dags dato. Det er ofte kalt en oppfølger til Another World, men er i virkeligheten helt uten annen forbindelse enn utgiverselskapet og utviklere som hadde samarbeidet tidligere. Spillet foregår i 2142, og setter deg i rollen som Conrad B. Hart, en agent for «The Galaxia Bureau of Investigation». Etter en kort filmatisk introsekvens (som er av helt rå kvalitet anno 1992) finner du deg selv uten hukommelse på en slags jungelplanet. Etter som historien skrider fram, oppdager du mer og mer av historien som ligger bak, nemlig at du har oppdaget en skjult invasjon av Jorden, utført av aliens som forkledd som mennesker har inntatt fremtredende posisjoner i regjering og statsapparat. Ditt mål er derfor å komme deg tilbake til sivilisasjonen og redde Jorden. « Read the rest of this entry »

Eventyrplattformere del 1: Another World

26. april 2012 § 3 kommentarer

Another World

Jeg kom på at det var naturlig å følge opp innlegget om pek-og-klikk-eventyrspill med noen innlegg om nye, gamle og nygamle eventyrplattformere. Det er nemlig den andre sjangeren jeg har vært ganske hekta på i det siste. Også her har det hjulpet at en del gamle klassikere plutselig er blitt tilgjengelige på iPhone – jeg vet godt at jeg ofrer en del kontrollfølelse og grafikkopplevelse i forhold til å spille på PC, men det veier tyngre at jeg faktisk får spilt spillene når jeg har litt tid til overs. Denne gangen deler jeg opp i flere innlegg for å få det litt fortere unna. Først ut:

Another World – 20th Anniversary Edition

1. Another World fra franske Delphine Software (1991), utviklet av Eric Chahi, er en spillklassiker som var ekstremt banebrytende på mange måter. Spillet ble opprinnelig utviklet for Amiga, og var omtrent samtidig med Prince of Persia når det gjaldt å bruke en nyskapende rotoskopteknikk for å gjengi naturtro bevegelser. I motsetning til Prince bruker Another World imidlertid vektorgrafikk, og ikke pixelgrafikk. Dette gjorde at spillet kunne levere fullskjerm-video som tok svært lite lagringsplass. Det var nemlig et av de første spillene som fortalte en filmatisk historie med bruk av cutscenes, samt benyttet seg av filmatiske grep under spillets gang. Det var også unikt at spillet klarte å fortelle en historie uten å bruke noen form for tekstdialog, og at det heller ikke hadde egne display for liv, energi, kart eller andre elementer på skjermen. « Read the rest of this entry »

Nye, gamle og ny-gamle adventurespill

23. april 2012 § 6 kommentarer

Space Quest II – Vohaul’s Revenge, min første adventurespill-favoritt

Helt fra jeg først ble introdusert for dataspill i barndommen, har jeg alltid hatt en forkjærlighet for adventurespill (eller eventyrspill). Disse spillene er bygget på en klar historie som skaperen vil fortelle, og for å komme videre i historien, må man snakke med mennesker, samle gjenstander og/eller løse en rekke små oppgaver og «puzzles». Som liten var det særlig de rike, ofte håndtegnede miljøene, gode karakterene og morsomme, sprø eller spennende historiene som fenget. For en småbarnsfar med et visst tidspress er det også positivt at en faktisk blir ferdig med disse spillene, i motsetning til mange andre slags spill. Det siste året har jeg (når tiden har tillatt det) derfor ridd på en liten bølge av gode, gammeldagse adventurespill.

Stadig flere spill av denne typen, både nye og gamle, har blitt tilgjengelig på iPhone.Dette gjør det for min del lettere å få tid til å spille (man har jo alltids fem minutter ledig her og der). Dessuten er dette en plattformtilpasning som gir mening – berøringsskjerm er jo perfekt for pek-og-klikk-spill, samt at selv den lille iPhone-skjermen har omtrent den samme grafikkoppløsningen som mange av de gamle spillene opererte med uansett. Men av og til er det også deilig å spille på en større skjerm, noe som gir en litt rikere opplevelse.

Her er et lite knippe adventurespill jeg har likt godt i det siste (og jeg nevner ikke Monkey Island-spillene, fordi de kjenner alle fra før): « Read the rest of this entry »

Where Am I?

You are currently browsing the Omtaler category at Hans Ivar Stordals blogg.