Vel gjennomført skriveverksted

20. august 2013 § Legg igjen en kommentar

I sommer holdt jeg for første gang et såkalt «Skriveverksted». Det var en spennende utfordring som fristet til gjentakelse – om ikke annet for å videreutvikle opplegget.

Utdrag fra presentasjonen

Utdrag fra presentasjonen

Det begynte med at jeg ble spurt i god tid på forhånd av arrangørene for den kristne festivalen Lys og salt 2013, og etter litt betenkningstid takket ja, med en tanke om at ja, ja, det er jo så lenge til, så jeg kan vel bare forberede det litt innimellom. Yeah, right.

Min største tvil på forhånd var definitivt spørsmålet «hvem i huleste er jeg til å skulle lære noen å skrive godt?» Jeg falt imidlertid mer til ro da jeg innså at jeg ikke lovte noen noe som helst. Jeg holdt et verksted. Ikke et kurs. Et verksted på gølvet. Og riktignok har jeg ikke skrevet all verdens selv, men jeg har til gjengjeld redigert mye tekst, og etter hvert opparbeidet meg en del synspunkter om hva som fungerer og ikke fungerer, og en del tanker om tekst. Så jeg fokuserte på dette. « Read the rest of this entry »

Presentasjoner i Slid.es – bye, bye, MS PowerPoint

12. juni 2013 § 1 kommentar

Slid.es er et spennende alternativ til Powerpoint.

Slid.es er et spennende alternativ til Powerpoint.

Alle som fra tid til annen må holde presentasjoner, enten til foredrag eller til møter på jobben,  på et tidspunkt ha ønsket å kaste Microsofts PowerPoint – eller enhver datmaskin som har det installert – i veggen. Det er for meg et enormt mysterium at et program som brukes av mange sansatte i mange bedrifter, og som skal utføre en i utgangspunktet ganske enkel oppgave, kan være så utrolig vrient å få til å fungere. Alle knoter jo?! Legg til at det er nesten umulig å få en presentasjon til å se noenlunde ok og ryddig ut uten å bruke latterlig mye tid på å finjustere maler og layout med de latterlige «designverktøyene», så har du et godt argument for at det er på høy tid at noen kom med et nytt alternativ.

La meg introdusere Slid.es (tidligere kjent som Rvl.io). Dette er et HTML- og javascript-basert presentasjonsverktøy på nett. Funksjonene er strippet ned til et minimum, med en enkel og ren og intuitiv design. 95 % av brukerne vil klare seg fint med de få, enkle designmalene som tilbys, og de resterende kan få fikle med HTML som de selv vil. En enkel introduksjon finner du her. « Read the rest of this entry »

Norsktegnet manga – hvordan kan det gjøres?

2. mai 2013 § 8 kommentarer

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Mangafigurene Flute og Norway. Av: mangaka-chan.deviantart.com

Hva betyr det å tegne «norsk manga»? Det er et spørsmål jeg lenge har hatt lyst til å dele noen tanker om. Etter foredraget mitt på Seriefest i helga som var, møtte jeg en 6.-klassing som hadde som sin store lidenskap å tegne manga. Ved flere anledninger tidligere har også ungdommer tatt kontakt med meg for å vise meg egne mangaserier, eller skisser til serier, som de arbeider på. Også andre som holder tegneseriekurs eller arrangerer tegneseriekonkurranser melder om et økende tilfang av tydelig mangainspirerte serier. Det har fått meg til å tenke: Kan det finnes norsktegnet manga? Og i så fall, hva skulle dette begrepet bety? Spørsmålet har vært stilt før. Blant annet publiserte Øyvind Holen i 2010 denne bloggposten (jeg mistenker at den var skrevet lenge før), om et knippe serier fra Skandinavia og USA som åpenbart har latt seg inspirere av manga (jeg var faktisk redaktør for @Large, og Holen har helt rett i at den ikke var noe mesterverk).

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Utdrag fra mangaserie jeg fikk tilsendt til gjennomsyn av to norske videregående-elever.

Hvis man ser bort fra at ordet manga gjerne brukes om tegneserier fra Japan, og heller tenker oss at det betyr tegneserier av en viss type, stil eller tradisjon – hva skal da til for å tegne «norsk manga»? Hvilke trekk fra manga er fruktbare å låne? « Read the rest of this entry »

Wolf Children – det menneskelige i det umenneskelige

29. april 2013 § Legg igjen en kommentar

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Den japanske plakaten for Wolf Children.

Fabler, eventyr og fantasy-historier har det til felles at de, på sitt beste, benytter det uvirkelige til å si noe om virkeligheten, det umenneskelige til å si noe om mennesket, det fremmede til å si noe om det nære. Og at det kan fungere, er det ingen som helst tvil om, for hvordan ellers kan en film om to oppvoksende menneske-ulver uttrykke så mye gjenkjennelig om mennesker? Det gjør nemlig Wolf Children (jap. Ōkami Kodomo no Ame to Yuki), den nyeste helaftens animefilmen fra regissøren Mamoru Hosoda. Hosoda har tidligere regissert The Girl who Leapt Through Time og Summer Wars, begge store suksesser som har trukket store skarer til kinoene i hjemlandet. Så også med Wolf Children, som spilte inn 1,6 milliarder yen i løpet av fire uker på kino. Her i landet har filmen bare vært vist på Film fra Sør i 2012, der den vant både hovedprisen Sølvspeilet og publikumsprisen, samt på Seriefest i helga som var. Kommende vår og høst skal jeg i samarbeid med Film fra Sør presentere anime og manga for en rekke skoleklasser rundt i landet, med denne filmen som eksempel. « Read the rest of this entry »

Foredrag om manga og anime på Seriefest

19. april 2013 § 4 kommentarer

seriefest-logoNeste helg avholdes Seriefest, en tegneseriefestival for barn og unge, for første gang på Serieteket i Oslo. Jeg har fått æren av en liten programpost, nemlig et foredrag lørdag 27/4 klokken 12 om manga og anime. Jeg regner med at mange av tilhørerne allerede har en viss kjennskap til disse mediene, siden foredraget er en slags innledning til visningen av animefilmen Wolf Children (2012). Imidlertid håper jeg at jeg kanskje kan tilføre noe ny kunnskap og nye perspektiver når jeg prøver å dykke litt ned i medienes historie, utvikling og særegenheter i forhold til sine vestlige motstykker. Seriefest har ellers et innholdsrikt program med gjester som Tor Ærlig, Sigbjørn Lilleng, Odd Henning Skyllingstad, Tore Strand Olsen og selvsagt Fru Serieteket selv, Berit Petersheim. « Read the rest of this entry »

The Walking Dead: Nominert til Sproingprisen og bladaktuell

19. april 2013 § 2 kommentarer

Første utgave av månedsbladet The Walking Dead kommer ut 6. mai 2013.

Første utgave av månedsbladet The Walking Dead kommer ut 6. mai 2013.

To små oppdateringer om zombietegneserien The Walking Dead, som jeg i fjor oversatte for Apart Forlag: Bok 1, Til døden skiller oss ad, er nylig blitt nominert til Sproingprisen, Norges gjeveste pris for tegneserier, i kategorien beste oversatte tegneserie i 2012. Jeg tror nok ikke jeg skal ta noe av æren for dette, men uansett er det gledelig med

I tillegg er serien nå også straks aktuell som månedsblad! Ja, du leste riktig. Det skulle ta sin tid, men den 6. mai kommer altså første utgave av månedsbladet The Walking Dead ut i bladhyllene i butikker og kiosker over hele landet, utgitt av min gamle arbeidsgiver Egmont Serieforlaget og distribuert gjennom BC. Hvert blad inneholder to amerikanske blader, altså snaut femti sider tegneserie, pluss en liten snutt med noe redaksjonelt stoff. Jeg håper mange nye lesere plukker det opp, inspirert av tv-serien, og samtidig at Egmont har tålmodighet til å satse iallfall et halvt års tid, til materialet i bladene kommer forbi det allerede publiserte materialet.

Jeg må også nevne at to andre utgivelser jeg så vidt har hatt de lange, tynne fingrene mine borti (språkvask) også er nominert til Sproingprisen i kategorien beste oversatte serie, nemlig Minuskel forlags Aya fra Yopougon og Skyttergravskrigen. Gratulerer så mye til Minuskel og oversetter Alexander Leborg!

24 fremtidsbilder i sekundet

15. april 2013 § 6 kommentarer

Dette oppslaget ble først publisert i Studentmagasinet IKON 4/2008, et nummer med temaet «Fremtiden». Kommenter gjerne hvis du har forslag til andre filmer som burde vært med på diagrammet, og hvor de skulle vært plassert.

Design: Astri Neema Nyen Foto: Filmweb (fra filmen Sunshine)

Design: Astri Neema Nyen Foto fra filmen Sunshine.

Fremtiden egner seg nok best på film. Eller verst, alt etter som.

 Kan vi lære noe om fremtiden ved å se på film? Neppe. Men du verden så gøy det er. IKON har samlet et lite knippe filmer som gir et bilde av fremtiden, og synset dem inn i et diagram som viser hva slags fremtidssyn det er snakk om. Selv synes vi det er spesielt interessant å merke seg følgende:

a) Det er veldig få filmer som er eksplisitt positive til fremtiden, her er det definitivt et marked … eventuelt absolutt ikke.
b) Jo mer dystopiske filmene blir, desto mer tipper de enten oppover eller nedover på totalitær-anarki-aksen. Det er uvisst om det sier mest om filmene, fremtiden eller synseren.

[Her på bloggen er filmene listet opp fra utopisk til dystopisk:]

« Read the rest of this entry »

Etisk forvaltning av oljefondet

8. mars 2013 § Legg igjen en kommentar

Dette gamle intervjuet om etisk forvaltning av oljefondet ble plutselig litt aktualisert i dag, i forbindelse med nyheten om at Statens pensjonsfond utland  trekker seg ut fra 23 palmeoljeselskaper. Den ble opprinnelig skrevet for avisen Vårt Land i 2006 til spalten Tro, etikk og eksistens, i etterkant av at fondet hadde trukket seg ut av selskaper som produserte bl.a. klasebomber. Henrik Syse sluttet som leder for NBIM i 2007.

Oljefondet er et av verdens største fond av sitt slag. Hvordan kan vi forvalte en slik enorm pengesum på en etisk måte?

Det har vært skrevet mye om at oljefondet har trukket seg ut av en håndfull «uetiske» selskaper. Men arbeidet for etisk forvaltning stanser ikke der.
På hvilke måter kommer etikk inn i Norges Banks forvaltning av oljefondet?
– For det første skal vi ta vare på verdier som er bygd opp over utrolig lang tid, og sikre dem for fremtidige generasjoner. Det er jo en etisk oppgave i seg selv, slår filosof Henrik Syse fast. Han har siden starten i september i fjor ledet Norges Banks eierskapsgruppe. De arbeider for å øve aktiv innflytelse i de over 3300 selskapene oljefondet er investert i, ved for eksempel å stemme på generalforsamlinger. Syse fortsetter:
– Det andre området der etikk kommer inn, er nært knyttet til vår langsiktige horisont: Når verdier skal forvaltes over lang tid, blir det veldig viktig hvordan det ser ut i alle de landene vi har investert i om fem, ti, femti og hundre år. Hvis noen graver ned miljøgifter som siver ut over tid, eller bryter med fundamentale menneskerettigheter, så kan det på lang sikt ødelegge et helt marked. Derfor ser vi at disse tingene vi kaller etiske spørsmål, som også inkluderer miljømessige spørsmål, veldig ofte sammenfaller med økonomiske hensyn for den som er langsiktig investor. Derfor er det også så viktig at vi utøver aktivt eierskap der vi er investert, forklarer Syse.

« Read the rest of this entry »

Omveien til lykke

15. februar 2013 § Legg igjen en kommentar

Det finnes tilsynelatende mange snarveier til lykke. Jeg tror jeg holder en knapp på omveiene.

[Dette er en tekst som opprinnelig sto på trykk i Studentmagasinet IKON #1–2007, premiereutgaven, der temaet var «lykke». At teksten er autentisk 2007-modell går tydelig frem av minidisk-referansen i første avsnitt.]

Her en kveld gikk jeg hjem fra t-banen. Batteriene i den ellers så trofaste minidisk-spilleren min var tomme, og jeg var derfor overlatt til den øredøvende stillheten og mine egne tanker. Da slo det meg at jeg gikk med en slags udefinerbar, vag følelse av uro, frykt og utilfredsstillelse. Jeg føler meg rimelig sikker på at det ikke er snakk om noen psykisk diagnose, men bare en ganske vanlig følelse jeg ofte ikke tar meg tid til å kjenne på. Nå hadde jeg tilfeldigvis tid.

Det ledet meg til å stille et spørsmål: «Hvis jeg ikke føler meg lykkelig når jeg går her, alene og stille for meg selv, og egentlig trenger musikk, jobb eller folk rundt for meg for å bedøve denne følelsen, er jeg dypest sett lykkelig i det hele tatt?»
Jeg vet egentlig ikke hva svaret er. Det er liten tvil om at vi mennesker trenger nærkontakt med andre mennesker for å føle oss lykkelige og tilfredse, men kan det hende at det finnes en slags plattform alt dette må stå på, en etasje lenger ned i behovspyramiden som må tilfredsstilles? « Read the rest of this entry »

Skjermbaserte tegneserier

14. februar 2013 § 2 kommentarer

Hva er forskjellen på en tegneserie på skjerm og en skjermbasert tegneserie? Det er et spørsmål grafisk design-stipendiaten og tegneserietegneren Fredrik Rysjedal har jobbet med i lang tid. Hans nyeste prosjekt [EDIT] Frozen Moments in Motion[/EDIT] er en slags videodagbok som dokumenterer forskningen og eksperimentene hans på feltet. Den er vel verdt en titt for den som er interessert i tegneserier og/eller digitale medier.

rysjedal

Kort fortalt deler Rysjedal skjermtegneseriene i to: tegneserier som er laget for trykk, men adaptert for skjerm, og tegneserier som opprinnelig er designet for skjermvisning. Sistnevnte kategori er altså på mange måter et nytt medium som preges av at mange av begrensningene fra papiret er borte. Det blir derfor opp til skaperen å velge hvilke begrensninger som skal videreføres (ruter? lydløst? ingen bevegelse?) og hvilke man eventuelt vil frigjøre seg fra. Kan en tegneserie ha animasjon? Skal rutene fortsatt være spredt ut over en flate, eller skal de oppta samme plass, som bilder i en film? Kan man legge inn alternative ruter gjennom handlingen? Kan man ha lyd? Og, ikke minst, hvordan skal man navigere? Dette er spørsmål som kan være viktig å besvare for i det hele tatt å kunne fortsette å kalle noe for tegneserier. Men kanskje vil ikke engang det være spesielt viktig i fremtiden?

Se for øvrig noen relaterte bloggposter fra tidligere: Fem lovende nettserier som ikke er striper og Tre nyskapende digitale tegneserier